Ansattinfo

Informasjon om koronapandemien til ansatte ved Sunnaas sykehus

I tillegg til retningslinjer som gis av Folkehelseinstituttet, gjelder følgende for ansatte ved Sunnaas sykehus:

Når skal du som ansatt holde deg hjemme?

Flytskjema covid-19 -  Når skal du holde deg hjemme fra jobb?

1. Symptomer på covid-19: nyoppstått luftveisinfeksjon med feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet: 

Hvis du mistenker at du er syk med covid-19

2. Dette gjelder så sant du er symptomfri. Utvikler du symptomer må du starte forfra i flytskjemaet

3. Hjemmeisolasjon opphører når den ansatte er symptomfri OG det er gått 3 døgn etter symptomfrihet OG det er gått minst 8 døgn etter symptomdebut. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet:  Opphevelse av isolasjon ved covid-19

4. Med nærkontakter menes personer som har hatt tett kontakt med en person som er bekreftet syk med covid-19, fra 48 timer før symptomdebut og til personen er avisolert.

Med tett kontakt menes

  • Kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
  • Direkte fysisk kontakt
  • Direkte kontakt med sekreter/prøvemateriale

5. Avtal med leder om du skal testes i kommune eller på Sunnaas sykehus.
Dersom testing på Sunnaas: oppmøte utenfor Maurtua, bygg E kl. 10.

Kart Sunnaas sykehus

6. Definisjoner. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet

Definisjoner av tilfelle og nærkontakt
    • Mistenkt tilfelle: En person med symptomer på covid-19 eller som etter legevurdering mistenkes å være syk av covid-19
    • Sannsynlig tilfelle: En nærkontakt som utvikler symptomer på covid-19
    • Bekreftet tilfelle: En person som har fått påvist covid-19 ved PCR eller annen anbefalt diagnostisk metode

7. Se oversikt over status på land her:

Smittevernråd for reise- og innreisekarantene ved ankomst til Norge.

8. Symptomfri: med symptomfri menes at du føler deg frisk, ikke har nyoppståtte symptomer på covid-19 og er feberfri.


Når skal du som ansatt testes?

Får du symptomer på koronavirussykdom skal du melde fra til leder og avtale om du skal testes der du bor (kommunen) eller på Sunnaas. Vi ønsker at du skal testes så snart det er indikasjon for det og gjennomfører derfor testing daglig kl. 10 utenfor Maurtua, bygg E. Kun ansatte, ikke barn eller øvrig familie, kan testes på sykehuset.

Du må selv innhente prøvesvar på helsenorge.no. Prøvesvar vil vanligvis være tilgjengelig etter kl. 20 samme dag. Har du problemer med å innhente prøvesvar kan du kontakte smittevernlege.  

Kart Sunnaas sykehus Koronavirus - fakta råd og tiltak (fhi.no)Smittevernråd for reise og innreisekarantene for ankomst til Norge

Har du fått påvist covid-19?

Det er viktig at du varsler lederen din umiddelbart. Dette for at vi kan gjøre nødvendig smitteoppsporing og tiltak ved sykehuset. Sykehuset skal også ha oversikt over alle ansatte med påvist covid-19. Du vil bli kontaktet av smittevernlege ved sykehuset og skal være i hjemmeisolasjon.

Har du spørsmål knyttet til dette kan du kontakte leder, bedriftshelsetjenesten eller smittevernlege.

Se ellers råd til deg i hjemmeisolasjon på fhi.no

Utenlandsreiser

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige, til alle land. Dersom du likevel velger å reise utenlands, bør du i forkant bl.a. vurdere følgende momenter:

  • Risiko for å bli smittet på reisen (reisemål, varighet, kontakt med andre mennesker).
  • Risiko for å komme ut for reiserestriksjoner, portforbud, karantene eller andre tiltak i landet man reiser til.
  • Risiko for kapasitetsmangler i helsetjenesten på reisemålet dersom man skulle bli syk.
  • Risiko for manglende mulighet for hjemreise eller hjemsendelse dersom man skulle bli syk.
  • Risiko for hjemmekarantene i Norge etter reisen.
  • Risiko for at man ikke får jobbe de 10 første dagene etter reisen.

Dersom du har vært på reise i utlandet til gule land og områder og planlegger å starte på jobb i løpet av de første 10 dagene etter hjemkomst, skal du:
Informere nærmeste leder. Gjør avtale vedr oppmøte på jobb og ev. testing i sykehuset.

Rutinene er som følger:

  • du skal testes så fort som mulig etter hjemkomst 
  • bli hjemme til negativt svar på første test foreligger
  • når du har fått negativ prøvesvar, kan du møte på jobb etter avtale med leder, men bruke munnbind inntil det er gått 10 dager etter hjemkomst fra utenlandsreise
  • ta ny test dag 7-8 etter hjemkomst

Vær ekstra årvåken på egne symptomer

For utenlandsreiser til andre land, inkludert «røde land», skal du:

  • I karantene i 10 dager etter hjemkomst.
  • Hvis landet var rødt ved utreise skal karantenetiden enten tas ut som ferie, avspasering eller ulønnet permisjon.
Smittevernråd for reise og innreisekarantene ved ankomst til Norge (fhi.no)Reiseråd (helsenorge.no)Korrekt bruk av medisinsk munnbind (fhi.no)

Ved beskjed om karantene

  • Avtal med nærmeste leder hvilke oppgaver du kan gjøre på hjemmekontor
  • Dersom du ikke kan utføre arbeidsoppgaver hjemmefra, har du rett til sykepenger i tiden du er borte fra arbeidsstedet. Ring da fastlegen og få sykemelding for perioden. Dette gjelder ikke ved karantene etter utenlandsreise, dersom du har valgt å reise til et land som var "rødt" ved utreise (for mer info se under fanen "utenlandsreiser")

Når du er i karantene gjelder følgende:

Råd fra folkehelseinstituttet om avstand, karantene og isolering.

  • Avtal med leder hvilke arbeidsoppgaver du kan gjøre hjemmefra.
  • Kontakt leder ved sykdom hos andre i husstanden, dette kan ha innvirkning på karantenetiden din.
  • Vær årvåken på egne symptomer. Får du symptomer skal du isoleres og 
      • Ring fastlege eller hjemkommune for å avtale ev. testing, informer om at du er i helsepersonell og i karantene. Ring 116 117 hvis fastlege ikke er tilgjengelig
      • Informer leder om symptomer og om tid for testing
      • Informer leder når du får svar på testen

    Husk at ting endrer seg fort. Sjekk innom nettsidene hvis du er usikker på hva som gjelder.

    Du er fritatt fra karanteneplikt dersom du har gjennomgått sykdom med påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode siste 6 måneder. 

    Når kan du komme tilbake på jobb på sykehuset?

    Du kan komme på jobb dersom:

    • Du ikke har symptomer som gir mistanke om smitte med covid-19.
    • Ditt husstandsmedlem er i karantene, du selv er frisk og det ikke er mistanke om koronavirussykdom hos den du bor med.
    • Ditt husstandsmedlem er mistenkt tilfelle, men du selv er frisk
    • Dersom du har vært i utlandet, se avsnitt om utenlandsreiser

    Meld fra til nærmeste leder så snart du vet når karantenen eller isolasjonen opphører.

    Hjemmekarantene og hjemmeisolering i forbindelse med covid-19Opphevelse av isolasjon ved Covid-19

    Kan du jobbe fra hjemmekontor?

    Avklar med nærmeste leder om hjemmekontor er et alternativ for deg. Det kan være tilfellet dersom du

    • er avhengig av offentlig transport i områder hvor det er press i kollektivtrafikken og dermed utsetter deg selv og andre for smitterisiko 
    • er i risikogruppen på grunn av egen helsetilstand
    • er i karantene, og i noen tilfeller dersom du er i hjemmeisolasjon

    Alle ansatte har VPN Standard, slik at hjemmekontor kan være mulig for alle uten å måtte søke gjennom MinSykehuspartner. Hvis du skal ha kliniske løsninger på hjemmekontor (DIPS og lignende) så må det søkes om etter rutiner i Heliks.

    Slik kobler du på med VPN hjemme (Sykehuspartner.no)

    Er du, en ansatt eller en kollega i hjemmekarantene og trenger datautstyr?

    Servicetorg koordinerer hjemkjøring av datautstyr til ansatte som disponerer dette, men som ikke får hentet det selv pga. hjemmekarantene. Ta kontakt med servicetorg på 66 96 90 00 eller servicetorg@sunnaas.no.

    For å koordinere hjemkjøring av datautstyr trenger servicetorg:

    • Datautstyret levert i servicetorg. Utstyret må da være merket med leveringsadresse, navn og mobiltelefon.

    eller

    • Informasjon om hvor datautstyret skal hentes, samt navn og mobiltelefonnummer til personen som eier utstyret slik at Servicetorg kan snakke direkte med vedkommende om hvor utstyret er.

    Merk: Dette vil kun fungere dersom den ansatte vet at den har VPN-hjemmekontorløsning på sin pc og bruker. Vil du ha brukerveiledning tilsendt per sms eller e-post kan du kontakte servicetorg.

    Viktig om bruk av videokonferanse og videomøter hjemme

    Husk at de samme strenge kravene til taushetsplikt gjelder for videokonferanser som ellers i helsevesenet, jfr. helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Dette innebærer at du, som helsepersonell, har ansvar for at helseopplysninger ikke gjøres tilgjengelig for andre.

    Ved deltakelse i videokonferanse hjemmefra, skal du

    • sitte i et rom uten andre tilstede
    • sikre at ingen andre (slik som familiemedlemmer) kommer inn i rommet
    • sikre at lyden ikke kan høres for andre.

    Det er også viktig i møtet med pasienter at du sørger for å ha en mest mulig nøytral bakgrunn.

    Låsing av det virtuelle møterommet

    Det «virtuelle møterommet» låses automatisk. Møterommet skal alltid være låst før sensitiv informasjon deles. Dette ansvaret ligger hos møteleder.

    Spørsmål eller forespørsler om brukerveiledninger kontakt personvernombud Jan Robert Erntsen, 979 89 249.

    Kapasitet på nettverk

    For å sikre god kapasitet på nettverk og båndbredde til arbeidsrelaterte oppgaver, stenges Netflix, HBO og andre underholdningstjenester ned i Helse Sør-Øst  Tiltaket berører ikke gjestenettet, og strømming av underholdningstjenester for pasienter vil fortsatt være mulig.

    Andre strømmetjenester som Nett-Radio, nyhetskanaler, Youtube/Vimeo, musikk og lignende forblir åpent, men ansatte oppfordres til å benytte privat utstyr som radio, TV, mobil, nettbrett eller musikkanlegg fremfor strømming via jobb-PC.

    Råd og tips fra psykososialt team - til alle ansatte

    Som alle vet er landet vårt og verden nå i en krevende situasjon. Tiltakene som er igangsatt vil forhåpentlig ha effekt, og vi vil etterhvert kunne gjenoppta våre hverdagsliv både hjemme og på jobb. Det er imidlertid også slik at vi ikke vet hvor lenge de sterke tiltakene vil vare, eller hvordan situasjonen kan komme til å utvikle seg. Hver enkelt familie i Norge preges på hver sin måte, og hverdagene er endret for alle.

    Det nivået av usikkerhet, uforutsigbarhet og krav til omstilling som nå preger tilværelsen, er utfordrende for alle i befolkningen. Mange vil oppleve bekymring og uro knyttet til smittespredning, praktisk gjennomføring av hverdagen hjemme og på jobb, økonomi, og samfunnsutviklingen generelt. Dette er helt naturlige reaksjoner. Samtidig gjelder det å hjelpe hverandre til å mestre situasjonen best mulig og stå sammen om de tiltakene som iverksettes. Nordmenn har sterk dugnadsånd og det er en styrke i disse spesielle tider. Her er noen tips og råd på vegen:

    Dette rammer alle ansatte på Sunnaas, og fellesskapet er vår styrke

    Ledelsen ved Sunnaas sykehus har måttet omfordele ressurser, og du må kanskje jobbe i en avdeling og med pasientgrupper/oppgaver du ikke kjenner så godt. Dette krever fleksibilitet og omstilling hos den enkelte medarbeider. Det er lurt å snakke med hverandre om hva man f.eks. gjør for å mestre situasjonen, hvordan man løser praktiske utfordringer, og hvordan man står i usikkerhet på jobb, f.eks. hvis man har fått nye oppgaver. Mennesker tåler utfordringer bedre når vi opplever å kunne dele dem med andre. Gi gjerne en ekstra håndsrekning og støttende ord til kollegaene dine. Vær tålmodig og raus. Vi er forskjellige, folk kan ha bekymringer utenfor jobb som du ikke kjenner til, og vi trenger hverandres støtte.

    Det er krevende å være helsepersonell, men vi er også heldige som får bidra

    Nå kreves det ekstra mye av helsepersonell, og man kan kjenne på både mental og fysisk slitasje. Som helsepersonell har man mulighet til å hjelpe der andre kan oppleve hjelpeløshet. Vår innsats er viktig for Norge nå, og vår ekstra innsats betyr mye og settes pris på, både på Sunnaas og i befolkningen for øvrig. Vi kan hjelpe hverandre med å huske det i krevende dager.

    Forsøk å ta kontroll over bekymring og stress - oppretthold hverdagsstrukturer

    Bekymringstanker kan noen ganger henge seg fast og ta overhånd. Det kan være lurt å ta styringen over dem. Oppretthold god struktur på dagene, ha fokus på søvn og regelmessige måltider. I krevende tider er dette viktigere enn noen gang. Adspred deg selv bevisst ved å gå tur i naturen, lese bok, se på en film, eller noe annet som får tankene vekk fra bekymringer.

    Fokuser på de oppgavene og aktivitetene du kan gjøre noe med her og nå. Et tips kan være å sette av f.eks. 10-15 minutter på et fast tidspunkt hver dag der du bekymrer deg så mye du vil. Når bekymringene kommer utenom denne tiden, så kan du si til deg selv: «Dette skal jeg tenke på i bekymringstiden min, ikke nå». Gjentas dette ofte nok, automatiseres tanken. Ikke ta bekymringstiden rett før sengetid.

    Vær sosial selv om du er forhindret fra fysisk nærhet

    Vi trenger hverandre. Ta deg tid til å snakke med de du bryr deg om, enten det er på telefon, Skype, eller sosiale medier. Ta en ekstra kontakt til de som betyr mye for deg, og spesielt til de du kjenner som nå kanskje er mye alene.

    Begrens medietittingen

    Mediedekningen er massiv om dagen, og det er fort gjort å sjekke innom nyhetsbildet ofte. Det kan ha negativ innvirkning på hvordan vi har det, og kan gjøre det vanskeligere å få tankene vekk fra bekymringer. Bestem deg for en pålitelig informasjonskilde som du f.eks. forholder deg til en gang om dagen. Sunnaas sykehus HF gir daglige informasjonsoppdateringer på intranett og på sunnaas.no.

    Kontakt psykososialt team ved behov

    Psykososialt team har ansvar for å bistå ansatte, pasienter og pårørende ved hendelser som kan gi betydelig psykososial belastning. Teamet består av psykologer, lege, sykepleiere, prest og psykiater ansatt ved sykehuset. Vi aktiveres i hovedsak via nærmeste leder, men enkeltpersoner kan også ta kontakt direkte.

    Hvis du opplever behov for å samtale med noen, ta kontakt med din nærmeste leder for videreformidling, eller ta direkte kontakt med teamet via leder psykososialt team, fagsjef i psykologi, Marianne Løvstad, 934 52 003 eller nestleder psykososialt team, fagsjef sykepleie Laila Skogstad, 980 88 200.

    Anbefalt lesning

    Ressursside om det psykososiale aspektet ved pandemier. Underpunktene kriseledelse og helsepersonell anbefales særlig.

    Psykososialt omsorg ved en pandemi

    Råd og tips fra psykososialt team - psykososiale aspekter ved kriseledelse

    De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har samlet mye god informasjon om psykososiale forhold ved pandemier.

    I teksten nedenfor gjengir vi noen hovedpunkter der vi har forsøkt å gjøre punktene relevante for personer i lederposisjon ved Sunnaas sykehus m.t.p. covid-19. Dokumentet påpeker mange områder som det allerede jobbes godt med på sykehuset. Skrivet har også til hensikt å anerkjenne at ledere ved sykehuset står i særlig krevende situasjoner. Det er viktig for sykehuset at også ledere omgis av god psykososial støtte, og at de kan hente krefter hos hverandre i en krevende situasjon der det forventes uvanlig mye på mange nivå.

    Å være leder i en beredskapssituasjon

    Pandemier er forbundet med en rekke psykososiale stressfaktorer, inkludert helserisiko for en selv og sine kjære. For de fleste helsearbeidere vil belastningene under og etter en pandemi avvike i både innhold og omfang sammenlignet med tider med ordinært arbeid. Vi arbeider i stor usikkerhet, med store omstillingskrav, med risiko for selv å bli smittet, og vi kan bli vitne til mye lidelse og stress.

    Ledernes rolle i kriser

    Det stilles særlig høye krav til ledere i en krisesituasjon. I kriser vil medarbeiderne mer enn ellers se til lederen sin, og vi er viktige rollemodeller. Lederen bør opptre åpent, vise interesse for medarbeidernes ve og vel, og opptre omsorgsfullt. Rollen som leder innebærer også å bringe inn optimisme og håp, samt å bidra til samhold og godt teamarbeid. Et godt psykososialt arbeidsmiljø preget av åpenhet, et ivaretakende miljø med kolleger, og en støttende og tydelig ledelse er viktig. Best mestring finner man i team som makter å støtte og hjelpe hverandre både emosjonelt og kompetansemessig. En opplevelse av at jobben vi gjør er meningsfull og kan ha positiv verdi for andre, er en viktig styrke for å stå stødig i vanskelige jobbsituasjoner.

    Punktene under angir noen forhold som kjennetegner leders situasjon krisetider:

    • Ledere bør være mentalt og praktisk forberedt på ulike mulige scenarier, og hva de kan komme til å innebære for organisasjonen og ansatte 
    • Tydelig tilstedeværende ledere er særlig viktig, noe som kan være utfordrende fordi vi også pålegges mange tidkrevende oppgaver i tillegg til personalledelse
    • Situasjonen vil ofte innebære stor arbeidsbelastning, vansker med å få løst alle oppgavene og bemanningsplaner som kan være krevende å få til å gå opp etc.
    • Ledere tvinges til å handle under tidspress, finne løsninger på sammensatte problemer, håndtere store mengder med informasjon og vi må ta beslutninger på mer eller mindre sikkert grunnlag
    • Som leder må vi påregne å se bekymring og usikkerhet blant våre medarbeidere. Det blir ekstra viktig å være oppmerksom på symptomer som for eksempel slitenhet, frustrasjon, engstelse, søvnvansker, endrede spisevaner, tilbaketrekning og fravær. Husk at også vi som ledere er under belastning, og de samme symptomene kan gjøre seg gjeldende for oss
    • Vi bør huske på at medarbeidere med tidligere sårbarhet (på grunn av f.eks. livssituasjon, arbeidsbelastning eller helseutfordringer), i krisesituasjoner kan komme til å reagere særlig sterkt
    • I en langvarig beredskapssituasjon vil både leder og ansatte kunne fluktuere i hvor godt de klarer å håndtere situasjonen. Raushet på gode og dårlige dager blir viktig.
    • Mye tyder på at Covid-19 situasjonen vil prege sykehuset i lang tid. I den grad det er mulig er det viktig å bidra til så mye stabilitet og struktur i daglig drift og organisering som mulig.

    Betydningen av informasjon

    Informasjon er ofte en kritisk faktor under kriser. Det har stor betydning at lederen greier å opprettholde god informasjonsflyt til medarbeiderne:

    • åpen, direkte og korrekt informasjon, der også usikkerhet formidles er vesentlig
    • viktig informasjon bør også gis skriftlig
    • medarbeiderne bør ha mulighet til å stille spørsmål og få avklart forhold de er usikre på
    • feilinformasjon bør rettes opp umiddelbart
    • I situasjoner som Covid-19 er informasjon av stor betydning, men det er også mange spørsmål lederne ikke har svar på. Det blir en viktig oppgave for både ledere og medarbeidere å romme emosjonell usikkerhet og svingninger, men også tolerere at det kan være vanskelig å få det til hele tiden 

    Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet

    Å lede gjennom en krise kan være forbundet med høyt stressnivå både for leder og medarbeidere. Det er sentralt at ledere på ulike nivåer legger til rette for god psykososial støtte for medarbeidere, og seg selv. Over tid kan lederne og psykososialt team ved sykehuset sammen finne frem til kloke måter å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet i hver enkelt enhet.

    I en langvarig beredskapssituasjon med store krav til omstilling og fleksibilitet må vi påregne slitasje i alle ledd i organisasjonen. Vi har et felles ansvar for å bidra til at ikke bare innholdet i arbeidet, men også de psykososiale rammene, er ivaretatt så langt som mulig. Dette kan dreie seg om

    • tiltak for å beskytte og fremme robusthet og fungering hos medarbeiderne. Eksempler kan være å gi jevnlig informasjon, se og støtte medarbeiderne i løpet av arbeidsdagen og bidra til et positivt arbeidsmiljø
    • tiltak for å redusere, forhindre eller eventuelt følge opp mentale, og/eller atferdsmessige problemer som måtte oppstå, for eksempel invitere til støttesamtale og være synlig i avdelingen
    • tiltak for å støtte medarbeidernes vilje og evne til å fortsette arbeidet. Her er styrking av fellesskapet særlig viktig.
    • Hvis det oppstår særlig krevende enkeltstående hendelser bør man ha rutiner for avlastningssamtaler, såkalt defusing. Når/hvis aktuelt, kan dette planlegges sammen med psykososialt team.

    Selvivaretagelse

    De råd vi gir til våre medarbeidere gjelder også ledere. Se råd og tips fra psykososialt team til alle ansatte. Vi er alle i samme båt, også ledere er påvirket både privat og på jobb av den situasjonen verden befinner seg i. Ledere bør som alle ta forholdsregler for å ivareta egen psykiske helse i en belastende periode

    • Etter avsluttet arbeidsdag bør vi tilstrebe å ikke «ta med jobben hjem», det kan forebygge slitasje
    • Gode overgangsritualer fra jobb til privatliv kan bidra positivt., f.eks. kan vi gå ut av arbeidsrollen når vi tar av oss arbeidsklærne
    • I perioder med stor arbeidsbelastning bør vi benytte roligere perioder til å ta en «time-out»
    • Vi trenger hverandre og fellesskapet. For ledere kan det være særlig viktig å snakke med hverandre, dele erfaringer, og gi hverandre kollegial støtte
    • Vi bør ha fokus på forebyggende tiltak for å redusere egne bekymringstanker og stressbelastninger slik som fysisk trening, bruk av stressmestringsteknikker, hvile og restitusjon
    • Husk at kontinuerlig medietitting kan bidra til økt bekymring og uro. Prøv å unngå å bruke for store deler av verdifull fritid på Covid-19 nyheter

    Hvis du som ansatt har behov for oppfølging

    Har du ytterligere spørsmål kan du kan ta kontakt med HR på telefon 66 96 95 14 (dagtid) eller e-post HR@sunnaas.no.


    Fant du det du lette etter?