Finansieringsmodellen for rehabilitering må endres

Dagens finansieringsmodell stimulerer ikke til ønsket utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Det fører til at pasienter ikke har tilgang til likeverdige tjenester. Sunnaas sykehus inviterte denne uken til paneldebatt om hva som må til for å endre finansieringssystemet.

Publisert 10.06.2022
Sist oppdatert 19.03.2024

Dagens finansieringsmodell stimulerer ikke til ønsket utvikling

- ​Vi er enige om at vi trenger å tenke forløpsfinansiering. Vi er litt uenig om på hvilke måter, men dette skal vi få til sammen, konkluderte Kathi Sørvig, møteleder og klinikksjef på Sunnaas sykehus HF.

Ønsket utvilking tilsier at flere rehabiliteringspasienter skal behandles i kommunene. Der er det store forskjeller på tilbudene. Noen har gode rammebetingelser og tilbyr god og kompetent kvalitet på tilbudene, mens det andre steder er knapphet på ressurser. I sykehusene er det politiske signaler om at flere skal få tilbud om polikliniske konsultasjoner, enten ved fysisk oppmøte eller på video eller telefon.

Under et frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo inviterte Sunnaas sykehus HF til debatt om likeverdige rehabiliteringstjenester og finansiering. Vi stilte spørsmålet - stimulerer dagens finansieringsmodell til ønsket utvikling? 

Det korte svaret er nei.

Lite har skjedd

Frank Becker, klinikksjef på Sunnaas sykehus, kunne fortelle at lite har skjedd med finansieringsmodellen for rehabilitering de siste 25 årene. I spesialisthelsetjenesten er det antall fagpersoner involvert i behandlingen som avgjør hvilken inntekt, i form av DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper), behandling utløser. Denne modellen tar ikke hensyn til pasientens behov, funksjonsnivå eller eventuelle tilleggssykdommer. Heller ikke endret ansvarsfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten etter samhandlingsreformen har ført til endringer i modellen. 

Becker etterlyser at helsemyndighetene tar ansvar for å endre finansieringsmodellen, slik at den kan legge til rette for et bedre samarbeid mellom aktørene i helsetjenesten og sikre likeverdige tjenester.

Med mindre noen tar ansvar vil vi få de samme funnene i 2037

Geir Sundet bekrefter langt på vei Beckers bekymring. Han ledet KPMGs evaluering av regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i 2017-2019

I evalueringen fant han at det er lite insentiver for tilrettelagt og enhetlig nasjonal tilnærming. Finansieringsmodellene i kommuner og sykehus jobber systemisk mot hverandre. Ingen har det overordnede ansvaret. Han understreker at det må gjøres noe mer systematisk for å få mer kunnskap om erfaringsutveksling og læring - om hva som virker - for å sikre pasientene gode og likeverdige rehabiliteringstjenester.

- Vi mangler kunnskap om kosteffektive løsninger. Ingen evalueringer ser på finansiering. Systemet er ikke rigget for en hensiktsmessig og effektiv finansiering, sier Sundet. I evalueringen fant han de samme funnene som i tilsvarende evalueringer fra 2008. - Med mindre noen tar ansvar på toppen, vil en ny evaluering i 2037 gi nøyaktig de samme funnene og svakhetene, sier han.

Går konkurs mens vi venter

- Vis at rehabilitering er lønnsomt, råder Kim Hannisdal fra arbeidsgiverforeningen Spekter. Spekter er en av få aktører som har dokumentert samfunnsøkonomisk nytte av rehabilitering, i samarbeid med Oslo Economics.

- Det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt vil ikke alltid være bedriftsøkonomisk lønnsomt i kommunen, supplerer kommunaldirektør Kenneth Andre Johannessen i Indre Østfold. - Vi vet at rehabilitering virker. Problemet er at vi først ser effektene av rehabilitering etter mange år. Skulle vi dreid i den retningen vi ønsker mens vi venter på resultater, ville vi gått konkurs mens vi venter.

Følg de sju anbefalingene fra KPMG-rapporten

I pandeldebatten deltok både Helsedirektoratet og KS. De er enig om at vi trenger mer kunnskap om kostnad og effekt av rehabilitering. Jan Egil Nordvik fra Helsedirektoratet viser til at noe er gjort, i bl.a. i rapport om utvikling av finansieringssystemene for bedre å understøtte sammenheng i tjenestene. ​​Samtidig er rehabilitering og finansiering komplekse tema. Det er stort behovet for at noen tar et nasjonalt ansvar for å se hele bildet, samtidig som kommunenes selvstyre er viktig.

Jørgen Dahlslett Ratvik i KS avsluttet med å si følgende

- Vi støtter det lokale selvstyret i kommunene. Vi ser også behovet for en helhetlig tilnærming og det å ta tak i de strukturelle behovene som adresseres i KPMG-rapporten. KS har vært tydelig ovenfor stortinget at de bør anbefale regjeringen å ta utgangpunkt i de sju anbefalingene som ligger i rapporten. Det er et godt grunnlag for hvordan vi kan styrke rehabiliteringsområdet, sier Ratvik.

Se opptak fra seminaret på YouTube

Mann på talerstol

Kenneth Andre Johannessen, kommunaldirektør helse i Indre Østfold, tok opp kommunens rammer og prioriteringer.

Tre menn sitter på scene

Paneldebatt med Helsdirektoratets Jan Egil Nordvik (t.v.), Jørgen Dahlslett Ratvik fra KS (i midten) og Frank Becker, Sunnaas sykehus HF (til høyre).

Fire mennesker står og snakker

Deltakere på seminaret, fra venstre, Frank Becker og Kathi Sørvig fra Sunnaas sykehus, Kim Hannisdal Spekter og Geir Sundet fra KPMG.​