HELSENORGE

Språktrening rett hjem

Hvert år rammer hjerneslag nærmere 12 000 mennesker i Norge. Av dem får én av fire afasi, noe som kan innebære vansker med å uttrykke seg muntlig og med å forstå tale, samt lese- og skrivevansker. Resultatene fra en studie på Sunnaas sykehus HF viser at intensiv språktrening via videokonferanse hjem til pasienten, som et supplement til vanlig behandling, forbedrer språkfunksjonen signifikant.
Fast og fin start på dagen: Hver morgen i fire uker gjennomførte Marit Tangen og logoped Iselin Partee intensiv språktrening via videokonferanse.
Marit Tangen

Marit Tangen (64) mistet språket etter et hjerneslag. Hun ønsker mer bruk av videokonferanse i behandlingen.

I 2015 ble Marit Tangen (64) rammet av hjerneslag. I tillegg til å miste fysisk funksjonalitet, opplevde hun at deler av hennes sosiale identitet også ble borte. Fra å være utadvendt og talefør, ble det plutselig vanskelig å ta del i sosiale situasjoner. Hun hadde mistet språket, selve nøkkelen til hverdagslige relasjoner. Det førte til at hun ble sittende mye hjemme og vegret seg for å gå ut.

For Marit ble det et viktig rehabiliteringsmål å få språket tilbake.
- Det var tungt å lære å snakke igjen, sier Marit Tangen.

Da hun fikk spørsmål fra lege og ph.d.-stipendiat Hege Prag Øra ved Sunnaas sykehus HF og universitet i Oslo om å delta i en forskningsstudie, i tillegg til den vanlige behandlingen, takket hun ja.

Denne artikkelen inngår i nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2019
 

Telemedisinsk språktrening – afasirehabilitering rett hjem

Prosjektet innebar intensiv språktrening via videokonferanse fra Sunnaas sykehus til en bærbar PC hun fikk levert hjem. Hovedmålet med studien var å undersøke om intensiv telemedisinsk språktrening, gitt i tillegg til ordinær språktrening, ga bedre språkfunksjon hos afasirammende etter hjerneslag, sammenlignet med afasirammede som ikke fikk denne treningen, forklarer Øra.

I tillegg til effekten av treningen, så prosjektet på anvendbarhet, brukervennlighet og gjennomførbarhet av afasirehabilitering via videokonferanse, og på pasientenes og logopedenes tilfredshet. Det er sparsomt, også internasjonalt, med større kontrollerte studier på telemedisinsk språktrening.

Intensiv trening gir gode resultater

Resultatene viser at telemedisinsk språktrening lar seg gjennomføre i en klinisk setting, der både pasienter og helsepersonell er fornøyde.
- Gruppen som fikk telemedisinsk språktrening i tillegg til vanlig behandling, hadde en signifikant større forbedring av språkfunksjonen enn gruppen som kun fikk vanlig behandling. Denne bedringen gjaldt evnen til å gjenta ord og å lage korte setninger, sier Hege Prag Øra.

Marit Tangen bekrefter funnene. Den intensive treningen ga resultater og hun opplevde god fremgang i den intensive fire-ukersperioden.
- Det var trygt og godt å bruke videokonferanse i behandlingen. Det fungerte like bra som vanlig oppmøte, bare at nå gjorde jeg det hjemmefra. Det var fint og forutsigbart å starte dagen sammen med logopeden min på Sunnaas sykehus, sier hun.

Nå får Marit Tangen språktilbud i nabokommunen. Hun ønsker seg mer språktrening, både videokonferanser og gruppetrening ved oppmøte.

Bilde av Frank Becker og Hege Prag Øra

Forskerne Frank Becker og Hege Prag Øra ser at intensiv telemedisinsk språktrening gir gode resultater.

Utfordrende å tilby anbefalt språktreningstilbud

Nasjonale retningslinjer for hjerneslag anbefaler minimum fem timer språktrening per uke. Intensitet og hyppighet er avgjørende for resultatet av behandlingen, og det er viktig å komme raskt i gang. 

- Det er dessverre et kjent utfordring at språktreningstilbudet til afasipasienter etter hjerneslag ikke er tilstrekkelig, sier Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus HF.

Han viser til at det er logopedmangel i flere enn 60 prosent av landets kommuner. Det gjør det vanskelig å oppfylle de nasjonale retningslinjene for språktrening.

Telerehabilitering reduserer uønsket variasjon i helsetilbudet

Telerehabilitering er et viktig bidrag til utvikling av likeverdige helsetjenester, spesielt der folk bor spredt og det mangler, eller er ulik geografisk fordeling, av kompetanse. Ventetid, reisetid og –kostnader kan reduseres samtidig som tilbudet bedre tilpasses pasientens hverdag.
Resultatene fra denne studien viser at telerehabilitering er effektiv og at pasienter og helsepersonell er fornøyde med treningstilbud levert på denne måten. Samtidig oppleves mangel på infrastruktur, administrativ, teknisk og personlig støtte, samt mangelfull finansiering for telerehabilitering, som utfordringer for å etablere denne form for helsetilbud i ordinær klinisk praksis.

- Sunnaas sykehus arbeider på flere plan med å fremme telerehabilitering, og resultatene fra denne studien vil inngå i dette arbeidet, sier Becker.

Språktrening på avstand

Som følge av covid-19 er det nå flere afasirammende som har behov for språktreningstilbud fordi det ordinære tilbudet er redusert eller falt bort. Sunnaas sykehus deler erfaringer og kunnskap med bruk av telelogopedi fra dette forskningsprosjektet slik at logopeder lettere kan tilrettelegge for et digitalt tilbud via videokonsultasjon. 

Råd og tips til logopeder om bruk av videokonsultasjon til å levere språktrening

Fakta om prosjektet

Telemedisinsk språktrening - afasirehabilitering rett hjem, ledes av klinikkoverlege Frank Becker og gjennomføres av lege og ph.d.-stipendiat Hege Prag Øra ved Sunnaas sykehus HF.

Studien er finansiert av Helse Sør-Øst RHF, Universitetet i Oslo og Sunnaas sykehus HF. Den undersøker effekten av telemedisinsk språktrening i tillegg til ordinær trening. Telemedisin kan bidra til å oppfylle de anbefalte nasjonale retningslinjene til intensitet for språktrening etter hjerneslag, minimum fem timer per uke.

Studien inngår i det internasjonale forskernettverket «Collaboration of Aphasia Trialists (CATs)» og samarbeidspartnere ved Bærum sykehus, Sykehuset Østfold HF, Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF har bidratt til rekruttering. Den viktigste publikasjonen er i tidsskriftet Clinical Rehabilitation
Clinical Rehabilitation: Øra et al 2020: The effect of augmented speech-language therapy delivered by telerehabilitation on poststroke aphasia—a pilot randomized controlled trial