Tid og sted
Når
- 22. Sep 2025, 9:00 AM - 5:00 PM
- 23. Sep 2025, 9:30 AM - 5:00 PM
- 24. Sep 2025, 9:00 AM - 3:00 PM
Arrangør
Hvor
Påmelding
ReHSØ 2025
Denne konferansen er en viktig møteplass for alle som jobber med rehabilitering i vår region, og Norges største rehabiliteringskonferanse.
Målet med konferansen er å dele ny, og relevant fagkunnskap om rehabilitering, og med det samle alle som jobber med, eller er interessert i rehabilitering.
Konferansen har de siste årene hatt over 400 deltakere fra alle nivåer i helsetjenesten, og vi sikter enda høyere for 2025.
Rehabilitering for alle
Vi arrangerer tre plenumssesjoner, og til sammen ni parallellsesjoner, i tillegg til en egen poster- og utstillersesjon.
I år inviterer vi også til en prekonferanse om sosial kognisjon.
Samlet sett dekker disse sesjonene ulike aspekter av rehabilitering, fra spesifikke pasientgrupper og diagnoser til bruk av teknologi og implementering av ny kunnskap.
Konferansen har som mål å utforske og forbedre rehabiliteringspraksis på tvers av mange dimensjoner.
Vi tar forbehold om endringer, og oppdaterer denne siden fortløpende.
ReHSØ gjennom 10 år
Program og foredragsholdere:
-
22. september 09.00-17.00: Sosial kognisjon (prekonferanse)
Velkommen til prekonferanse om sosiale kognisjonsvansker. Dagen deles opp i forelesninger og workshop.
09.00-15.00: Forelesere, inkludert lunsj og pauser
15.30-17.00: Workshop med praktiske øvelser, veiledet av Gould/Westerhof-Evers.
Foredragsholdere Sosial kognisjon:
-
Kate Gould
Kate Gould is Senior Research Fellow and Clinical Neuropsychologist at the Turner Institute for Brain and Mental Health, Monash University and Monash-Epworth Rehabilitation Research Centre. She has developed PBS+PLUS, a research based approach that combines the commonly used Positive Behaviour Support (PBS) with cognitive and communication strategies to treat challenging behaviors after TBI.
-
Dr. Marjon Westerhof-Evers
Dr. Marjon Westerhof-Evers is a postdoctoral researcher and clinical psychologist at the University of Groningen. She conducted her PhD research on treatment of social cognition and emotional disorders (T-ScEmo) in patients with traumatic brain injury.
-
Martin Matre
Martin Matre is a clinical neuropsychologist and PhD student at Sunnaas Rehabilitation Hospital and UiO. He has developed a Norwegian VR version of TASIT, a test of social cognition.
-
Silje Merete Hansen Ingebretsen
Silje Merete Hansen Ingebretsen is assistant professor at the University of Southeastern Norway. Her doctoral thesis was on the treatment of social communication difficulties following acquired brain injury.
-
23. september 09.30-11.30: Rehabilitering i Skandinavia (plenumsesjon)
Rehabiliteringstjenestene i de nordiske landene er ulikt organisert, men prosjekter med standardiserte måleverktøy for vurdering av rehabiliteringsbehov er igangsatt. I denne sesjonen får vi høre mer om hvordan dette gjøres i våre tre nærmeste naboland.
09.30-09.40 Velkommen til ReHSØ 2025
09.40-09.50 Åpningsinnlegg
09.50-11.30 Plenumsesjon: Rehabilitering i Skandinavia
Foredragsholdere Rehabilitering i Skandinavia:
-
Kathi Sørvig
Kathi Sørvig er klinikkleder ved Sunnaas sykehus HF og styremedlem Rehabilitation International Norge (RI-Norge)
-
Katarina Stibrant Sunnerhagen
«Sverige: Post Stroke Checklist - god patientöverföring mellan olika vårdnivåer. Et vurderingsskjema for å kunne bedre henvise slagpasienter til rett rehabiliteringsnivå etter sykehusinnleggelse».
Katarina Stibrant Sunnerhagen, professor og leder av rehabiliteringsmedisinsk forskningsgruppe ved Göteborgs universitet.
-
Jørgen Feldbæk Nielsen
«Danmark: Hvordan voksne pasienter med alvorlig ervervet hjerneskader vurderes til neste nivå med Rehabilitation Complexity Scale –Extended (RCS-E)»
Jørgen Feldbæk Nielsen, professor, overlege, dr.med. Regionshospitalet Hammel Neurocenter.
-
23. september 11.30-12.30 Lunsj
-
23. september 12.30-13.30 parallellsesjoner
Parallellsesjon: Rehabiliteringsforskning
Som vanlig har vi hatt en abstraktutlysning før årets konferanse. Alle de innsendte abstraktene er evaluert av en bredt sammensatt fagfelle- komité. I denne sesjonen presenterer forfatterne av de tre beste abstraktene sin funn.
Informasjon om de tre foredragsholderne kommer
-
Poster 1
Informasjon kommer
-
Poster 2
Informasjon kommer
-
Poster 3
Informasjon kommer
Parallellsesjon: Sjeldne diagnoser
Sjeldne diagnoser er sjeldne en og en – men i sum mange, man antar at opp mot 100.000 personer i Norge lever med en sjelden diagnose. Det betyr at mange fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjeneste kan møte personer med sjeldne diagnoser. Kunnskap om hvilke behov personer med sjeldne diagnoser har, hvilken kunnskap du som fagperson trenger og hvor du kan finne den er derfor viktig for å kunne tilby god rehabilitering. Målet med sesjonen er å øke bevisstheten og forståelsen blant fagpersoner om de spesifikke behovene til personer med sjeldne diagnoser under et rehabiliteringsforløp, gi informasjon om hvordan du kan få hjelp fra nasjonalt senter for sjeldne diagnoser og presentere våre erfaringer fra samarbeidsprosjekter med rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Sesjonen retter seg mot alle som jobber med rehabilitering, både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og som ønsker å være bedre rustet i møte med pasienter med en sjelden diagnose.
-
Ariane Kwiet
12.30-12.45
«Hva er en sjelden diagnose og hvilke behov har personer med en sjelden diagnose under rehabiliteringen?»
Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus.
-
Natascha Hansen
12.45-13.00
«Er det plass for personer med en sjelden diagnose i våre rehabiliteringstilbud?» Perspektiver fra institusjon og kompetansesenter i et samarbeidsprosjekt
v/Natascha Hansen, spesialfysioterapeut og FoU leder, Unicare Jeløy og Anne-Mette Bredahl, psykologspesialist, phd, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus.
-
Helge Aronsen Hæstad
13.00-13.15
«Fra teori til praksis: Hvordan digital og fysisk veiledning fra kompetansesenter kan forbedre rehabilitering for personer med sjeldne tilstander.»
Helge Aronsen Hæstad, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Nevromuskulært kompetansesenter – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser.
-
Trine Bathen og Ariane Kwiet
13.15-13.30
Oppsummering og diskusjon v/Trine Bathen, ergoterapispesialist, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus og Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus
Paprallellsesjon: Eldre
Denne sesjonen tar for seg temaer knyttet til rehabilitering av den eldre pasienten. Med problemstillinger knyttet til hva som kjennetegner den geriatriske pasienten, og hva vi som helsepersonell må ta hensyn til for å sikre at hver enkelt pasient får den rehabiliteringen de trenger.
-
Marianne Linnerud Krogstad
12.30-12.45
Nytt liv gjennom rehabilitering, v/Marianne Linnerud Krogstad, geriater, PhD-student.
-
Siri Gunnes
12.50-13.05
Kartlegging og rehabilitering av skrøpelige eldre i Larvik kommune, v/Siri Gunnes, fysioterapeut, Mcs.
-
Informasjon om foredragsholder kommer
13.10-13.25
Informasjon om foredragsholder kommer
-
23. september 13.30-14.00 Pause
-
23. september 14.00-15.00 Parallellsesjoner
Parallellsesjon: Overganger
Overgangen fra sykehusinnleggelse til kommunal oppfølging krever god kommunikasjon, rutiner og prioriteringer. Vi skal få innblikk i hva som skal til for gode overganger gjennom studier som er gjort på pasienter og terapeuters opplevelse.
-
Maria Haukom Rossland
Fagkoordinator og spesialfysioterapeut m/master, Ambulant rehabiliteringsteam, ergo- og fysioterapitjenesten
-
Marita Solbakken
Rehabiliteringskoordinator / FoU / Spesialfysioterapeut, Akershus Universitetssykehus HF, Kliniske fellesfunksjoner
Parallellsesjon: Samarbeid på nye måter (digitalisering og teknologi)
USN-Universitetet i sørøst Norge forsker på velferdsteknologi og digitale løsninger for helsetjenesten, og har flere prosjekter på gang innen digital hjemmeoppfølging. Innleggene handler ikke så mye om konkrete løsninger som om hva som fungerer og ikke i prosessen med å utvikle og ta i bruk nye løsninger.
Mer informasjon kommer
Parallellsesjon: Arbeid i rehabilitering
Arbeid og utdanning i rehabilitering er et eget satsningsområde i Fagplan for fysikalsk medisin og rehabilitering. Tre mål er satt for feltet; arbeid og utdanning er integrert i alle forløp for pasienter i arbeidsfør alder, samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og Arbeid og velferdsetaten (NAV) er koordinerte samt at pasienter med behov for arbeidsrettet helsetjeneste mottar tjenester på riktig nivå til riktig tid.
Mer informasjon kommer
-
Pause 15.00-15.30
-
23. september: Helsekompetanse (plenumsesjon)
Plenumsesjon 15.30-17.00, inkludert paneldebatt
Helsekompetanse er avgjørende for god pasientoppfølging og likeverdig helsehjelp. Denne sesjonen presenterer forskning på helsekompetanse i rehabiliteringspraksis, inkludert deltakere i tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering og pasienter med sjeldne diagnoser. Videre belyses helsepersonells rolle i å møte helsekompetanseutfordringer, viktigheten av helsekompetansesensitivitet og hvordan tillit og tydelig kommunikasjon styrker pasientens evne til å forstå og anvende helseinformasjon.
Foredragsholdere Helsekompetanse
-
Britta Madsen
15.30-15.45
Helsekompetanse i rehabiliteringspraksis. Presentasjon av resultater fra en studie som kartlegger helsekompetanse blant pasienter som deltar på tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering.
Britta Madsen, Fysioterapeut, Msc og Fagkoordinator, ved Unicare Hokksund og fag koordinator kunnskapsbasert praksis ved Unicare Helsepartner AS.
-
Una Stenberg
15.50-16.05
Helsekompetanse og sjeldne diagnoser. Presentasjon av resultater fra forskning på helsekompetanse og sjeldne diagnoser, både med pasient- og pårørendeperspektiv.
Una Stenberg, Sosionom/PhD, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Oslo universitetssykehus.
-
Christine Råheim Borge
16.05-16.20
Helsekompetansesensitivitet hos helsepersonell. For å hjelpe personer med helsekompetanseutfordringer er det en forutsetning at helsepersonell er helsekompetansesensitivt. Helsepersonell må ha kompetanse, ferdigheter og imøtekommende holdninger i møte med personer som har helsekompetanseutfordringer. Helsepersonell må tilegne seg, øve og være bevist på å være helsekompetansesensitiv.
Christine Råheim Borge, Sykepleier, PhD ved Lovisenberg Diakonale Høgskole og Lovisenberg Diakonale Sykehus og Førsteamanuensis - Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitet i Oslo.
-
Helge Skirbekk
16.20-16.35
Tillit og helsekompetanse. Et gjensidig tillitsforhold og tydelig kommunikasjon er essensielt for gode møter og god forståelse i helsevesenet. Pasienter har et håp om å få hjelp med en lidelse, kanskje helbredelse, bistand eller støtte. Pasientens tillit til helsevesenet, til helsepersonell og til helserelatert informasjon er faktorer som påvirker evnen til å tilegne seg, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon.
Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog, professor i helsekompetanse, fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende, OsloMet.
-
Paneldebatt
16.40-17.00
Paneldebatt
Mer informasjon kommer
-
Program 24. september (dag 2)
-
Sykepleierrollen i rehabilitering
Parallellsesjon 09.00-10.00
I fremtidens helsevesen vil sykepleieren få en voksende og avgjørende rolle i pasientforløpet. Rehabilitering bør settes i gang ved pasientens første møte med helsevesenet, som ofte er sykepleieren. Sesjonen har mål om å øke bevissthet og kunnskap vedrørende sykepleierens rolle i rehabilitering, og hvordan sykepleieren og andre faggrupper kan arbeide bedre sammen.
-
Langvarige plager etter hjernerystelse
Parallellsesjon 09.00-10.00
Denne sesjonen vil inneholde innlegg om tiltak for pasienter med langvarige plager etter hjernerystelse og lett traumatisk hodeskade, med vekt på tverrfaglighet og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
-
Tidligrehabilitering eller rehabilitering tidlig
Parallellsesjon 09.00-10.00
Intensivmedisin utvikler seg som følge av at flere overlever og er mer våkne også på intensivavdeling. Utfallsmålene går fra å handle om mortalitet til til å handle om livskvalitet etter utskrivelse. Målet for sesjonen er å gi økt forståesle for hva som skjer på intensivavdelingen, og som legger føringer for rehabilitering etter intensivopphold.
-
Pause 10.00-10.30
-
Morgendagens løsninger
10.30-11.30
Sunnaas sin testbed-arena for utvikling og testing av medisinsk utstyr, er en profesjonell og robust modell som flere sykehus nå ser til ved etablering av egne testarenaer. I denne sesjonen ønsker de å vise hvordan testbed er bygget opp, i tillegg til at samarbeidsbedrifter vil dele sine erfaringer.
-
Posterpresentasjoner
10.30-11.30
Som vanlig har vi hatt en abstraktutlysning før årets konferanse. Alle de innsendte abstraktene er evaluert av en bredt sammensatt fagfelle- komité.
I denne sesjonen presenterer bidragsyterne innholdet i sine postere.
-
Lunsj 11.30-12.30
-
12.30-14.30 Følelsesmessige reaksjoner på alvorlig skade og sykdom; betydningen av resiliensfaktorer og psykososiale forhold
Plenumsesjon
Vi vet at når personer med rehabiliteringsbehov allerede har psykiske plager når de får sin sykdom/skade, er det økt risiko for å utvikle psykiske plager etter skade og sykdom. Det er gjennomgående ingen sammenheng mellom somatisk alvorlighetsgrad av skade og sykdom, og psykososial tilpasning over tid. Samtidig vet vi at mange klarer seg godt til tross for alvorlig somatisk sykdom og skade, det vil si resiliens er vanlig og bør understøttes i rehabilitering. Marianne Løvstad vil presentere hva vi vet fra internasjonal forskning på dette feltet, og presentere egen forskning. Solveig Lægreid Hauger og Vilde Danielsen vil presentere en pågående behandlingsstudie der man søker å bidra til økt helsekompetanse og mestringstro i tidlig fase etter traumatiske skader, med siktemål å redusere risiko for komplikasjoner og emosjonelle plager.
-
Prisutdeling, oppsummering og veien videre 14.30-15.00