Vi lykkes hvis ulike tekniske plattformer snakker sammen

Videokonferanser muliggjør gode digitale og geografiuavhengige helsetjenester, uten smittefare. Det bør kreves at nye videoløsninger i helsesektoren også kommuniserer via Norsk Helsenetts broløsning.

Bruken av videokonferanse har de siste årene økt betydelig i helsesektoren, med en nærmest eksplosiv utvikling i forbindelse med covid-19. Pandemien gjør at endringene skjer ekstremt raskt. Kreativitet og vilje til å tenke nytt er stor.

Kort oppsummert: Videokonferanse muliggjør gode digitale og geografiuavhengige helsetjenester, uten smittefare. Også pasientene etterspør flere slike tjenester.

Gir god samhandling

Digitale helsetjenester som nå «rulles ut», vil ha nytteverdi også etter pandemien. Anslagsvis 20–40 prosent av alle konsultasjoner i helsetjenesten kan utføres via videokonferanse.

Videokonferanse egner seg også godt som samhandlingshandlingsverktøy mellom sykehus og kommunehelsetjenesten og for samhandling mellom sykehusene. «Spesialister» ved et sykehus kan konsultere utøvende helsepersonell ved et annet sykehus, eller kommune, ved et tastetrykk. Det er også egnet i samhandling med samarbeidspartnere som for eksempel NAV. Videokonferanse kan derfor bli et meget nyttig verktøy for de nye helsefellesskapene.

Bro til helsenett!

Pandemien har utløst raske beslutninger. Dersom vi skal lykkes på sikt, må de ulike tekniske plattformene kunne «snakke sammen». Det foregår nå en utvikling av parallelle, ikke-kompatible tekniske plattformer for videokonferanse. I dag kan verken 2Meet fra Videonor eller Confrere, kommunisere med løsningene fra Norsk helsenett. Dette er uheldig for pasientene, og for effektiv kommunikasjon og samhandling i helsetjenesten.

Det er sunt med konkurranse. Det bør likevel stilles krav til at nye videoløsninger i helsesektoren også kommuniserer via Norsk Helsenetts broløsning. Denne muliggjør kommunikasjon mellom ulike videoløsninger, og det ligger til grunn for omfattende investeringer fra norske sykehus gjennom år.

Nødvendig oppfølging

I verste fall kan utviklingen fremover bli et steg tilbake: Manglende teknologisk samhandling vanskeliggjør utvikling av nye behandlingstilbud, og betydelige investeringer som allerede er gjennomført, kan ikke benyttes.

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse bør derfor få i oppdrag å følge opp de anbefalingene som ble gitt i rapport om medisinsk avstandsoppfølging høsten 2019.

Kronikken ble først publisert i Dagens Medisin 5. juni 2020 i debatt- og kronikkseksjonen.