We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Fagkurs

Regional rehabiliteringskonferanse HSØ 2025 (ReHSØ)

Regional rehabiliteringskonferanse HSØ arrangeres på Lillestrøm 23.-24. september 2025!

22.
September
2025
3 dager
  1. 22. Sep 2025, 9:00 AM - 5:00 PM
  2. 23. Sep 2025, 9:00 AM - 5:00 PM
  3. 24. Sep 2025, 9:00 AM - 3:00 PM
Påmelding

Tid og sted

Når
  1. 22. Sep 2025, 9:00 AM - 5:00 PM
  2. 23. Sep 2025, 9:00 AM - 5:00 PM
  3. 24. Sep 2025, 9:00 AM - 3:00 PM
Arrangør
Konferansen arrangeres av Regional kompetansetjeneste for rehabilitering/Sunnaas sykehus HF
Hvor
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Påmelding
Påmelding ReHSØ 2025

ReHSØ 2025

Denne konferansen er en viktig møteplass for alle som jobber med rehabilitering i vår region, og Norges største rehabiliteringskonferanse.

Målet med konferansen er å dele ny, og relevant fagkunnskap om rehabilitering, og med det samle alle som jobber med, eller er interessert i rehabilitering. 

Konferansen har de siste årene hatt over 400 deltakere fra alle nivåer i

helsetjenesten, og vi sikter enda høyere for 2025. 

Rehabilitering for alle 

Vi arrangerer tre plenumssesjoner, og til sammen ni parallellsesjoner, i tillegg til en egen poster- og utstillersesjon.

I år inviterer vi også til en prekonferanse om sosial funksjon. 

Samlet sett dekker disse sesjonene ulike aspekter av rehabilitering, fra spesifikke pasientgrupper og diagnoser til bruk av teknologi og implementering av ny kunnskap.

Konferansen har som mål å utforske og forbedre rehabiliteringspraksis på tvers av mange dimensjoner. 

Prekonferanse: 1600 kr

VIP-middag: 675 kr (fullbooket)

Hovedkonferanse: Fra 2665 kr til 4265 kr

Hotell bookes av den enkelte deltaker

Vi tar forbehold om endringer, og oppdaterer denne siden fortløpende. 

ReHSØ gjennom 10 år

Les om ReHSØ sin historie her

Dele forskningsfunn

Vi inviterte deg som har jobbet med et spennende prosjekt, fagutvikling eller forskning innen rehabilitering til å dele dine resultater med et engasjert fagfellesskap.

Abstraktet skal inspirere, informere og fremme utviklingen av rehabiliteringsfeltet. 

Abstrakt = Skriftlig sammendrag av forskning eller prosjekt

Alle innsendte abstrakter vil bli vurdert anonymt av en tverrfaglig sammensatt fagfellekomité bestående av klinikere og forskere. 

Forfattere, medforfattere og arbeidssteder vil bli anonymisert i vurderingsprosessen for å sikre objektivitet. Vurderingen vil være basert på følgende kriterier: 

  • Relevans og betydning
  • Metode
  • Presentasjon av resultat
  • Betydning for klinisk praksis
  • Overordnet kvalitet på presentasjon og utforming 

Utmerkelser og publikumspris

Aksepterte abstrakter vil bli presentert på konferansen enten som poster eller muntlig presentasjon. De fire som blir valgt til muntlig presentasjon på scenen vil også få kostnadsfri deltakelse den dagen!

Vi inviterer til å stemme frem "årets publikumspris". Det vil være mulig å stemme via qr-kode tilknyttet hver poster gjennom hele konferansen. Prisutdelingen skjer under avslutningen dag 2. 

Vi tilbyr også i år muligheten til å presentere produkter og tjenester av relevans for rehabiliteringfeltet.

Utstillerdelen finner sted i første etasje på hotellet, rett utenfor hovedsalen. 

Det er begrenset antall plasser i lokalet, og RKR forbeholder seg retten til å velge utstillere best egnet for konferansen.

Meld deres interesse ved å sende en kort beskrivelse av firma og tjeneste/produkt til rkr@sunnaas.no. Dere vil da motta mer informasjon om påmelding/registrering. 

 

  • Prekonferanse 22. september

    Mange strever med å forstå og være sammen med andre mennesker på en god måte etter en ervervet hjerneskade. På denne pre-konferansen vil du lære konkrete og praktiske verktøy for å fange opp og behandle sosiale vansker og krevende atferd etter ervervet hjerneskade.

    Faglig workshop etter innlegg fra forelesere fra Australia, Nederland og Sunnaas sykehus HF!

    Les mer om Sosial kognisjon-når det sosiale livet blir vanskelig etter hjerneskade

  • Hovedkonferanse 23. september

09.15: Velkommen til ReHSØ 2025

Velkommen til ReHSØ 2025

v/ Ingvild Lilleheie, RKR og Kirsten Sæther, Sunnaas sykehus HF

Åpningsinnlegg

v/ Anne Hilde Bjøntegård, Helse Sør-Øst RHF

09.45: Plenumsesjon "Rehabilitering i Skandinavia"

inkl. Livetrening med Studio 99

Rehabiliteringstjenestene i de nordiske landene er ulikt organisert, men prosjekter med standardiserte måleverktøy for vurdering av rehabiliteringsbehov er igangsatt. I denne sesjonen får vi høre mer om hvordan dette gjøres i våre tre nærmeste naboland. 

Frank Becker

"Norge: Bedre rehabilitering – retningslinjer, registre og systemer for kvalitet».

Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus og professor ved Universitetet i Oslo, leder for regionalt fagråd for rehabilitering.

Katharina Stibrant Sunnerhagen

«Sverige: Post Stroke Checklist - god patientöverföring mellan olika vårdnivåer. Et vurderingsskjema for å kunne bedre henvise slagpasienter til rett rehabiliteringsnivå etter sykehusinnleggelse». 

Katarina Stibrant Sunnerhagen, professor og leder av rehabiliteringsmedisinsk forskningsgruppe ved Göteborgs universitet. 

Jørgen Feldbæk Nielsen

«Danmark: Hvordan voksne pasienter med alvorlig ervervet hjerneskader vurderes til neste nivå med Rehabilitation Complexity Scale –Extended (RCS-E)» 

Jørgen Feldbæk Nielsen, professor, overlege, dr.med. Regionshospitalet Hammel Neurocenter. 

  • Lunsj 11.30-12.30

    Felles lunsj i restauranten

Mari Nilsen Skinnes

"Helserelaterte ytelser i året før, under og etter rehabilitering: en case-kontroll studie"

Monica Kvamstad Dølgaard

"Gjenkjenning og håndtering av idrettsrelaterte hjernerystelser."

Nina Kløve

"En kunnskapsbasert retningslinje for cerebral parese – relevant for rehabiliteringsfeltet?"

Trine Bathen

"Voksne med sjeldne bensykdommer i Norge – får de den rehabiliteringen de trenger?"

Målet med sesjonen er å øke bevisstheten og forståelsen blant fagpersoner om de spesifikke behovene til personer med sjeldne diagnoser under et rehabiliteringsforløp, gi informasjon om hvordan du kan få hjelp fra nasjonalt senter for sjeldne diagnoser og presentere våre erfaringer fra samarbeidsprosjekter med rehabiliteringsinstitusjoner i Norge.

Sesjonen retter seg mot alle som jobber med rehabilitering, både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og som ønsker å være bedre rustet i møte med pasienter med en sjelden diagnose.

Ariane Kwiet

Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus. 

«Hva er en sjelden diagnose og hvilke behov har personer med en sjelden diagnose under rehabiliteringen?» 

Natascha Hansen og Anne-Mette Bredahl

v/Natascha Hansen, spesialfysioterapeut og FoU leder, Unicare Jeløy og Anne-Mette Bredahl, psykologspesialist, phd, TRS – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, Sunnaas Sykehus. 

«Er det plass for personer med en sjelden diagnose i våre rehabiliteringstilbud?» Perspektiver fra institusjon og kompetansesenter i et samarbeidsprosjekt 

Helge Aronsen Hæstad

Helge Aronsen Hæstad, Spesialist i nevrologisk fysioterapi, Nevromuskulært kompetansesenter – en del av nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. 

«Fra teori til praksis: Hvordan digital og fysisk veiledning fra kompetansesenter kan forbedre rehabilitering for personer med sjeldne tilstander» 

Trine Bathen og Ariane Kwiet

Oppsummering og diskusjon v/Trine Bathen, ergoterapispesialist, Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Sunnaas, Sunnaas Sykehus og Ariane Kwiet, spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering, dr. med., Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Sunnaas.

Marianne Linnerud Krogstad

Spesialist i indremedisin og geriatri, PhD-student Oslo Universitetssykehus 

"Nytt liv gjennom rehabilitering"

Dette innlegget handler om hva som kjennetegner den geriatriske pasienten, og om hva vi som helsepersonell må ta hensyn til for å sikre at hver enkelt pasient får den oppfølgingen og rehabiliteringen de trenger. 

Siri Gunnes

Fysioterapeut, Msc, faglig rådgiver Larvik

"Kartlegging og rehabilitering av skrøpelige eldre i Larvik kommune"

Presentasjonen beskriver implementering av skrøpelighetskartlegging hos eldre i Larvik kommune. Presenterer også pre-post studie der registerdata er brukt til å beskrive endringer på kartleggingsverktøy for fysisk funksjon, daglige aktiviteter og skrøpelighet hos skrøpelige eldre fra før til etter rehabilitering på kommunalt rehabiliteringssenter.

Anne Kristine Brynildsen

Spesialfysioterapeut, masterstudent, Akershus Universitetssykehus HF, Kliniske fellesfunksjoner 

"Rehabilitering for eldre pasienter på sykehus"

Innlegget handler om tidligrehabilitering av geriatriske pasienter som er innlagt grunnet akutt funksjonssvikt. Dette innebærer kartlegging av pasientene med tanke på rehabiliteringspotensialet og relevante tiltak. I dette arbeidet benyttes også skrøpelighetsvurderinger som kartleggingsverktøy og som beslutningsstøtte. 

 

 

  • Pause 13.30-14.00

Maria Haukom Rossland, Rådgiver

Spesialfysioterapeut, USHT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Vestfold.
En kvalitativ studie om fysioterapeuters og ergoterapeuters involvering rundt pasientoverganger mellom sykehus og kommune.

Studien er basert på kvalitative intervjuer med fysio/ergoterapeuter om hvorvidt det de tenker og skriver i journal blir med ut til fastlege og kommune i melding og epikrise. 

Fysioterapeuters og ergoterapeuters erfaringer med involvering rundt pasientoverganger fra sykehus til kommunale helse- og omsorgstjenester (unit.no)
 

Marita Solbakken, Rehabiliteringskoordinator / FoU / Spesialfysioterapeut, Akershus Universitetssykehus HF, Kliniske fellesfunksjoner

Pasientens og kommunale ergo- og fysioterapeuters opplevelse av kontinuitet i et slagrehabiliteringsforløp - følges retningslinjene? 

Publikasjoner: 

Are physiotherapists and occupational therapists following the guidelines for discharge summary?–An analysis of the content of physiotherapists’ and occupational therapists’ discharge summaries and their adherence to stroke guideline recommendations | PLOS ONE 

A qualitative study of patients’ experiences of continuity in follow-up from physiotherapists and occupational therapists during stroke rehabilitation

Balancing information, resources, and patients’ needs—physiotherapists’ and occupational therapists’ perspectives on the continuity of stroke rehabilitation

Ingvill Sveen 

Avdelingsleder  IKART Stavanger

Tett på fra sykehus til kommune – IKART, Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam.

IKART – interkommunalt rehabteam som bistår av 12 kommuner i Sør-Rogaland, og jobber tett med sykehuset. Dettr er et tverrfaglig team med kommunal fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, samt logoped og lege ansatt på sykehuset, 

IKART var et prosjekt, men har vært i fast drift siden 2022. I denne sesjonen deles litt om hva vi gjør for å få best mulige overganger og god kvalitet i rehabiliteringsforløpet. 

Janne Dugstad

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Introduksjon til samhandling i arbeidet med digitalisering og implementering og skalering av teknologi i helse- og velferdstjenester. 

Kristine Hoel

Spesialfysioterapeut, Asker kommune

Anne Brenna

Sykepleier,  Asker kommune

Digital hjemmeoppfølging – erfaringer fra å utvikle en tjeneste for å ivareta funksjon, mestring og deltakelse for hjemmeboende kronisk syke.

Astrid Flothyl Semb

Enhetsleder, Skien kommune

Tove Nordhagen Adolfsen

Fysioterapeut, Færder kommune

Hege Eiklid

Daglig leder, Innocom (leverandør)

Erfaringer fra utvikling, implementering og skalering av aktiviseringsteknologien Berntsen Beinlaus i kommunal rehabiliteringstjeneste.

Tanja Bredesen

Doktorgradsstipendiat

Hvordan forsker vi på digitale samhandling av denne typen?

Jennifer Moore

Rådgiver Regional kompetansetjeneste for rehabilitering

Fra kunnskap til praksis: pragmatisk preimplementering

Preimplementering er en avgjørende fase for å lykkes med implementering. Erfaring viser at kun 15 % av implementeringsprosjekte lykkes innen rimelig tid. Mangelfull innsats i preimplementeringsfasen kan føre til forsinkelser eller manglende måloppnåelse. Likevel er metodene for gjennomføring av denne fasen ofte lite beskrevet. I denne sesjonen åpner vi "preimplementeringsboksen" og presenterer strategier fra tre implementeringsprosjekter gjennomført i ulike deler av rehabiliteringstjenestene.

Effekten av preimplementering i komplekse prosjekter

Presentasjonen viser hvordan grundig preimplementering – med ledelsesforankring, kulturbygging og involvering av klinikere – kan gi en raskere og mer vellykket implementeringsprosess. Erfaringer fra to rehabiliteringssteder i Norge illustrerer hvordan gjennom grundig preimplementering kan fremme rask og vellykket implementering, mens mangelfull innsats i denne fasen kan skape motstand og forsinkelser. 

Charlotte Marie Schanke

Rådgiver, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering

Preimplementeringsfasens betydning ved innføring av CPAx ved Oslo universitetssykehus

Denne presentasjonen beskriver hvordan innføringen av måleverktøyet CPAx ved Oslo universitetssykehus ble forberedt gjennom målrettede preimplementeringsaktiviteter tilpasset behovene i fysioterapiteamene og intensivavdelingene. Tidlig involvering av ledere og klinikere, kombinert med tillitsskapende tiltak og kunnskapsdeling, bidro til eierskap og engasjement i implementeringsprosessen. . 

Elisabeth Sætre

Spesialfysioterapeut, Sunnaas sykehus HF

Hvilken betydning har pre-implementering ved implementering av måleverktøy for pasienter med lett traumatisk hodeskade?  

Denne presentasjonen gir innsikt i hvordan man gjennom å involvere ledere og fysioterapeuter i tre avdelinger, utviklet skreddersydde strategier basert på lokale behov. Resultatene viser hvordan ledelsesengasjement og kontekst påvirket implementeringsprosessen. 

  • Pause 15.00-15.30

15.30-17.00: Plenumsesjon "Helsekompetanse"

Helsekompetanse er avgjørende for god pasientoppfølging og likeverdig helsehjelp. Denne sesjonen presenterer forskning på helsekompetanse i rehabiliteringspraksis, inkludert deltakere i tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering og pasienter med sjeldne diagnoser. Videre belyses helsepersonells rolle i å møte helsekompetanseutfordringer, viktigheten av helsekompetansesensitivitet og hvordan tillit og tydelig kommunikasjon styrker pasientens evne til å forstå og anvende helseinformasjon. 

Inkludert paneldebatt

Britta Madsen

Britta Madsen, Fysioterapeut, Msc og Fagkoordinator, ved Unicare Hokksund og fag koordinator kunnskapsbasert praksis ved Unicare Helsepartner AS.

Helsekompetanse i rehabiliteringspraksis

Presentasjon av resultater fra en studie som kartlegger helsekompetanse blant pasienter som deltar på tverrfaglig hjerte- og lungerehabilitering.

Una Stenberg

Una Stenberg, Sosionom/PhD, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Oslo universitetssykehus.  

Helsekompetanse og sjeldne diagnoser

Presentasjon av resultater fra forskning på helsekompetanse og sjeldne diagnoser, både med pasient- og pårørendeperspektiv.

Christine Råheim Borge

Christine Råheim Borge, Sykepleier, PhD ved Lovisenberg Diakonale Høgskole og Lovisenberg Diakonale Sykehus og Førsteamanuensis - Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Universitet i Oslo.

Helsekompetansesensitivitet hos helsepersonell

For å hjelpe personer med helsekompetanseutfordringer er det en forutsetning at helsepersonell er helsekompetansesensitivt. Helsepersonell må ha kompetanse, ferdigheter og imøtekommende holdninger i møte med personer som har helsekompetanseutfordringer. Helsepersonell må tilegne seg, øve og være bevist på å være helsekompetansesensitiv.

Helge Skirbekk

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog, professor i helsekompetanse, fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende, OsloMet.

Tillit og helsekompetanse

Et gjensidig tillitsforhold og tydelig kommunikasjon er essensielt for gode møter og god forståelse i helsevesenet. Pasienter har et håp om å få hjelp med en lidelse, kanskje helbredelse, bistand eller støtte. Pasientens tillit til helsevesenet, til helsepersonell og til helserelatert informasjon er faktorer som påvirker evnen til å tilegne seg, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon.

Paneldebatt

Mer informasjon kommer

  • 18.00: VIP middag (kun for påmeldte))

    Vi inviterer til en eksklusiv middag på Mirabel i Lillestrøm sentrum!

    I en hyggelig atmosfære i restaurantens andre etasje inviterer vi til en kveld fylt med gastronomiske opplevelser, gode samtaler og mulighet til å skape nye verdifulle nettverk.

    Med kun 100 plasser tilgjengelig er dette en intim setting der du får muligheten til å knytte tettere bånd med andre deltakere.

  • Hovedkonferanse 24. september

Ingrid Røe Brevig

Sykepleier ved revmatologisk sengepost ved Diakonhjemmet Sykehus 

Sykepleierens rolle i rehabilitering

Hva betyr det å være sykepleier i rehabilitering i praksis? Dette foredraget gir innsikt i hvordan sykepleiere utgjør en sentral forskjell gjennom tilstedeværelse, observasjon og samhandling. Med eksempler fra hverdagen belyses blant annet arbeid med smerter, søvn, kosthold, målsetting og tverrfaglig samarbeid. Foredraget bygger på erfaringer fra revmatisk rehabilitering, men har overføringsverdi til ulike rehabiliteringsfelt 

Karina Knutsen

Intensivsykepleier med doktorgrad i profesjonsvitenskap fra Nord universitet. 

Tidlig rehabilitering i intensivsykepleie – Utforsking av kompetanser for å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering

Karina har en kombinert stilling som fagutviklingssykepleier ved Intensivenheten, Nordlandssykehuset, og førsteamanuensis ved Nord universitet. I sitt doktorgradsprosjekt har hun gjennomført dybdeintervjuer med pasienter og intensivsykepleiere, samt observasjoner med videoopptak av klinisk praksis. Funnene er publisert i tre vitenskapelige artikler: den første undersøker pasientenes erfaringer med deltakelse i tidlig rehabilitering, mens den andre utforsker sykepleier-pasient-interaksjonen. Den tredje artikkelen undersøker kunnskap og kompetanse som kommer til uttrykk i klinisk praksis. 

Gjennom en syntese av disse artiklene identifiseres sammensatte og kontekstavhengige kompetanser som fremstår som gunstige for å optimalisere pasientdeltakelse i tidlig rehabilitering på intensivavdelingen.

Toril Skandsen

Toril Skandsen, professor, NTNU, overlege, klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St.Olavs hospital. 

“Tidlig hjelp etter lett hodeskade: Hvordan vi har utviklet digitale ressurser for å nå ut til fastleger og pasienter”

Monica K. Dølgaard og Une Smith Hald

Monica K. Dølgaard, fysioterapeut og Une Smith Hald, spesialsykepleier, Sykehuset Innlandet HF.

"Gradert tilbakegang til skole og arbeid; fallgruver og suksessfaktorer" - basert på kliniske erfaringer med tverrfaglig samarbeid og samhandling. 

Lars Nysether

Lars Nysether, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, PhD-stipendiat, Sunnaas sykehus HF.

"Kartlegging, vurdering og oppfølging av lett traumatisk hodeskade. Hva har idretten lært oss?" 

Informasjon om foredragsholdere kommer

  • Pause 10.00-10.30

10.30-11.30: Morgendagens løsninger

Sunnaas sin testbed-arena for utvikling og testing av medisinsk utstyr, er en profesjonell og robust modell som flere sykehus nå ser til ved etablering av egne testarenaer. I denne sesjonen ønsker de å vise hvordan testbed er bygget opp, i tillegg til at samarbeidsbedrifter vil dele sine erfaringer.

Testbed Sunnaas sykehus HF 10.30-11.00

Sunnaas presenterer hvordan sykehuset har bygd opp og etablert en profesjonell prosess for samarbeid med næringslivet rundt utvikling og testing av medisinsk utstyr og hjelpemidler v/Lene Mosberg, leder av Testbed på Sunnaas sykehus HF.

Vilje Bionics 11.00-11.15

Mer informasjon kommer

Vilje - Assistive Technology

Movu Mobility 11.15-11.30

Trine Gedde Celius, head of design.

Trine er industridesigner med master fra TU Delft og cofounder av Movu.

Øyvind Gedde, CEO.

Øyvind er seriegründer med mer enn 45 års erfaring fra etablering av nye virksomheter.

Movu Mobility AS ble etablert I 2019 da gründerne oppdaget at det ikke hadde skjedd nevneverdig utvikling av rullatoren på 50 år. Sammen vil de dele erfaringer fra et spennende utviklingsløp for et helt nytt og brukertilpasset produkt.

Movu Mobility

10.30-11.30 Posterpresentasjoner

Som vanlig inviterte vi alle som har jobbet med et spennende prosjekt, fagutvikling eller forskning innen rehabilitering til å dele sine resultater med et engasjert fagfellesskap.

Rehabiliteringsforskning i fokus

Under årets konferanse får du mulighet til å oppleve et bredt spekter av spennende prosjekter og forskningsbidrag innen rehabilitering. Vi har mottatt og vurdert en rekke abstrakter fra fagfolk i hele Helse Sør-Øst, og resultatet er et program som kombinerer ny kunnskap, klinisk relevans og inspirasjon til videre utvikling.

Alle bidrag er blitt anonymt vurdert av en tverrfaglig fagfellekomité, og de beste er valgt ut til presentasjon under konferansen. Bidragene vil bli presentert både som postere og som korte, muntlige presentasjoner fra scenen.

Fire utvalgte prosjekter får en spesielt fremtredende plass i plenumsprogrammet (Rehabiliteringsforskning), der de også har vunnet kostnadsfri deltakelse for sin presentasjonsdag.

Denne sesjonen gir deg som deltar muligheten til å

  • Utforske et mangfold av postere gjennom hele konferansen
  • Møte forfatterne bak arbeidet og diskutere resultater og erfaringer
  • Lytte til korte, inspirerende muntlige presentasjoner fra scenen
  • Stem­me frem «Årets publikumspris» ved hjelp av QR-koder knyttet til hver poster

Prisutdelingen skjer under den avsluttende sesjonen på dag 2, der vi sammen feirer årets mest inspirerende forsknings- og utviklingsbidrag.

  • Lunsj 11.30-12.30

    Felles lunsj i restauranten

12.30-14.30: Plenumsesjon "Følelsesmessige reaksjoner på alvorlig skade og sykdom -  betydningen av resiliensfaktorer og psykososiale forhold" 

Vi vet at når personer med rehabiliteringsbehov allerede har psykiske plager når de får sin sykdom/skade, er det økt risiko for å utvikle psykiske plager etter skade og sykdom. Det er gjennomgående ingen sammenheng mellom somatisk alvorlighetsgrad av skade og sykdom, og psykososial tilpasning over tid. Samtidig vet vi at mange klarer seg godt til tross for alvorlig somatisk sykdom og skade, det vil si resiliens er vanlig og bør understøttes i rehabilitering.

Solveig Lægreid Hauger og Vilde Danielsen vil presentere en pågående behandlingsstudie der man søker å bidra til økt helsekompetanse og mestringstro i tidlig fase etter traumatiske skader, med siktemål å redusere risiko for komplikasjoner og emosjonelle plager. 

Marianne Løvstad

Fag og forskningsansvarlig psykolog Sunnaas sykehus/professor, Universitetet i Oslo.

"Følelsesmessige reaksjoner på alvorlig skade og sykdom; betydningen av resiliensfaktorer og psykososiale forhold"

Marianne vil presentere hva vi vet fra internasjonal forskning på dette feltet, samt presentere egen forskning. 

Solveig Lægreid Hauger

Forsker og psykologspesialist Sunnaas sykehus/Førstemanuensis Psykologisk Institutt, UiO

Vilde Danielsen

Psykolog/PhD kandidat.

"Selvmestring i tidlig fase etter traumatisk skade – presentasjon av en behandlingsstudie"

Solveig og Vilde vil presentere en pågående behandlingsstudie der man søker å bidra til økt helsekompetanse og mestringstro i tidlig fase etter traumatiske skader, med siktemål å redusere risiko for komplikasjoner og emosjonelle plager. 

  • 14.30-15.00 Prisutdeling, oppsummering og veien videre

    Under konferansen har vi fått oppleve mange inspirerende bidrag – både muntlige presentasjoner og flotte postere. Bli med når vi runder av konferansen med et stort høydepunkt! Vi deler ut publikumsprisen for beste poster, der du er med og bestemmer vinneren. 

    Vi ser tilbake på de viktigste øyeblikkene fra årets konferanse, trekker ut læringspunktene og løfter blikket mot veien videre for rehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst.