We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Måleverktøy - obervasjonstest

6MWT - 6 minutter gangtest

Hva måles

Testen måler antall meter en person klarer å gå i løpet av 6 minutter. Dette er en submaksimal test av aerob kapasitet og utholdenhet, og et godt mål på generell fysisk form.

Type instrument

​Dette er en observasjonstest som er enkel å administrere, krever lite utstyr og kan gjennomføres innendørs. Resultatet registreres i antall meter. I tillegg registreres grad av assistanse ved hjelp av Functional Ambulation Categories (FAC), antall pauser og bruk av ganghjelpemidler.

Målgruppe/diagnose

Pasienter med redusert fysisk form, eller personer som ikke kan jogge eller løpe. Testen benyttes til screening, treningsveiledning og evaluering av gangdistanse. Den er validert for blant annet Huntington sykdom, hjerneskade, ryggmargsskade, Parkinsons sykdom, lungesykdommer, Alzheimers sykdom, multippel sklerose, osteoartritt, artritt og eldre personer.

Kort beskrivelse

Pasienten blir bedt om å gå rett fram så langt som mulig i løpet av 6 minutter. Total gangdistanse i meter registreres. Standardiserte instruksjoner og oppmuntring gis underveis.

Nødvendig utstyr

  • To kjegler
  • Tape
  • Pulsbelte/pulsmåler
  • Stoppeklokke
  • Joggesko eller fritidssko
  • Borg skala (RPE – Rate of Perceived Exertion)

To kjegler settes opp med minimum 15 meters avstand. Tilpasses lokalet, men må være lik ved gjentatte tester. Det markeres med tape for hver meter (to eller tre meter dersom lengre strekning brukes). Det bør være en stol tilgjengelig i tilfelle testpersonen trenger å sette seg. Ganghjelpemidler kan benyttes ved behov.

MID/MCID

For å kunne konkludere med klinisk relevant forbedring eller forverring må endringen være minst 50 meter (se måle-egenskaper nedenfor). Mindre endringer anses å ligge innenfor testens feilmargin. Lengre gangdistanse med samme eller lavere puls indikerer forbedret funksjonell kapasitet. Dersom gangdistansen er uendret, men pulsen lavere, kan dette også indikere forbedring. Endring i Borg skala bør tas med i vurderingen.

Merknader

Blodtrykksmedisiner, særlig betablokkere, kan påvirke pulsresponsen. Personer som bruker slike medisiner vil ofte ikke oppleve samme pulsøkning som andre (Xie et al., 2024).

Styrker

  • Funksjonell test
  • De aller fleste klarer å gjennomføre
  • Gode måleegenskaper (reliabilitet, validitet og endringssensitivitet)
  • Krever lite og rimelig utstyr
  • Kan gjennomføres både innendørs og utendørs
  • Krever lite forkunnskap
  • Enkel å forstå

Svakheter

  • Sier ikke noe om maksimalt oksygenopptak
  • Gir ikke informasjon om underliggende årsaker eller mekanismer for redusert kapasitet

Praktiske tips

  • Testpersonen bør ha på joggesko/fritidssko og komfortable klær
  • Manuell pulsmåling kan benyttes dersom pulsklokke ikke er tilgjengelig, men gir mindre presis måling
  • Testen bør gjennomføres med én person om gangen
  • Gjennomføring må være identisk ved gjentatte tester for samme person

Testen er blant annet benyttet i et stort forskningsprogram om muskel- og skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten (Protokoll 6 minutters gangtest.pdf).

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)

Testen er kostnadsfri og krever verken lisens, registrering eller kjøp av proprietært utstyr.

Aktuelle referanser for norsk oversettelse

Protokollen er fritt oversatt til norsk av FYSIOPRIM, basert på retningslinjer fra American Thoracic Society. Mer informasjon om testen og norsk prosedyre finnes i dokumentet Prosedyre – 6 minutters gangtest.

Testen er utviklet av

Guyatt, G.H. et al. (1985), og senere oppdatert av American Thoracic Society (senest 2022).

 

Hjern​​eslag

Standardfeilen (SEM: Standard Error of Measurement):

  • Kronisk hjerneslag: 12.4m (Eng et al., 2004)
  • Kronisk hjerneslag (utendørs) 11.9m (Wevers et al., 2011)
  • Hjerneslag (GPS) 18.1m (Wevers et al., 2011)
  • Kvinne med kronisk hjerneslag: 18.6m (Flansbjer et al., 2005)
  • Generelt: 11.9 – 23.2m (Machiavelli et al., 2020)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • Subakutt hjerneslag : 61m (60.96m)?
  • Kronisk hjerneslag: 43m (42.98m)
  • Kronisk ryggskade: 46m (45.72m)
  • Kronisk hjerneslag: 34.4m (Eng et al., 2004)
  • Kronisk hjerneslag: 36.6m (Flasbjer et al., 2005)
  • Subakott hjerneslag: 61.0m (Perera et al., 2006)

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

  • Subakutt hjerneslag - liten endring: 20m (20.12m)
  • Subakutt hjerneslag - betydelig endring: 50m (49.99)
  • Kronisk hjerneslag: 34.4m
  • Post-hjerneslag (2-6mnd), evne til gå 3 m med < maks assistanse, (Fulk 2018). (Fulk & He 2018):
    • når initial ganghastighet <0,40 m / s = 44 m17
    • når første ganghastighet ≥0,40 m / s = 71 m17

Reliabilitet​​​:

Test-retest reliabilitet: ICC - 0.98 (95%IC), (Eng et al., 2004, Flasberg et al., 2005, Fulk et al., 2oo8, Liu et al., 2008, Wever, et al., 2011 & Macchiavelli et al., 2020)

Interrate/intrarate reliability: ICC - 0.78 and 0.75 (Kosak & Smith 2005, Macchiavelli et al., 2020)

Kriterier/validitet (prediksjon​​/simutant):

  • Kronisk hjerneslag (Flasbjer et al., 2005)

Validitet: TUG:r=0.89
10 meters gangtest med behagelig ganghastighet: r=0.84
10 meters gangtest med rask ganghestighet: r=0.94
Trappeklatring: r=0.82
Trappenedstigning: r=0.80

  • Akutt hjerneslag (Kosak & Smith 2005)

Korrelasjon med
2 minutters gangtest: r=0.997
12 minutters gangtest: r=0.994

  • Kronisk hjerneslag (Wevers et al., 2011)

Validitet ved første test utendørs: GPS og målehjul: r=0.98, p<0.000
Ved andre test utendørs: GPS og målehjul: r=0.99, p<0.000

Resp​​ons:

Standarizes Respons Means (SRM): 1.52 (Kosak & Smith 2005).

Lungesykdommer

Minste målbare endring (MDC:Minimum Detectable Change): 54 m (Redelmeier et al., 1997)

Minste klinisk relevante endring (MICD:Minimal Clinically Important Difference): 54 m Resekaba et al,. 2009)

N​​ormati​​ve data:

  • Gjennomsnittlig gangavstand 380 m: range 160-660 m (Cassanova et al., 2007, & Szekely et al., 1997)
  • Avstand < 200 m = prediktiv for sykehusinnleggelse eller dødelighet

Criterion validity​​ (predictive/​​concurrent):

  • Manglende evne til å gå > 45: De beste prediktorene for uakseptabel postoperativ utfall og dødelighet (spesifisitet = 84%, sensitivitet = 82%) (szekely et al., 1997)

Tilstrekkelig korrelasjon m​ed lengde på s​​ykehusopphold:

  • Pre-kirurgisk 6MWT: r=0.32
  • Post-kirurgisk 6MWT: r=0.04

Res​​pons​​:

  • Demonstrerer betydelig nedgang hos personer med alvorlig luftveisobstruksjon (Cassanove et al., 2007)
  • Nedgang forverres med sykdommens alvorlighets

Parkinsons sykdom

Minste målbare endring (MDC: Mininum Detectable Change):

  • 82 m (Steffen & Senney 2008, Steffen et al., 2008, Yahr 1-4, median 2)

Reli​ab​​ility:

  • Test-retest: ICC = 0.95 - 0.96 (Steffen T, Seney 2008

Ryggmargskade

Standard Error of Measurement (SEM):

  • 16.5 m (vanHedle et al., 2005, Lam et al., 2008).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 45m (Lam et al., 2008).

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

  • Overall: 0.10 m/s
  • Slow: 0.11 m/s (Forrest et al., 2014)

Reliabilitet:

  • Inter/intra-rate: ICC – 0.99 (Scivoletto et al., 2011).
  • Inter-rate: r = 0.97 (vanHedel et al., 2005).

Alzheimer's sykdom

Standard Error of Measurement (SEM):

  • mild til moderat: 21.86 m
  • moderat alvorlig til alvorlig: 19.57 m (Ries et al., 2009).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 33.47 m (Ries et al., 2009).

Reliabilitet:

  • Test-retest: ICC = 0.98 – 0.99 (Ries et al., 2009).
  • Inter-rate: ICC = 0.98 – 0.99 (Tappen et al., 1997)
  • Intra-rate: ICC = 0.76 – 0.90 (Tappen et al., 1997)

Eldre voksne og eldreomsorg

Standard Error of Measurement (SEM):
Eldre med hjerneslag: (Perera et al., 2006).

  • styrke treningstest: 21m
  • intervensjonstest: 22m

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 58 m (Perera et al., 2006).

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

  • Eldre med hjerneslag: 50m (Perera et al., 2006)

Normativ endring:
Eldre hjemmeboende (Steffens et al., 2002)

​Age​Kvinne​Menn
​60-69​537.97m​572.11
​70-79​470.92m​526.99
​80-89​391.97​416.97

Reliabilitet:

  • Test-retest: r = 0.95 (Harada et al., 1999)
  • Test-retest: r = 0.95 (Stepehn et al., 2002)

Responsiveness (responsiv?):

  • Liten endring: 20 m
  • Signifikant endring: 50 (Perera et al., 2002).

Multippel sklerose (MS): mean Expaned Disability Status Scale (EDSS) = 3.5)

  • 88m or 20% change 10 (Learmonth et al., 2013)

Osteoartitt

Standard Error of Measurement (SEM):

  • 26.29 m (Kennedy et el., 2005)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 61.34 m ((Kennedy et el., 2005)

Reliabilitet:

  • Test-retest: ICC = 0.93 (Kennedy et el., 2005)

Hjerneskade

Reliabilitet

  • Test-retest: ICC=0.94 (Mossberg et al., 2003)
  • Test-retest: ICC=0.94 (VanLoo et al., 2004)

Huntingtons sykdom (HD: Huntington Disease)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • pre-manifest: 39.2 m1 (Quinn et al., 2013).
  • manifest: 86.6 m1
  • tidlig-fase: 56.6 m1
  • midt-stadie: 126.14 m1
  • senstadie: 70.7 m1

Reliabilitet
Test-retest pålitelighet

  • pre-manifest: ICC = 0.98 (Quinn et al., 2013).
  • manifest: ICC = 0.94
  • tidlig stadiet: ICC = 0.97
  • midt-stadiet: ICC = 0.86
  • sen-stadiet: ICC = 0.97

American Thoracic Society. (2002). ATS statement: Guidelines for the sixminute walk test. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 166(1), 111–117. 

 

Guyatt, G.H., Sullivan, M.J., et al. (1985). The 6-minute walk: a new measure of exercise capacity in patients with chronic heart fail. Can Med Assoc J. 15;132(8):919-23.ure. PMCID: PMC1345899, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3978515/. 

Xie F, Jiang Z, Zhu B, et al. 2024. The heart rate response to the 6-min walk test in atrial fibrillation patients with or without beta-blockers: Referring to patients with sinus rhythm. Ann Noninvasive Electrocardiol. 2024 Jul;29(4): e13128. DOI: 10.1111/anec.13128. 

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38872457/. 

Referanser for måleegenskaper: 
An, S. H., Kim, E. J., Yang, S. P., et al. (2025). Comparative reliability, concurrent and convergent validity, and predictive value of the sixminute walk test over 15 and 30m walkways in patients with subacute stroke. International Journal of Rehabilitation Research, 48(3). 

Bailo, G., Saibene, F. L., Bandini, V., et al. (2024). Characterization of walking in mild Parkinson’s disease: Reliability, validity and discriminant ability of the sixminute walk test instrumented with a single inertial sensor. Sensors, 24(2), 662. https://doi.org/10.3390/s24020662 

Busk, H., Holm, P. P., Skou, S. T., et al. (2023). Measurement properties of the sixminute walk test in patients with acute stroke. Physiotherapy Theory and Practice, 39(5), 1024–1032. https://doi.org/10.1080/09593985.2022.2030830 

Casanova, C., Cote, C. G., et al. (2007). The sixminute walking distance: Longterm followup in patients with COPD. European Respiratory Journal, 29, 535–540. https://doi.org/10.1183/09031936.00071506 

CaveroRedondo, I., SazLara, A., BizzozeroPeroni, B., et al., (2024). Accuracy of the sixminute walk test for assessing functional capacity in patients with heart failure with preserved ejection fraction and other chronic cardiac pathologies. Sports Medicine – Open, 10(1), Article 74. https://doi.org/10.1186/s40798024007406 

Cheng, D. K., Nelson, M., Brooks, D., & Salbach, N. M. (2020). Validation of strokespecific protocols for the 10meter walk test and sixminute walk test using 15 and 30meter walkways. Topics in Stroke Rehabilitation, 27(4), 251–261. https://doi.org/10.1080/10749357.2019.1691815 

Eng, J. J., Dawson, A. S., et al. (2004). Submaximal exercise in persons with stroke: Test–retest reliability and concurrent validity. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 85, 113–118. https://doi.org/10.1016/S00039993(03)004362 

Flansbjer, U. B., Holmback, A. M., et al. (2005). Reliability of gait performance tests in men and women with hemiparesis after stroke. Journal of Rehabilitation Medicine, 37, 75–82. https://doi.org/10.1080/16501970410017215 

Forrest, G. F., Hutchinson, K., et al. (2014). Are the 10meter and sixminute walk tests redundant in patients with spinal cord injury? PLoS ONE, 9(5), e94108. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0094108 

Fulk, G. D., & Echternach, J. L. (2008). Test–retest reliability and minimal detectable change of gait speed in individuals undergoing rehabilitation after stroke. Journal of Neurologic Physical Therapy, 32, 8–13. https://doi.org/10.1097/NPT.0b013e31816593c0 

Fulk, G. D., & He, Y. (2018). Minimal clinically important difference of the sixminute walk test in people with stroke. Journal of Neurologic Physical Therapy, 42(4), 235–240. https://doi.org/10.1097/NPT.0000000000000236 

Harada, N. D., Chiu, V., et al. (1999). Mobilityrelated function in older adults assessed with a sixminute walk test. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 80(7), 837–841. https://doi.org/10.1016/S00039993(99)902368 

Hansen, H., Beyer, N., Frølich, A., et al. (2018). Intra and interrater reproducibility of the sixminute walk test in severe COPD. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 13, 3447–3457. https://doi.org/10.2147/COPD.S174248 

Kennedy, D. M., Stratford, P. W., et al. (2005). Assessing stability and change of four performance measures following total hip and knee arthroplasty. BMC Musculoskeletal Disorders, 6, Article 3. https://doi.org/10.1186/1471247463 

Kosak, M., & Smith, T. (2005). Comparison of the 2, 6, and 12minute walk tests in patients with stroke. Journal of Rehabilitation Research and Development, 42(1), 103–107. https://doi.org/10.1682/JRRD.2003.11.0171 

Khan, M. S., Anker, S. D., Friede, T., et al. (2022). Minimal clinically important differences in sixminute walk test in patients with heart failure with reduced ejection fraction and iron deficiency. Journal of Cardiac Failure, 29(5). https://doi.org/10.1016/j.cardfail.2022.10.423 

Lam, T., Noonan, V. K., et al. (2008). A systematic review of functional ambulation outcome measures in spinal cord injury. Spinal Cord, 46(4), 246–254. https://doi.org/10.1038/sj.sc.3102134 

Learmonth, Y. C., Dlugonski, D., et al. (2013). Reliability, precision and clinically meaningful change of walking assessments in multiple sclerosis. Multiple Sclerosis, 19(13), 1784–1791. https://doi.org/10.1177/1352458513483890 

Liu, J., Drutz, C., Kumar, R., McVicar, L., Weinberger, R., Brooks, D., & MacKayLyons, M. (2008). Clinical measurement of walking endurance after stroke: Test–retest reliability of the sixminute walk test. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 89(6), 1281–1287. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2007.11.040 

Macchiavelli, A., Giffone, A., et al. (2020). Reliability of the sixminute walk test in individuals with stroke: A systematic review and metaanalysis. Neurological Sciences. https://doi.org/10.1007/s10072020048290 

MayoralMoreno, A., ChimpénLópez, C. A., & RodríguezSantos, L. (2026). Test–retest reliability of the sixminute walk test in Parkinson’s disease. Healthcare, 14, Article 18. https://doi.org/10.3390/healthcare14010018 

Meys, R., Janssen, S. M. J., Franssen, F. M. E., et al. (2023). Test–retest reliability and construct validity of the sixminute walk test in adults with asthma. Pulmonology, 29, 486–494. https://doi.org/10.1016/j.pulmoe.2022.10.011 

Myhre, P. L., Kleiven, Ø., Berge, K., et al., (2024). Changes in 6min walk test is an independent predictor of death in chronic heart failure with reduced ejection fraction. European Journal of Heart Failure, 26, 2608–2615. https://doi.org/10.1002/ejhf.3391 

Mossberg, K. A. (2003). Reliability of a timed walk test in persons with acquired brain injury. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation, 82(5), 385–390. https://doi.org/10.1097/01.PHM.0000052589.96202.BE 

Mossberg, K. A., & Fortini, E. (2012). Responsiveness and validity of the sixminute walk test in individuals with traumatic brain injury. Physical Therapy. 

Nguyen, D. T., Sauvage, C., Questienne, C., et al., (2025). Are the 6minute walk test and the 2minute walk test equivalent in acute and subacute stroke survivors in Belgium and Vietnam? A multicultural study. Journal of Rehabilitation Medicine, 57, jrm42665. https://doi.org/10.2340/jrm.v57.42665 

Perera, S., Mody, S. H., et al. (2006). Meaningful change and responsiveness in physical performance measures in older adults. Journal of the American Geriatrics Society, 54(5), 743–749. https://doi.org/10.1111/j.15325415.2006.00701.x 

Puhan, M. A., Mador, M. J., et al. (2008). Interpretation of treatment changes in sixminute walk distance in COPD. European Respiratory Journal, 32(3), 637–643. https://doi.org/10.1183/09031936.00140507 

Quinn L, Khalil H, Dawes H, et al. Reliability and minimal detectable change of physical performance measures in individuals with pre-manifest and manifest Huntington disease. Phys Ther. 2013;93(7):942-956. doi:10.2522/ptj.20130032 

Rasekaba, T., Lee, A. L., et al. (2009). The sixminute walk test: A useful metric for the cardiopulmonary patient. Internal Medicine Journal, 39(8), 495–501. https://doi.org/10.1111/j.14455994.2008.01880.x 

Redelmeier, D. A., Bayoumi, A. M., et al. (1997). Interpreting small differences in functional status: The sixminute walk test in chronic lung disease. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 155(4), 1278–1282. https://doi.org/10.1164/ajrccm.155.4.9105067 

Ries, J. D., Echternach, J. L., et al. (2009). Test–retest reliability and minimal detectable change of functional tests in Alzheimer’s disease. Physical Therapy, 89(6), 569–579. https://doi.org/10.2522/ptj.20080258 

Sandberg, A., Cider, Å., Jivegård, L., et al. (2019). Test–retest reliability and minimal detectable change of the sixminute walk test in intermittent claudication. Journal of Vascular Surgery. https://doi.org/10.1016/j.jvs.2019.02.056 

Scivoletto, G., Tamburella, F., et al. (2011). Validity and reliability of the 10meter walk test and the sixminute walk test in spinal cord injury. Spinal Cord, 49(6), 736–740. https://doi.org/10.1038/sc.2010.180 

Skjerbæk, A. G., Hvid, L. G., Boesen, F., TaulMadsen, L., Stenager, E., & Dalgas, U. (2025). Psychometric measurement properties and reference values of the sixspot step test, the sixminute walk test, the 25foot walk test, and the 12item Multiple Sclerosis Walking Scale in people with multiple sclerosis. Multiple Sclerosis and Related Disorders, 86, 105774. https://doi.org/10.1016/j.msard.2024.105774 

Sheraz, S., Ferraro, F. V., Razaq, A., et al. (2022). Clinically meaningful change in sixminute walk test following coronary artery bypass graft surgery. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(21), 14270. https://doi.org/10.3390/ijerph192114270 

Steffen, T. M., & Seney, M. (2008). Test–retest reliability and minimal detectable change of balance and ambulation tests in parkinsonism. Physical Therapy, 88(6), 733–746. https://doi.org/10.2522/ptj.20070214 

Steffen, T. M., Hacker, T. A., et al. (2002). Age and genderrelated test performance in communitydwelling older adults. Physical Therapy, 82(2), 128–137. https://doi.org/10.1093/ptj/82.2.128 

Szekely, L. A., Oelberg, D. A., et al. (1997). Preoperative predictors of operative morbidity and mortality in COPD. Chest, 111(3), 550–558. https://doi.org/10.1378/chest.111.3.550 

Tang, A., Eng, J. J., Rand, D., & Krassioukov, A. V. (2012). Clinically important difference in the 6minute walk test in people with chronic stroke. Journal of Neurologic Physical Therapy, 36(4), 219–229. https://doi.org/10.1097/NPT.0b013e318277056b 

van Hedel, H. J. A., Wirz, M., et al. (2005). Assessing walking ability in subjects with spinal cord injury. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 86(2), 190–196. https://doi.org/10.1016/j.apmr.2004.02.010 

van Hedel, H. J. A., Wirz, M., et al. (2006). Improving walking assessment in incomplete spinal cord injury: Responsiveness. Spinal Cord, 44(6), 352–356. https://doi.org/10.1038/sj.sc.3101853 

van Loo, M. A., Moseley, A. M., et al. (2004). Test–retest reliability of walking measures after traumatic brain injury. Brain Injury, 18(10), 1041–1048. https://doi.org/10.1080/02699050410001672314 

Wevers, L. E. G., Kwakkel, G., et al. (2011). Reproducibility and validity of the outdoor sixminute walk test using GPS in stroke. Journal of Rehabilitation Medicine, 43(11), 1027–1031. https://doi.org/10.2340/165019770881 

Last updated 6/29/2026