Informasjon om koronapandemien til ansatte og studenter i praksis ved Sunnaas sykehus

Ansattinfo

tillegg til retningslinjer som gis av Folkehelseinstituttet, gjelder følgende for ansatte og studenter i praksis ved Sunnaas sykehus:

Når skal du som ansatt holde deg hjemme?

Følg lokale smitteverntiltak der du bor.

Flytskjema covid-19 -  Når skal du holde deg hjemme fra jobb?

1. Symptomer på covid-19: nyoppstått luftveisinfeksjon med feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet: 

Hvis du mistenker at du er syk med covid-19

2. Dette gjelder så sant du er symptomfri. Utvikler du symptomer må du starte forfra i flytskjemaet.

3. Hjemmeisolasjon opphører når det har gått 10 døgn etter symptomdebut OG du har vært feberfri i minst 24 timer. Hvis du har vært asymptomatisk kan du avslutte isoleringen når det har gått 10 dager etter teststidspunktet for positiv test. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet:  Opphevelse av isolasjon ved covid-19

4. Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19, fra 48 timer før symptomdebut og til personen er avisolert.

5. Avtal med leder om du skal testes i kommunen eller på Sunnaas sykehus.
Dersom testing på Sunnaas: oppmøte utenfor Maurtua, bygg E kl. 10.

Kart Sunnaas sykehus

6. Definisjoner. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet

Definisjoner av tilfelle og nærkontakt
  • Mistenkt tilfelle: En person med symptomer på covid-19 eller som etter legevurdering mistenkes å være syk av covid-19
  • Sannsynlig tilfelle: En nærkontakt som utvikler symptomer på covid-19
  • Bekreftet tilfelle: En person som har fått påvist covid-19 ved PCR eller antigen hurtigtest.

7. Se oversikt over status på land og mer utfyllende om karantenebestemmelser for ulike land her:

Smittevernråd for reise- og innreisekarantene ved ankomst til Norge.

8. Symptomfri: med symptomfri menes at du føler deg frisk, ikke har nyoppståtte symptomer på covid-19 og er feberfri.

9. For ansatte bosatt i Nesodden kommune er det hustandskarantene for hustandsmedlem som testes for SARS-CoV-2. Unntak: personer som er vaksinert (3 uker etter første dose), eller gjennomgått covid-19 i løpet av de siste 6 mnd.

Informasjon om korona i Nesodden kommune

10. Ventekarantene: Husstandsmedlemmer til personer i smittekarantene skal være i ventekarantene inntil personen har testet negativt for SARS-CoV-2 første gang, eller dersom du selv tester negativt på PCR-test tatt tidligst tre døgn etter husstandsmedlemmets siste nærkontakt med en bekreftet smittet person. Unntak: personer som er vaksinert (3 uker etter første dose), eller gjennomgått covid-19 i løpet av de siste 6 mnd.

Krav om karantene

Når og hvor skal du som ansatt testes?

Får du symptomer på koronavirussykdom skal du testes så snart som mulig. Meld fra til leder og avtal om du skal testes der du bor (i kommunen) eller på Sunnaas.

Testing på sykehuset er primært for ansatte som må møte fysisk på jobb. Andre bør benytte kommunens testsenter, med mindre det er spesielle grunner for testing i sykehuset. På Sunnaas tester vi kun ansatte, ikke barn eller øvrig familie.

Dersom du får beskjed om å testes på sykehuset, foregår dette på hverdager og du må du møte opp presis kl. 10 utenfor Maurtua, bygg E.

I de tilfeller der det er avtalt testing utenom den faste tiden (Maurtua, hverdager kl. 10) foregår dette utenfor GU37, inngang store basseng på sjøsiden. Testing her er kun etter avtale med leder.

Oversiktskart Sunnaas med teststasjoner

Du må selv innhente prøvesvar på helsenorge.no. Prøvesvar vil vanligvis være tilgjengelig etter kl. 20 samme dag. Har du problemer med å innhente prøvesvar kan du kontakte smittevernlege.

Koronavirus - fakta råd og tiltak (fhi.no)Smittevernråd for reise og innreisekarantene for ankomst til Norge

Ved beskjed om karantene

  • Avtal med nærmeste leder hvilke oppgaver du kan gjøre på hjemmekontor
  • Dersom du ikke kan utføre arbeidsoppgaver hjemmefra, har du rett til sykepenger i tiden du er borte fra arbeidsstedet. Ring da fastlegen og få sykemelding for perioden. Dette gjelder ikke ved karantene etter utenlandsreise, dersom du har valgt å reise til et land som var "rødt" ved utreise (for mer info se under fanen "utenlandsreiser")

Når du er i karantene gjelder følgende:

Råd fra folkehelseinstituttet om avstand, karantene og isolering.

  • Avtal med leder hvilke arbeidsoppgaver du kan gjøre hjemmefra.
  • Kontakt leder ved sykdom hos andre i husstanden, dette kan ha innvirkning på karantenetiden din.
  • Vær årvåken på egne symptomer. Får du symptomer skal du isoleres og 
      • Ring fastlege eller hjemkommune for å avtale ev. testing, informer om at du er i helsepersonell og i karantene. Ring 116 117 hvis fastlege ikke er tilgjengelig
      • Informer leder om symptomer og om tid for testing
      • Informer leder når du får svar på testen

    Husk at ting endrer seg fort. Sjekk innom nettsidene hvis du er usikker på hva som gjelder.

    Du er fritatt fra karanteneplikt dersom du har gjennomgått sykdom med påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode siste 6 måneder. 

    Har du fått påvist covid-19?

    Det er viktig at du varsler lederen din umiddelbart. Dette for at vi kan gjøre nødvendig smittesporing og tiltak ved sykehuset. Sykehuset skal også ha oversikt over alle ansatte med påvist covid-19. Du vil bli kontaktet av smittevernlege ved sykehuset og skal være i hjemmeisolasjon.

    Har du spørsmål knyttet til dette kan du kontakte leder, bedriftshelsetjenesten eller smittevernlege.

    Se ellers råd til deg i hjemmeisolasjon på fhi.no

    Er det påvist smitte i sykehuset og du lurer på om du er nærkontakt?

    Hvis vi får tilfeller av smitte på sykehuset, vil vi kartlegge og spore opp alle nærkontakter til den som er smittet. Dersom du er en av dem vil du bli kontaktet.

    Hold avstand - unngå fysiske møter

    Økt avstand mellom mennesker reduserer risiko for å bli smittet, også før symptomer oppstår. Hold to meter avstand til andte så langt det lar seg gjøre. Alle møter / sammenkomster hvor det ikke er strengt nødvendig med fysisk oppmøte, må utsettes dersom de ikke kan gjennomføres digitalt eller på telefon.

    I behandlingssituasjoner blir smittevern ivaretatt.

    Munnbind og øyebeskyttelse

    Munnbind som forsterket basalt smitteverntiltak er innført i sykehuset fra 25.01.21. Ansatte trenger ikke benytte munnbind i større fellesarealer og i situasjoner der mer enn to meter avstand kan opprettholdes.

    Skal du jobbe fra hjemmekontor?

    Alle ansatte som kan løse sine arbeidsoppgaver fra hjemmekontor, skal ha hjemmekontor.

    I sykehuset må vi til enhver tid sikre forsvarlig drift. Du må derfor avklare med nærmeste leder om hjemmekontor er et alternativ for deg.

    Alle ansatte har VPN Standard, slik at hjemmekontor kan være mulig for alle. Hvis du skal ha kliniske løsninger på hjemmekontor (DIPS og lignende) så må det søkes om etter rutiner i Heliks.

    Slik kobler du på med VPN hjemme (Sykehuspartner.no)

    Enhet for sykehusservice kan koordinere hjemkjøring av datautstyr dersom du har behov for det. Da må du eller en kollega sørge for at servicetorg får 

    • Datautstyret levert i servicetorg. Utstyret må da være merket med leveringsadresse, ditt navn og mobilnummer.

    eller

    • Informasjon om hvor datautstyret skal hentes, samt navn og mobiltelefonnummer til den som eier utstyret slik at de kan snakke direkte med vedkommende om hvor utstyret er.       

    Ta kontakt med servicetorg på 66 96 90 00 eller servicetorg@sunnaas.no.

    Jobb sikkert hjemmefra

    • Lås pc-en hver gang du forlater den. Det gjøres ved å taste «windows-tast + L»
    • Bruk godkjent utstyr. Unngå å blande ditt private IKT-utstyr (for eksempel minnepinne) med utstyret du har fått av Sunnaas.
    • Vær obs på dine omgivelser. Når du jobber på hjemmekontor, kan det være at du befinner deg i områder hvor andre med letthet kan lese det du skriver på skjermen, og overhøre det du prater om på telefon eller Skype. Ta nødvendige forholdsregler slik at informasjon ikke kommer på avveie.
    • Bruk skjermfilter for å hindre innsyn (kan bestilles via leder).
    • Slå pc-en helt av når du ikke skal bruke den.
    • Meld fra hvis du er uheldig og mister pc-en.
    • Ikke del brukernavn og passord.
    • Ikke bruk åpne trådløse nettverk. Ha gode passord for hjemmenettverket ditt.

    Hvis det skjer noe unormalt, si fra til nærmeste leder og kontakt brukerstøtte Sykehuspartner 3223 5330.

    Viktig om bruk av videokonferanse og videomøter hjemme

    De samme strenge kravene til taushetsplikt gjelder for videokonferanser som ellers i helsevesenet, jfr. helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Dette innebærer at du, som helsepersonell, har ansvar for at helseopplysninger ikke gjøres tilgjengelig for andre.

    Ved deltagelse i videokonferanse hjemmefra, skal du

    • sitte i et rom uten andre tilstede
    • sikre at ingen andre (slik som familiemedlemmer) kommer inn i rommet
    • sikre at lyden ikke kan høres for andre
    • sette seg inn i brukerveiledninger og retningslinjer
    • i samtaler med pasienter bør du ha mest mulig nøytral bakgrunn

    Generelle retningslinjer for klinisk videokonferansebruk finnes i Heliks og brukerveiledninger finner du på intranett.

    Tips for bedre kvalitet på videosamtalen:

    • Sitt i nærheten av ruter. Om nødvendig bruk nettverkskabel
    • Lukk andre videoløsninger

    Sikkerhetssjekk før oppstart

    Sjekk at det virtuelle møterommet er låst før du deler sensitiv informasjon. Se etter nøkkelhullsymbolet. Dette ansvaret ligger hos møteleder.

    Spørsmål eller forespørsler om brukerveiledninger kontakt personvernombud Jan Robert Ernstsen, 979 89 249.

    Kapasitet på nettverk

    For å sikre god kapasitet på nettverk og båndbredde til arbeidsrelaterte oppgaver, er Netflix, HBO og andre underholdningstjenester stengt ned i Helse Sør-Øst.  Dette berører ikke gjestenettet, og strømming av underholdningstjenester for pasienter vil fortsatt være mulig.

    Andre strømmetjenester som Nett-Radio, nyhetskanaler, Youtube/Vimeo, musikk og lignende forblir åpent, men ansatte oppfordres til å benytte privat utstyr som radio, TV, mobil, nettbrett eller musikkanlegg fremfor strømming via jobb-PC.

    Ansatte og studenter skal unngå bierverv (jobbe flere steder) så langt det lar seg gjøre. Eventuelle bierverv skal avklares med leder, der det tas hensyn til forholdsmessighet, smittevern og forsvarlig drift.

    Er du ansatt bosatt i utlandet?

    Ta kontakt med leder om hvilke råd som gjelder.

    FHI: Råd til helsepersonell, se avsnitt generelt om unntak fra karanteneplikten

    Utenlandsreiser

    Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige, til alle land.

    Smittevernråd for reise og innreisekarantene ved ankomst til Norge (fhi.no)Reiseråd (helsenorge.no)

    Bierverv - jobber du flere steder?

    Ansatte og studenter skal unngå bierverv (jobbe flere steder) så langt det lar seg gjøre. Eventuelle bierverv skal avklares med leder, der det tas hensyn til forholdsmessighet, smittevern og forsvarlig drift.

    Råd og tips fra psykososialt team - til alle ansatte

    Som alle vet er landet vårt og verden nå i en krevende situasjon. Tiltakene som er igangsatt vil forhåpentlig ha effekt, og vi vil etterhvert kunne gjenoppta våre hverdagsliv både hjemme og på jobb. Det er imidlertid også slik at vi ikke vet hvor lenge de sterke tiltakene vil vare, eller hvordan situasjonen kan komme til å utvikle seg. Hver enkelt familie i Norge preges på hver sin måte, og hverdagene er endret for alle.

    Det nivået av usikkerhet, uforutsigbarhet og krav til omstilling som nå preger tilværelsen, er utfordrende for alle i befolkningen. Mange vil oppleve bekymring og uro knyttet til smittespredning, praktisk gjennomføring av hverdagen hjemme og på jobb, økonomi, og samfunnsutviklingen generelt. Dette er helt naturlige reaksjoner. Samtidig gjelder det å hjelpe hverandre til å mestre situasjonen best mulig og stå sammen om de tiltakene som iverksettes. Nordmenn har sterk dugnadsånd og det er en styrke i disse spesielle tider. Her er noen tips og råd på vegen:

    Dette rammer alle ansatte på Sunnaas, og fellesskapet er vår styrke

    Ledelsen ved Sunnaas sykehus har måttet omfordele ressurser, og du må kanskje jobbe i en avdeling og med pasientgrupper/oppgaver du ikke kjenner så godt. Dette krever fleksibilitet og omstilling hos den enkelte medarbeider. Det er lurt å snakke med hverandre om hva man f.eks. gjør for å mestre situasjonen, hvordan man løser praktiske utfordringer, og hvordan man står i usikkerhet på jobb, f.eks. hvis man har fått nye oppgaver. Mennesker tåler utfordringer bedre når vi opplever å kunne dele dem med andre. Gi gjerne en ekstra håndsrekning og støttende ord til kollegaene dine. Vær tålmodig og raus. Vi er forskjellige, folk kan ha bekymringer utenfor jobb som du ikke kjenner til, og vi trenger hverandres støtte.

    Det er krevende å være helsepersonell, men vi er også heldige som får bidra

    Nå kreves det ekstra mye av helsepersonell, og man kan kjenne på både mental og fysisk slitasje. Som helsepersonell har man mulighet til å hjelpe der andre kan oppleve hjelpeløshet. Vår innsats er viktig for Norge nå, og vår ekstra innsats betyr mye og settes pris på, både på Sunnaas og i befolkningen for øvrig. Vi kan hjelpe hverandre med å huske det i krevende dager.

    Forsøk å ta kontroll over bekymring og stress - oppretthold hverdagsstrukturer

    Bekymringstanker kan noen ganger henge seg fast og ta overhånd. Det kan være lurt å ta styringen over dem. Oppretthold god struktur på dagene, ha fokus på søvn og regelmessige måltider. I krevende tider er dette viktigere enn noen gang. Adspred deg selv bevisst ved å gå tur i naturen, lese bok, se på en film, eller noe annet som får tankene vekk fra bekymringer.

    Fokuser på de oppgavene og aktivitetene du kan gjøre noe med her og nå. Et tips kan være å sette av f.eks. 10-15 minutter på et fast tidspunkt hver dag der du bekymrer deg så mye du vil. Når bekymringene kommer utenom denne tiden, så kan du si til deg selv: «Dette skal jeg tenke på i bekymringstiden min, ikke nå». Gjentas dette ofte nok, automatiseres tanken. Ikke ta bekymringstiden rett før sengetid.

    Vær sosial selv om du er forhindret fra fysisk nærhet

    Vi trenger hverandre. Ta deg tid til å snakke med de du bryr deg om, enten det er på telefon, Skype, eller sosiale medier. Ta en ekstra kontakt til de som betyr mye for deg, og spesielt til de du kjenner som nå kanskje er mye alene.

    Begrens medietittingen

    Mediedekningen er massiv om dagen, og det er fort gjort å sjekke innom nyhetsbildet ofte. Det kan ha negativ innvirkning på hvordan vi har det, og kan gjøre det vanskeligere å få tankene vekk fra bekymringer. Bestem deg for en pålitelig informasjonskilde som du f.eks. forholder deg til en gang om dagen. Sunnaas sykehus HF gir daglige informasjonsoppdateringer på intranett og på sunnaas.no.

    Kontakt psykososialt team ved behov

    Psykososialt team har ansvar for å bistå ansatte, pasienter og pårørende ved hendelser som kan gi betydelig psykososial belastning. Teamet består av psykologer, lege, sykepleiere, prest og psykiater ansatt ved sykehuset. Vi aktiveres i hovedsak via nærmeste leder, men enkeltpersoner kan også ta kontakt direkte.

    Hvis du opplever behov for å samtale med noen, ta kontakt med din nærmeste leder for videreformidling, eller ta direkte kontakt med teamet via leder psykososialt team, fagsjef i psykologi, Marianne Løvstad, 934 52 003 eller nestleder psykososialt team, fagsjef sykepleie Laila Skogstad, 980 88 200.

    Anbefalt lesning

    Ressursside om det psykososiale aspektet ved pandemier. Underpunktene kriseledelse og helsepersonell anbefales særlig.

    Psykososialt omsorg ved en pandemi

    Råd og tips fra psykososialt team - psykososiale aspekter ved kriseledelse

    De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har samlet mye god informasjon om psykososiale forhold ved pandemier.

    I teksten nedenfor gjengir vi noen hovedpunkter der vi har forsøkt å gjøre punktene relevante for personer i lederposisjon ved Sunnaas sykehus m.t.p. covid-19. Dokumentet påpeker mange områder som det allerede jobbes godt med på sykehuset. Skrivet har også til hensikt å anerkjenne at ledere ved sykehuset står i særlig krevende situasjoner. Det er viktig for sykehuset at også ledere omgis av god psykososial støtte, og at de kan hente krefter hos hverandre i en krevende situasjon der det forventes uvanlig mye på mange nivå.

    Å være leder i en beredskapssituasjon

    Pandemier er forbundet med en rekke psykososiale stressfaktorer, inkludert helserisiko for en selv og sine kjære. For de fleste helsearbeidere vil belastningene under og etter en pandemi avvike i både innhold og omfang sammenlignet med tider med ordinært arbeid. Vi arbeider i stor usikkerhet, med store omstillingskrav, med risiko for selv å bli smittet, og vi kan bli vitne til mye lidelse og stress.

    Ledernes rolle i kriser

    Det stilles særlig høye krav til ledere i en krisesituasjon. I kriser vil medarbeiderne mer enn ellers se til lederen sin, og vi er viktige rollemodeller. Lederen bør opptre åpent, vise interesse for medarbeidernes ve og vel, og opptre omsorgsfullt. Rollen som leder innebærer også å bringe inn optimisme og håp, samt å bidra til samhold og godt teamarbeid. Et godt psykososialt arbeidsmiljø preget av åpenhet, et ivaretakende miljø med kolleger, og en støttende og tydelig ledelse er viktig. Best mestring finner man i team som makter å støtte og hjelpe hverandre både emosjonelt og kompetansemessig. En opplevelse av at jobben vi gjør er meningsfull og kan ha positiv verdi for andre, er en viktig styrke for å stå stødig i vanskelige jobbsituasjoner.

    Punktene under angir noen forhold som kjennetegner leders situasjon krisetider:

    • Ledere bør være mentalt og praktisk forberedt på ulike mulige scenarier, og hva de kan komme til å innebære for organisasjonen og ansatte 
    • Tydelig tilstedeværende ledere er særlig viktig, noe som kan være utfordrende fordi vi også pålegges mange tidkrevende oppgaver i tillegg til personalledelse
    • Situasjonen vil ofte innebære stor arbeidsbelastning, vansker med å få løst alle oppgavene og bemanningsplaner som kan være krevende å få til å gå opp etc.
    • Ledere tvinges til å handle under tidspress, finne løsninger på sammensatte problemer, håndtere store mengder med informasjon og vi må ta beslutninger på mer eller mindre sikkert grunnlag
    • Som leder må vi påregne å se bekymring og usikkerhet blant våre medarbeidere. Det blir ekstra viktig å være oppmerksom på symptomer som for eksempel slitenhet, frustrasjon, engstelse, søvnvansker, endrede spisevaner, tilbaketrekning og fravær. Husk at også vi som ledere er under belastning, og de samme symptomene kan gjøre seg gjeldende for oss
    • Vi bør huske på at medarbeidere med tidligere sårbarhet (på grunn av f.eks. livssituasjon, arbeidsbelastning eller helseutfordringer), i krisesituasjoner kan komme til å reagere særlig sterkt
    • I en langvarig beredskapssituasjon vil både leder og ansatte kunne fluktuere i hvor godt de klarer å håndtere situasjonen. Raushet på gode og dårlige dager blir viktig.
    • Mye tyder på at Covid-19 situasjonen vil prege sykehuset i lang tid. I den grad det er mulig er det viktig å bidra til så mye stabilitet og struktur i daglig drift og organisering som mulig.

    Betydningen av informasjon

    Informasjon er ofte en kritisk faktor under kriser. Det har stor betydning at lederen greier å opprettholde god informasjonsflyt til medarbeiderne:

    • åpen, direkte og korrekt informasjon, der også usikkerhet formidles er vesentlig
    • viktig informasjon bør også gis skriftlig
    • medarbeiderne bør ha mulighet til å stille spørsmål og få avklart forhold de er usikre på
    • feilinformasjon bør rettes opp umiddelbart
    • I situasjoner som Covid-19 er informasjon av stor betydning, men det er også mange spørsmål lederne ikke har svar på. Det blir en viktig oppgave for både ledere og medarbeidere å romme emosjonell usikkerhet og svingninger, men også tolerere at det kan være vanskelig å få det til hele tiden 

    Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet

    Å lede gjennom en krise kan være forbundet med høyt stressnivå både for leder og medarbeidere. Det er sentralt at ledere på ulike nivåer legger til rette for god psykososial støtte for medarbeidere, og seg selv. Over tid kan lederne og psykososialt team ved sykehuset sammen finne frem til kloke måter å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet i hver enkelt enhet.

    I en langvarig beredskapssituasjon med store krav til omstilling og fleksibilitet må vi påregne slitasje i alle ledd i organisasjonen. Vi har et felles ansvar for å bidra til at ikke bare innholdet i arbeidet, men også de psykososiale rammene, er ivaretatt så langt som mulig. Dette kan dreie seg om

    • tiltak for å beskytte og fremme robusthet og fungering hos medarbeiderne. Eksempler kan være å gi jevnlig informasjon, se og støtte medarbeiderne i løpet av arbeidsdagen og bidra til et positivt arbeidsmiljø
    • tiltak for å redusere, forhindre eller eventuelt følge opp mentale, og/eller atferdsmessige problemer som måtte oppstå, for eksempel invitere til støttesamtale og være synlig i avdelingen
    • tiltak for å støtte medarbeidernes vilje og evne til å fortsette arbeidet. Her er styrking av fellesskapet særlig viktig.
    • Hvis det oppstår særlig krevende enkeltstående hendelser bør man ha rutiner for avlastningssamtaler, såkalt defusing. Når/hvis aktuelt, kan dette planlegges sammen med psykososialt team.

    Selvivaretagelse

    De råd vi gir til våre medarbeidere gjelder også ledere. Se råd og tips fra psykososialt team til alle ansatte. Vi er alle i samme båt, også ledere er påvirket både privat og på jobb av den situasjonen verden befinner seg i. Ledere bør som alle ta forholdsregler for å ivareta egen psykiske helse i en belastende periode

    • Etter avsluttet arbeidsdag bør vi tilstrebe å ikke «ta med jobben hjem», det kan forebygge slitasje
    • Gode overgangsritualer fra jobb til privatliv kan bidra positivt., f.eks. kan vi gå ut av arbeidsrollen når vi tar av oss arbeidsklærne
    • I perioder med stor arbeidsbelastning bør vi benytte roligere perioder til å ta en «time-out»
    • Vi trenger hverandre og fellesskapet. For ledere kan det være særlig viktig å snakke med hverandre, dele erfaringer, og gi hverandre kollegial støtte
    • Vi bør ha fokus på forebyggende tiltak for å redusere egne bekymringstanker og stressbelastninger slik som fysisk trening, bruk av stressmestringsteknikker, hvile og restitusjon
    • Husk at kontinuerlig medietitting kan bidra til økt bekymring og uro. Prøv å unngå å bruke for store deler av verdifull fritid på covid-19 nyheter

    Hvis du som ansatt har behov for oppfølging

    Har du ytterligere spørsmål kan du kan ta kontakt med personalenheten på telefon 66 96 95 14 (dagtid) eller e-post HR@sunnaas.no.

    Fant du det du lette etter?