We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
MADRS

Montgomery Åsberg Depression Rating Scale

MADRS kan brukes til å kartlegge alvorlighetsgrad av depressive symptomer, til å følge utvikling over tid, til å vurdere effekt av behandling, og til å støtte kliniske vurderinger og beslutninger både på individ- og gruppenivå.

Hva måles

Psykisk helse – depresjonssymptomer og depresjonsdybde. Primær alvorlighetsgrad og endring ved depressiv lidelse.

Type instrument

Klinikeradministrert, observasjons- og intervjubasert skala. Semi‑strukturert intervju anbefales (SIGMA‑manual – se separat dokument).

Målgruppe/diagnose

Voksne med depressiv lidelse (unipolar eller bipolar), brukt både i spesialist- og primærhelsetjenesten. MADRS er også benyttet i en rekke studier ved somatisk sykdom (bl.a. hjertesykdom, hjerneslag og revmatiske sykdommer), samt hos eldre og geriatriske pasienter.

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt)

MADRS kan gjennomføres med kun spørreskjema og blyant.  Det kreves ingen formell opplæring for å administrere skalaen. Norsk brukerveiledning, skjema og tolkningsråd er gratis tilgjengelig via Helsebiblioteket.

Originalartikkel: Montgomery & Åsberg (1979). SIGMA strukturert intervjuguide krever tillatelse fra utgiver (Royal College of Psychiatrists).

Det foreligger så langt tilgjengelig informasjon viser, ingen lisens- eller registreringskrav for rutinemessig klinisk bruk i Norge. 

Alternativ versjon av MADRS

En selvrapporteringsversjon, MADRS‑S, ble utviklet av Svanborg og Åsberg i 1994.

MADRS‑S består av 9 spørsmål og kartlegger hvordan personen har hatt det de siste tre dagene. Punktene i MADRS‑S er

  • Humør
  • Uro
  • Søvn
  • Appetitt
  • Konsentrasjonsevne
  • Initiativ
  • Følelsesmessig engasjement
  • Pessimisme
  • Livslyst

Skalaen består av 10 ledd, som hver skåres fra 0–6 (total skår 0–60). Vurderingen gjelder symptomer siste uke (ofte siste tre dager i klinisk praksis i Norge).

MADRS består av følgende 10 spørsmål (items), vurdert gjennom klinisk intervju

  • Synlig tristhet
  • Rapportert tristhet
  • Indre spenning
  • Redusert søvn
  • Redusert appetitt
  • Konsentrasjonsvansker
  • Trettbarhet
  • Manglende evne til å føle
  • Pessimistiske tanker
  • Selvmordstanker

Bruksområder

  • Vurdering av alvorlighetsgrad (veiledende grenser: 0–6 ingen depresjon, 7–19 lett, 20–34 moderat, ≥35 alvorlig depresjon).
  • Oppfølging av symptomendring over tid og respons på behandling.
  • Intervjuet tar vanligvis 20–60 minutter å gjennomføre

Kort oppsummering basert på ulike studier

  • Målefeil: 1,0 - 2
  • MDC 4,9
  • MCID: 4,9 - 6

Standardfeil (SEM: Standard Error of Measurement)

  • Pasienter med hjernesvulst: SEM = 1,06 (Harris et al., 2024)
  • Japansk versjon (voksne med alvorlig depresjon, legemiddelstudie): SEM ikke rapportert direkte, beregnet fra MDC95 = 1,8 poeng (Hori et al., 2025)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change)

  • Japansk versjon, voksne med alvorlig depresjon (legemiddelstudie): MDC95 = 4,93 poeng (Hori et al., 2025)

Minste klinisk relevante endring (MCID: Minimal Clinically Important Difference)

  • voksne med alvorlig depresjon: MCID = 4,89–4,94 poeng (lege- og pasientankre)
  • Japansk versjon, (Hori et al., 2025): MCID = 6 (basert på 1 poeng CGI-S som anker) (Turkoz et al., 2020)

Reliabilitet

  • Serbisk versjon (voksne med unipolar MDD)
    • Intern konsistens:  Cronbach’s α = 0,93 (studie 1), α = 0,95 (studie 2)
    • Test–retest reliabilitet: ICC (total MADRS) = 0,93, (95 % CI: 0,88–0,96)
       (Vojvodić et al., 2020)
  • Subakutt og kronisk hjerneslag med depresjon (India):
    • Test–retest ICC = 0,98
    • Intern konsistens: Cronbach’s α = 0,99
    • Interrater-reliabilitet: ICC = 0,88
    • Intern konsistens (interrater): Cronbach’s α = 0,94 (Vyas et al., 2021)
  • Pasienter med hjernesvulst
    • Interrater-reliabilitet: ICC = 0,98 (95 % CI: 0,83–0,96)
    • Intern konsistens: Cronbach’s α = 0,80* (Harris et al., 2023)

*Opprinnelig verdi oppgitt som 0,08 – dette vurderes som en sannsynlig skrivefeil.

  • Innlagte voksne (18–65 år) med alvorlig depresjon
    • Intern konsistens: Cronbach’s α = 0,92
    • Omega = 0,92 (Seemüller et al., 2023)

Validitet

  • Serbisk versjon (unipolar MDD):
    • Konvergent validitet mot HAMD-17:
      • r = 0,866 (MADRS vs. HAMD sum)
      • r = 0,878 (HAMD vs. MADRS sum)
    • Item-korrelasjoner: r = 0,62–0,89  (Vojvodić et al., 2020)
  • Hjerneslag (subakutt og kronisk fase): Samtidig (konkurrent) validitet mot HDRS:  Spearman r = 0,62 (moderat–god korrelasjon). (Patel et al., 2021; Vyas et al., 2021).
  • Pasienter med hjernesvulst
    • Konvergent validitet
      • DASS-21 depresjon: r = 0,76, GAD-7: r = 0,65
    • Distress Thermometer: r = 0,50 (Harris et al., 2023).
  • Innlagte voksne med alvorlig depresjon
    • Konvergent validitet:
      • r = 0,59 (BDI)
      • r = 0,88 (HAMD) (Seemüller et al., 2023)

Diagnostisk validitet

  • Post-stroke depresjon (akutt, subakutt og kronisk)
    • Any depression
      • Sensitivitet = 0,85 (0,75–0,92)
      • Spesifisitet = 0,79 (0,73–0,84)
      • LR+ = 4,0 | LR– = 0,19
      • DOR = 21 (13–36)
    • Major depression:
      • Sensitivitet = 0,92 (0,79–0,97)
      • Spesifisitet = 0,83 (0,77–0,87)
      • DOR = 56 (16–200) (Liu et al., 2024)

Responsivitet

  • Japansk versjon, voksne med alvorlig depresjon
    • AUC (legeanker): 0,665–0,807
    • AUC (pasientanker): 0,58–0,74 (Hori et al., 2025)

MADRS er ikke et diagnostisk intervju, men et verktøy for vurdering av alvorlighetsgrad av depresjon, og bør suppleres med diagnostisk intervju (ICD/DSM).

Norsk brukerveiledning gir praktiske råd for vurdering av komplekse ledd, som for eksempel

  • skille mellom initiativløshet og energisvikt
  • tolkning av selvmordstanker

MADRS brukes i flere pakkeforløp og kliniske kvalitetsregistre internasjonalt, og er standard endepunkt i mange studier av antidepressive legemidler.

MADRS-S - Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (selvutfylling) - Helsebiblioteket.

MADRS – Store medisinske leksikon

Montgomery Asberg Depression Rating Scale (MADRS) – Strokengine.

Montgomery-Asberg Depression Rating Scale (MADRS).  

Aktuelle referanser for norsk oversettelse

Det finnes en etablert norsk versjon, brukt i en rekke studier, blant annet etter hjerneslag, hos eldre og i psykisk helsevern.

Norsk brukerveiledning ble oversatt og bearbeidet av professor dr. med. Ulrik Malt og Kalfoss (1992).

Studier (Sagen et al., 2009; Farner et al., 2009; Engedal, 2009) støtter at den norske oversettelsen er anvendbar i klinisk praksis.

Referanser for beskrivelse

Fantino, B., Moore, N. (2009). The self-reported Montgomery-Ã…sberg depression rating scale is a useful evaluative tool in major depressive disorder. BMC Psychiatry, 9, 26.

Farner, L., Wagle, J., Flekkoy, K., et al., & Engedal, K. (2009). Factor analysis of the Montgomery Asberg depression rating scale in an elderly stroke population. Int J of Geriatric Psy. 11; 24:1209-1216.

Harris G., Jones S., Pinkham MB., et al., (2024). Reliability and validity of the telephonebased version of the Montgomery-Asberg depression rating scale for assessing depression in individuals with primary brain tumour. Disability and Rehabilitation, 46:6, 1158-1166. DOI:10.1080/09638288.2023.2191015.

Hori H., Shiosakai M., Shibasaki Y., et al. (2025). Assessment of minimum clinically important difference in symptoms and functionality of Japanese patients with major depressive disorder following inadequate response to antidepressants: a post hoc analysis of the long-term study of brexpiprazole augmentation therapy in Japanese patients with major depressive disorder. TYPE Original Research; 26. DOI 10.3389/fpsyt.2025.1556470.

Liu F., Gong L., Zhao H., et al., (2024). Validity of evaluation scales for post-stroke depression: a systematic review and metaanalysis. BMC Neurology, 24:286. https://doi.org/10.1186/s12883-024-03744-7

Malt, U. F., & Kalfoss, M. H. (1992). Oversettelse og bearbeidelse av Montgomery–Åsberg Depression Rating Scale. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 6, 23–28. (Norsk versjon av MADRS).

Montgomery, S. A., Asberg, M. (1979). A new depression scale designed to be sensitive to change. British Journal of Psychiatry, 134(4), 382-389.

Sagen U, Vik TG, Moum T, Mørland T, Finset A, Dammen T (2009). Screening for anxiety and depression after stroke: comparison of the hospital anxiety and depression scale and the Montgomery and Asberg depression rating scale. J Psychosom Res. 10;67(4):325-32.

Seemüller F., Schennach R., Musil R., et al., (2023). A factor analytic comparison of three commonly used depression scales (HAMD, MADRS, BDI) in a large sample of depressed inpatients. BMC Psychiatry,23:548. https://doi.org/10.1186/s12888-023-05038-7.

Svanborg, P., Asberg, M. (1994). A new self-rating scale for depression and anxiety states based on the Comprehensive Psychopathological Rating Scale. Acta Psychiatr. Scand, 89, 21-28. https://doi.org/10.1111/j.1600-0447.1994.tb01480.x.

Vojvodić P., Andonov A., Dejan Stevanović D., et al., (2020). Montgomery–Asberg depression rating scale in clinical practice: Psychometric properties on Serbian patients. Vojnosanit Pregl; 77(11): 1119–1125. https://doi.org/10.2298/VSP171017176V.

Vyas SM., Chavda VG., Padole DC., (2021). “Reliability and validity of Montgomery and Alsberg depression rating scale compared with Hamilton depression rating scale to assess post-stroke depression among the Indian population” International Journal of Creative Research Thoughts (IJCRT): 9; 10. ISSN: 2320-2882. IJCRT2110346.

Williams, J. B. W., & Kobak, K. A. (2008). Development and reliability of a structured interview guide for the Montgomery-Ãsberg Depression Rating Scale (SIGMA). The British Journal of Psychiatry, 192, 52-58.

Last updated 9/10/2026