MRSA-bakterier

Pasientinformasjon

MRSA er en forkortelse for "Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus". Stafylokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes på huden og i miljøet. Gule stafylokokker er en av hoved­gruppene av stafylokokker. MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot en rekke vanlige antibiotika, inkludert penicillin. Infeksjoner forårsaket av MRSA kan være vanskelige å behandle. MRSA er meldepliktig i MSIS (meldingssystemet for smittsomme sykdommer).

​Smitte og spredning

Hvor finnes MRSA?

MRSA-bakterier finnes vanligvis i nese, på hud og i hals uten at det forårsaker infeksjon. MRSA kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. på sengetøy, nattbord, dørhåndtak, baderomsinventar og andre berøringssteder. Derfra kan de overføres til den som berører disse stedene.

Hvordan får man MRSA og er det farlig?

MRSA smitter fra person til person via luft og hudkontakt eller indirekte via kontaktpunkter. 

God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitteoverføring. Innleggelse i sykehus i land utenfor Norden og langvarig bruk av antibiotika øker risikoen for å bli smittet av MRSA. Risikoen for å bli smittet av MRSA er større på sykehus i land utenfor Norden der MRSA er mer vanlig.

Risiko for å bli smittet med MRSA øker dersom du har eksem eller annen hudsykdom og dersom du har sår eller fremmedlegemer som f.eks. urinkateter. Ved nedsatt immunforsvar er det øket risiko for å bli smittet av MRSA.

De fleste som har fått påvist MRSA er bærere av bakterien. I noen tilfeller kan MRSA forårsake infeksjoner. Blir man bærer av MRSA vil det være nødvendig med noen særskilte tiltak for å hindre spredning av denne bakterien til andre. Hvis det oppstår infeksjoner forårsaket av MRSA, må spesielle typer antibiotika brukes i behandlingen.

Infeksjoner forårsaket av MRSA er ikke nødvendigvis farligere enn infeksjoner med vanlige gule stafylokokker, men krever behandling med andre typer antibiotika (bredspektret antibiotika). Fordi MRSA i noen tilfeller kan være svært vanskelig å behandle er det viktig å begrense spredning av MRSA.

Bakterien kan i noen tilfeller forsvinne spontant. For aktivt å bli kvitt MRSA må det imidlertid gjennomføres sanering. Hvorvidt sanering skal gjennomføres avgjøres av lege i samråd med pasienten. Alle med påvist MRSA skal tilbys sanering.

Hvordan spres MRSA?

Bakterien spres først og fremst ved direkte kontakt mellom mennesker. Bakterien kan også spres indirekte via kontakt med dørhåndtak, lysbrytere, tekstiler o.l. Smitteoverføring skjer oftest via personalets hender og klær, men kan også skje ved direkte kontakt mellom pasienter og pårørende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene, og alltid når rommet forlates.

Tiltak på sykehus

For å hindre at smitte overføres til andre pasienter iverksettes smitteverntiltak på sykehus. Pasienter med påvist MRSA vil derfor bli isolert på enerom uten mulighet til å gå rundt i avdelingen. Personalet skal bruke beskyttelsesutstyr (hansker, smittefrakk og munnbind). Det er viktig at alle som har vært på pasientrommet utfører håndhygiene når de forlater rommet. Ansvarlig sykepleier skal gi informasjon til besøkende om gjeldende smittevernrutiner på rom markert med smitte. 

Hvordan behandler vi MRSA på sykehus?

Hos MRSA-bærere kan bakteriene av og til forsvinne av seg selv. For bærere av MRSA med risikofaktorer som sår, eksem eller inneliggende fremmedlegemer (f.eks. urinveiskateter, IV-kanyle (intravenøs kanyle/veneflon) og lignende) kan det være vanskelig å bli kvitt MRSA. Hvis disse risikofaktorene blir borte, vil man forsøke å fjerne bakteriene.

Blir man kvitt MRSA?

Behandling for å fjerne MRSA-bakterier kalles "sanering" (dvs. helkroppsvask med desinfiserende middel, antibakteriell nesesalve, desinfiserende hals/munnskylling m.m.). Hvis det er flere i husstanden er det nødvendig å undersøke dem også med tanke på sanering. Sanering av alle i husstanden anbefales gjennomført samtidig for å unngå resmitte. Man kan bli smittet av MRSA selv etter gjennomført sanering, fordi man ikke blir immun etter å ha vært smittet med bakteriene.

Etter sanering må det tas gjentatte dyrkningsprøver over tid. Når disse prøvene blir negative, er man ikke lenger bærer av bakteriene og ikke lenger smitteførende.

Sanering er spesielt anbefalt hvis vedkommende eller noen i husstanden jobber i helsevesenet eller har underliggende sykdom som medfører hyppig kontakt med helsevesenet.

Tiltak etter utskrivelse

Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?

MRSA er først og fremst er et sykehusproblem. 

De som ikke jobber i helsevesenet kan leve som normalt hjemme. Det er likevel noen få ting du bør være oppmerksom på:

  • Vær ekstra nøye med håndhygiene etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
  • Bruk flytende såpe, egne håndklær og vaskekluter.
  • Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minimum 60 grader.
  • Dusj framfor å bade i badekar og unngå å bade i basseng hvis du har sår.
  • Badekar/dusj rengjøres med vanlige rengjøringsmiddel etter bruk.
  • Hvis dere er flere i husstanden anbefales det å ta prøver av øvrige husstands­medlemmer med tanke på samtidig sanering. Avgjørelse tas i samråd med helsepersonell.
  • Barn som er bærer av MRSA kan gå i barnehage og skole som vanlig.

Kontakt med helsevesenet

Hva skal du gjøre ved kontakt med helsevesenet?

Ved enhver kontakt med helsevesenet skal det opplyses om påvist MRSA, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av MRSA.

Ønsker du mer informasjon?

Ved behov for ytterligere informasjon, kontaktes fastlegen. Ta gjenre med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon. 

Hva skjer ved reinnleggelse på sykehuset?

Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om du noen gang har fått påvist MRSA. Sykehuset kan da iverksette tiltak for å unngå smittespredning.

Forebygging

Hvordan forebygge spredning av MRSA og andre bakterier?

God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

Håndhygiene – når skal det utføres?

  • Før håndtering av mat og før måltidet
  • Etter toalettbesøk
  • Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende
  • Etter hoste, nysing i hendene, eller pussing av nesen 

Håndhygiene – hvordan skal det utføres?

  • Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
  • Bruk flytende såpe.
  • På synlig rene hender kan også hånddesinfeksjon benyttes.

Referanser

  • MRSA-veilederen - Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Juni 2009.
  • Pasientinformasjon, Infeksjonskontroll.no – hygienesykepleier Borchgrevink-Lund.
  • Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern, Oslo sykehusservice - OUS.
  • Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern, Sykehuset Telemark.
  • Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern, St. Olavs Hospital.
  • Pasientinformasjon, KORSN, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.

Utarbeidet av hygienesykepleier Birgithe Teige og smittevernlege Malin S. Thulesius, Sunnaas sykehus, 13.07.2018.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.