Store forskjeller i rehabiliteringstilbudet

Det er stor geografisk variasjon i tilbudet til pasienter med rehabiliteringsbehov. Uten felles beskrivelser av hva rehabilitering er, og en tydeliggjøring av hvilket nivå i helsetjenesten som skal tilby hva, vil den uønskede variasjonen i tilbudet fortsette. Det slår panelet i et seminar om hjernehelse fast under Arendalsuka.

​Bred enighet om utfordringsbildet

Rehabiliteringstilbudet bygges ned i sykehusene uten at det bygges tilsvarende opp i kommunene. For å redusere uønsket variasjon i rehabiliteringstilbudet og bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, mener panelet at myndighetene må be fagmiljøet i spesialisthelsetjenesten om hjelp. Det er behov for å etablere standardiserte normer for rehabilitering, innføre kvalitetsindikatorer og definere hvem som skal gjøre hva i primær- og spesialisthelsetjenesten for pasienter med rehabiliteringsbehov.

 

Leder av ungdomsrådet ved Sunnaas sykehus, Emilie Duane Nordskog forteller om sitt møte med helsetjenesten.

- Vi erkjenner at det er store forskjeller fra kommune til kommune, sier Åse L. Snåre, direktør for helse og velferd i KS.

Kommunen trenger veiledning fra sykehusene til å styrke kompetansen på dette området, sier hun. Om høyspesialisert rehabiliteringskompetanse bør spres til flere sykehus, eller sentraliseres til et fåtall, er det ulike meninger om. Arild Kjetså, overlege og medisinskfaglig ansvarlig på Sørlandet sykehus understreker imidlertid at spesialisthelsetjenesten har en plikt til å dele kunnskap. - Terskelen for veiledning må bli lavere, sier han.

Nasjonale normer

Kommunene er selvstendige og avgjør i dag selv hvilke rehabiliteringstjenester de vil tilby til dem med rehabiliteringsbehov. Spesialisthelsetjenesten kan gi råd og veiledning, men ikke instruere noen.

Klinikkoverlege Frank Becker

Klinikkoverlege Frank Becker under Arendalsuka

- Fase 2 pakkeforløp hjerneslag er ett steg på veien, men langt fra detaljert nok til å løse utfordringen med uønsket variasjon i rehabilitering, slår klinikkoverlege Frank Becker fast under seminaret. 

Det er bred enighet om at rehabilitering er en god investering, både for pasienten og for samfunnet. På direkte spørsmål fra debattleder Siri Lill Mannes om fremtidsønsker for rehabiliteringsområdet, svarer Inger Johansen, ph.d. spesialist i allmennmedisin at vi trenger mer ærbødighet for faget rehabilitering, til samtykkende nikk fra de øvrige deltakeren.

Seminaret Hjernehelse: Et reddet liv skal også leves er et arrangement i regi av Sunnaas sykehus HF og Hjernerådet. Panelet besto av

  • Åse L. Snåre, direktør for helse og velferd i KS
  • Arild Kjetså, overlege og medisinskfaglig ansvarlig på Sørlandet sykehus HF, avd. for rehabilitering
  • Inger Johansen, ph.d. spesialist i allmennmedisin, Stavern legekontor, HELSAM, Universitet i Oslo.
  • Rune Kløvtveit, leder av brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF
  • Trond Hammer, styreleder Sunnaasstiftelsen

Hans Henrik Løchen Florhaug (pasient) og Hanne Løchen (mor) fortalte under seminaret om hvordan det er å leve med ettervirkninge

Hans Henrik Løchen Florhaug (pasient) og Hanne Løchen (mor) fortalte under seminaret om hvordan det er å leve med ettervirkningene av hjernesvulst.