Ny forskning på følger av terroren 22. juli 2011

En betydelig andel av dem som ble lagt inn på sykehus etter 22. juli hadde store fysiske og psykiske plager 3-4 år etter terrorangrepene. Det viser nylig publisert forskning blant et utvalg pasienter, om følgene av terroren.

Foto: Mathias Reierth, Drammens Tidende

​Forskere ved Sunnaas sykehus HF og Oslo universitetssykehus HF/Ullevål ble i 2012 tildelt midler fra Helse Sør-Øst RHF for å undersøke hvordan det gikk over tid med dem som ble innlagt på sykehus etter terrorhandlingene. Av 48 som ble innlagt på sykehus, var det 30 personer som samtykket til å delta i forskningsprosjektet.

Skadens alvorlighet har liten sammenheng med hvordan mennesker får det over tid

Forskningsprosjektet avdekket høy forekomst av smerter og redusert fysisk og psykisk funksjon. Dette hadde betydning for hverdagsfunksjon og livskvalitet. Studien bekrefter også eksisterende kunnskap om at medisinsk alvorlighetsgrad i akuttfasen etter en skade, har lav sammenheng med hvordan mennesker får det over tid. Derimot har både personlige og sosiale faktorer betydning, og det er særlig viktig å være oppmerksom på de som har langvarige smerteplager.

Behov for langvarig og tverrfaglig oppfølging

Studien viser at personer som får fysiske skader under ekstremt belastende psykologiske omstendigheter, er en gruppe med høy risiko for langvarige plager. Disse pasientene har derfor behov for langvarig og tverrfaglig oppfølging. Funnene aktualiserer behovet for et helsetilbud som kan vurdere og ivareta de sammensatte behovene som gjør seg gjeldende for slike pasientgrupper.

Nedenfor beskrives hovedfunnene i de tre nylig publiserte artiklene som tar for seg henholdsvis kliniske karakteristika og fysisk funksjon, psykiske symptomer og smerter hos pasienter som ble sykehusinnlagt etter 22. juli.

Kliniske karakteristika og fysiske funksjonsplager

Over halvparten av dem som deltok i studien hadde alvorlige skader. Skadene var i alle kroppsregioner (hode, armer og ben, rygg, brystkasse og mageregion). Undersøkelsen avdekket et bredt spektrum av psykologiske og fysiske problemer og plager som kunne relateres til terrorhendelsen. I tråd med annen forskning etter 22. juli, viste undersøkelse at deltakernes kroppslige plager kunne tilskrives både fysisk skade i forbindelse med terrorangrepet og andre årsaker. Studien bekrefter at fysisk funksjon i ettertid preges mer av hvor skadene sitter, enn av om situasjonen var akutt livstruende.

Av de 30 undersøkte pasientene var det 22 som mente at de hadde lite tilfredsstillende fysisk helse. Det var flere enn de som rapporterte lite tilfredsstillende psykisk helse (15 personer). Alle pasientene hadde mottatt systematisk oppfølging av helsetjenesten gjennom fastlege og ved kontakt med psykisk helsevern. Ni deltagere hadde blitt henvist til spesialisert rehabilitering fra sykehus. Det store flertallet (26) ble på undersøkelsestidspunktet vurdert til å trenge helsehjelp av ulikt slag. Atten av disse hadde behov for funksjonsorientert og målrettet rehabilitering, hvorav 7 ble henvist via dette prosjektet.

Smerter

Tjuefire av 30 pasienter oppga at de hadde smerter som følge av skadene de pådro seg 3-4 år etter angrepet. 22 av disse svarte at smertene hadde konsekvenser for dagliglivet. Smertegrad hadde sammenheng med post traumatiske stressreaksjoner, redusert livskvalitet og redusert psykososial og fysisk funksjon, men ikke med skadens alvorlighetsgrad i akuttfasen.
Ti pasienter ble på undersøkelsestidspunktet henvist til smertespesialist.

Psykiske symptomer

Omtrent halvparten av deltagerne i studien hadde kliniske symptomer på angst og depresjon, og omtrent en tredjedel hadde post traumatiske stressreaksjoner 3-4 år etter angrepet. Videre hadde omtrent halvparten trøtthet/slitenhet og søvnplager som påvirket deres hverdagsfunksjon. I tråd med annen rehabiliteringsforskning fant vi ingen sammenheng mellom psykisk symptomtrykk og alvorlighetsgrad av skade, men sterke sammenhenger med deltagernes hardførhet, optimisme, personlighet, og i hvilken grad de opplevde å ha tilgang på sosial støtte. Langvarig smerte så ut til å svekke den positive effekten av hardførhet, personlighet og sosial støtte.

Seminaret ble strømmet, opptaket ser du her

 

Les forskningsartiklene

Norske sammendrag

Kroniske smerter blant de sykehusinnlagte etter 22. juli-hendelsen

Denne delstudien så på forekomsten av kroniske smerter tre til fire år etter skade og sykehusinnleggelse i tilknytning til terrorangrepet i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya. Hensikten med studien var å se på hvor stor andel som var plaget med kroniske smerter, smerteintensitet, smertekarakteristika og konsekvensen av å leve med kroniske smerter.

Av 48 som ble innlagt på sykehus, var det 30 personer som samtykket til å delta i studien. Hos 18 av disse var skadeomfanget alvorlig. 24 stykker (80%) anga skaderelaterte kroniske smerter på undersøkelsestidspunktet. Halvparten av de med smerter hadde en gjennomsnittlig smerteintensitet over 3 på en skala fra 0 -10 og flesteparten med innslag av nerveskadepåvirkning. 22 personer anga at smerten hadde konsekvenser for det daglige livet og 20 anvendt smertestillende. I tillegg var det behov for å henvise 10 stykker til videre utredning hos smertespesialist.
Man fant en sammenheng mellom smerteintensitet og post traumatisk stress symptomer, redusert livskvalitet samt redusert psykososial og fysisk funksjon. Smerte hadde ingen sammenheng med skadegrad eller med personlige forhold før skade.

Studien viste at forekomst av kroniske smerter var svært hyppig forekommende, uavhengig av skadens alvorlighetsgrad men med stor påvirkning på daglig funksjon og livskvalitet. Disse funnene understreker viktigheten av å følge opp personer tverrfaglig i helsetjenesten i etterkant av alvorlige ulykker og hendelser med ekstreme belastende omstendigheter. Selv om skadegraden i utgangspunktet ikke tilsier vedvarende fysiske plager er risikoen for utvikling av kroniske smerter betydelig.

Les artikkelen i sin helhet (engelsk)

Psykisk funksjon, søvn, smerte og tretthet – sammenheng med medisinske og psykososiale forhold

I denne delstudien var formålet todelt: man ville kartlegge omfanget av symptomer på angst, depresjon og post traumatisk stress, samt plager knyttet til søvn, tretthet og smerte. Videre ønsket man å kartlegge hvilken sammenheng disse symptomene hadde med medisinske aspekter ved skaden på den ene siden, og psykologiske og sosiale forhold på den andre. I tråd med annen forskning etter 22. juli, rapporterte deltakerne om et høyt følelsesmessig symptomtrykk, da ca. halvparten hadde kliniske nivåer av angst- og depresjonssymptomer. Omtrent en tredjedel hadde posttraumatiske stressreaksjoner. Videre fant man at omtrent halvparten opplevde tretthet/slitenhet, og søvnplager som påvirket deres hverdagsfunksjon. I tråd med mye annen forskning knyttet til psykologiske funksjon etter fysisk skade, fant vi ingen sammenhenger mellom alvorlighetsgrad av skade, og hvordan deltakerne hadde det psykisk etter tre år. Derimot fant vi sterke sammenhenger med personlighet, optimisme og resiliens, eller hardførhet, samt i hvilken grad de opplevde å ha tilgang på sosial støtte i sine omgivelser. Langvarig smerte så ut til å svekke den positive effekten av optimisme, resiliens og sosial støtte. Oppsummert ses mange psykologiske symptomer, og også tretthet og søvnvansker blant de som ble sykehuseinnlagt etter terrorhendelsene. Studien bekrefter videre eksisterende kunnskap fra rehabiliteringsforskning ved at medisinsk alvorlighetsgrad har lav sammenheng med hvordan mennesker får det over tid, mens både personlige og sosiale faktorer har betydning. Man bør være særlig oppmerksom på de som har langvarige smerteplager. Personer som får fysiske skader under ekstremt belastende psykologiske omstendigheter, er en gruppe med høy risiko for langvarige plager, og de er i behov av langsiktig oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Les artikkelen i sin helhet (engelsk)

De sykehusinnlagtes kliniske karakteristika, fysiske funksjon, helsetilfredshet og behov for fysisk og/eller psykisk helsehjelp cirka tre år etter terrorangrepet

Delstudiens formål var todelt: 1) Å kartlegge kliniske karakteristika, fysisk funksjon og tilfredshet med fysisk og psykisk helse og 2) med utgangspunkt i denne kartleggingen samt helse før terrorangrep og hendelses-relatert skade identifisere aktuelle behov for fysisk og/eller psykisk helsehjelp.

Over halvparten av de som deltok i studien hadde alvorlige skader. Skadene var i alle kroppsregioner (hode, ekstremiteter, rygg, brystkasse og mageregion) og deltagerne hadde gjennomgått fra 0 til 22 operasjoner. Opphold på intensivenheten varierte fra 0 til 59 dager hvor 16 hadde mer enn ett døgn. Klinisk undersøkelse avdekket et bredt spektrum av somatiske, psykologiske og fysiske problemer og plager som kunne relateres til terrorhendelsen. I tråd med annen forskning etter 22. juli, avdekket klinisk undersøkelse at deltakernes somatiske plager kunne tilskrives både fysisk skade i forbindelse med terrorangrepet og andre årsaker. Videre bekrefter våre funn annen forskning om at lokalisasjon av skaden (spesielt hjerne, ryggmarg og ekstremiteter), er mer avgjørende for fysisk funksjon enn om skaden initialt var livstruende.

Over to tredjedeler (22 stykker) rapporterte lite tilfredsstillende fysisk helse. Det var flere enn de som rapporterte lite tilfredsstillende psykisk helse (15 stykker). Alle som rapporterte lite tilfredsstillende fysisk helse rapporterte også lite tilfredsstillende psykisk helse. Seks stykker rapporterte fysisk og psykisk helse til å være tilfredsstillende. Alle deltagerne hadde mottatt systematisk oppfølging av helsetjenesten hvor oppfølging fra fastlege og psykisk helsevern var det vanligste både rett etter utskrivelse fra sykehuset og ved tidspunktet for studien. Mens ni deltagere hadde blitt henvist til spesialisert rehabilitering fra somatisk sykehus, hadde to slik kontakt/oppfølging på studietidspunkt. Majoriteten (26 av 30) ble vurdert til å trenge helsehjelp av ulike slag hvorav 18 ble vurdert til å ha behov for funksjonsorientert og målrettet rehabilitering.

Oppsummert ses et bredt spektrum av somatiske, psykologiske og fysiske problemer og plager. Studien bekrefter eksisterende kunnskap fra rehabiliteringsforskning om at medisinsk alvorlighetsgrad av en skade har lav sammenheng med hvordan mennesker får det over tid samtidig som den viser og identifiserer behovet for et helsetilbud som kan vurdere og ivareta de komplekse mekanismene som påvirker fysisk og psykisk funksjon hos personer som får en fysisk skade under psykologisk traumatiske omstendigheter.

Les artikkelen i sin helhet (engelsk)