Pandemi på majoritetens premisser

Pandemien er ikke over. Likevel må vi diskutere de helsemessige prioriteringene som ble gjort i våres, og som vi i store trekk aksepterte. Hvorfor definerte myndighetene at de lovbestemte ordningene for mennesker med behov for komplekse og sammensatte helse- og omsorgstjenester skulle nedprioriteres? Vi snakker om retten til individuell plan, kontaktlege og det samlede behandlingstilbudet. 

I mars utarbeidet myndighetene råd og prioriteringer helsetjenesten kunne støtte seg på hvis mange ble alvorlig koronasyke, slik som i Nord Italia. All ære til dem som ledet dette krevende arbeidet. Ulike prioriteringskriterier som alder ble debattert, men ikke inkludert. Det kunne virke diskriminerende. Endelig prioriteringsnotat kom 25. mars. Det ble førende for fagspesifikke veiledere.

Styrke rettigheter

Til sammen førte alle tiltakene til at viruset ikke spredde seg som først fryktet. Da helsetjenesten stengte aktivitet, skolene låste dørene, arbeidsplasser stengte og transport stoppet, ville det vært naturlig å styrke rettighetene og fremme helsetjenestenes plikt til å arbeide med planene for oppfølging av mennesker med sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester. I stedet ble rettigheter og plikter på tvers av faglige og administrative nivåer fjernet.

Har vi diskriminert?

Med mål om likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester og god utnyttelse av tilgjengelige ressurser under pandemien, ble det laget en midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen. Den trådde i kraft den 27. mars og siste unntak fra pasientrettighetene vil opphøre 1. oktober. Forskriften vil imidlertid kunne tre i kraft igjen, ved en ny bølge. Derfor er det viktig at vi stopper opp. Vi fornemmer et ubehag ved at vi har vært med på å diskriminere.

Fjernet helsetjenestens plikter

I paragraf 6 fjernes pasients/ brukers rett til individuell plan (IP) og kontaktlege. Motsvarende fjerner paragraf 7 i forskriften (2) spesialisthelsetjenestens plikt til å utarbeide IP for mennesker med behov for sammensatte tjenester (4). Videre fristilles spesialisthelsetjenesten etter spesialisthelsetjenesteloven, fra å opprette kontaktlege for mennesker som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten over tid. Ved å gå til paragraf 8 i forskriften har vi også akseptert at kommunehelsetjenesten er fri fra plikten til å utarbeide IP for mennesker med behov for koordinerte tjenester.

Tilbud ble borte

Mange av de mest sårbare sto igjen uten et helse- og omsorgstjenestetilbud, og uten en plan for hvordan de nå skulle ta del i sin behandling og rehabilitering. Flere har stilt spørsmål ved hvorfor tilbudene ikke åpnet raskere. Vi har mottatt henvendelser fra fortvilte mennesker, pårørende og helsepersonell som har sett at koordineringen av behandlingstilbudene og de individuelle planene til det enkelte barn, ungdom, voksne eller eldre har raknet.

Marginaliserte rammet

Mennesker som trengte tjenestene som ble borte, ble ikke godt nok varslet og fikk ikke informasjon om hvordan de skulle forholde seg. I fasen med å slå ned viruset, ble vanlige strukturer erstattet av løsninger som passer for majoriteten. Gruppene som allerede er marginalisert, ble rammet mer inngripende enn andre. Det er godt dokumentert hvem som betaler den høyeste prisen ved kriser. Undersøkelsen Norges Handikapforbund nylig gjennomførte forsterker inntrykket av at koronakrisen har rammet funksjonshemmede systematisk, og ofte mer enn det som har vært nødvendig ut fra smittesituasjon.

Prioritere på nytt

Vi har alle ansvar for at vi i kriser ikke skyver bort ansvaret for mennesker med behov for komplekse helse- og omsorgstjenester. La oss heller jobbe for å styrke ordningene og verktøyene for tjenester som gis på tvers av fagområder, helseforetak og nivåer. Det haster med å få på plass digitale verktøy som gir reelle muligheter for å ta del i rettighetene vi har til behandling – og oppfølging. Vi kan måtte prioritere på ny.


Innlegget er skrevet av

Tove Linnea Brandvik
leder Norges Handikapforbund og styreleder Beitostølen Helsesportsenter

Astrid Nyquist
direktør Beitostølen Helsesportsenter

Geir Lippestad
seniorrådgiver Beitostølen Helsesportsenter og advokat/daglig leder Advokatfirmaet Lippestad

Anne-Lise Kristensen
leder Pasient- og brukerombudet i Oslo-Viken 

Jon Ivar Sørland
leder regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst/Sunnaas sykehus HF


​Innlegget ble først publisert i Aftenposten 4. oktober 2020