Adm. dir. Einar Magnus Strand, Sunnaas sykehus HF
Den viser at snaut 40 prosent av ledere i kommunene har svart "i noen grad" eller i "liten grad" på spørsmål om de har den ønskede kompetansen i sin enhet innen rehabilitering. Snaut halvparten (45 prosent) svarer at de "i noen grad"/"liten grad" opplever at rehabilitering i sin enhet holder ønskelig nivå. Drøyt halvparten svarer at kvaliteten holder ønskelig nivå i "ganske stor" eller "stor grad".
~Det er 650 helseledere i kommunene (kommuneleger, helsesjefer, kommunefysioterapeuter mfl) som på disse spørsmålene gir slike karakteristikker av tjenesten de yter.
Klinikkoverlege Frank Becker, Sunnaas sykehus HF
Stor variasjon
Vi har lenge visst at tilbudet om rehabilitering varierer og er mangelfullt, og vi er glade for alle kommuner som sier at tilbudet holder "ønskelig nivå". Likevel er det oppsiktsvekkende at en så stor andel av helselederne karakteriserer tilbudet som at det "i noen grad"/"i liten grad" holder ønskelig nivå. Dette spesielt på bakgrunn av at de oppgir kompetanse hos helsepersonell som den viktigste grunnen til at tilbudet vurderes som godt - eller mindre godt.
Rehabilitering ikke inkludert
Vi satser mye på å redde liv, men ikke like mye på at reddet liv skal leves. Pandemien er et ferskt eksempel. Vi har lykkes gjennom intensivbehandling å redde mange. Samtidig var det ikke tatt høyde for at denne gruppen - som andre respiratorpasienter - kan trenge rehabilitering både fysisk og kognitivt, for å mestre senfølger på best mulig måte.
Styret i Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering uttalte i denne forbindelse:
«.. rehabiliteringstilbudet nasjonalt per i dag er i for stor grad redusert. Dette ansees å være i strid med Helsedirektoratets anbefalinger, og det gjelder alle nivåer i helsetjenesten. Vi er bekymret for betydelige prognosetap for den enkelte pasient og medfølgende økonomiske konsekvenser av dette på samfunnsnivå.»
En gyllen mulighet
Gjennom et arbeid nedsatt av Helse Sør-Øst RHF, har vi nå fått en beskrivelse av pasientforløp for covid-19 rehabilitering. Det er bra. Det er videre lett å slutte seg til intensivlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet, som har uttalt at situasjonen gir en «gyllen mulighet til å etablere gode rehabiliteringstjenester for alle pasienter med slike alvorlige forløp, uavhengig av hvilken mikrobe de har vært infisert av».
Økt behov
Som følge av ny teknologi og medisinske framskritt, redder vi flere alvorlig syke og skadede enn tidligere, som for eksempel overlevere etter kreft, hjerneslag og ulykker. Samtidig lever vi lenger. Det betyr at mange vil ha behov for rehabilitering i årene framover.
WHO har rehabilitering som en av sine sin fremste strategier mot 2030. Vi ser ikke at norske myndigheter gir temaet samme prioritet. Det fører til store variasjoner og mangelfull kompetanse i tilbudet, slik undersøkelsen vi har gjennomført bekrefter.
Det er på tide at dette faget får et løft.
Debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten 9. august 2020.