Oppfølging av trykksår ved ryggmargsbrokk

Til bruk i samarbeidet mellom den som har ryggmargsbrokk, pårørende og fagpersoner

​Last ned faktaark om oppfølging av trykksår ved ryggmargsbrokk (pdf)

Diagnoseinformasjon

Ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC) skyldes en medfødt misdannelse av ryggmarg og hjerne (nevralrør) som oppstår tidlig på fosterstadiet. Den kan føre til utposning av ryggmargskanalens innhold gjennom en åpning i ryggvirvlene, med påfølgende lammelser av muskler, blære og tarm, samt nedsatt eller manglende følesans under brokknivået.

De fleste har hydrocephalus (høyt væsketrykk i hjernen) og mange har Arnold Chiari malformasjon. Det innebærer at den forlengede marg, noe av hjernestammen og lillehjernen er forskjøvet ned i øvre del av ryggmargskanalen. En stor andel av personer med ryggmargsbrokk har kognitive vansker med nedsatt initiativ, oppmerksomhet og hukommelse. Bevisstheten rundt egen kropp og evnen til å forebygge trykksår kan være redusert.

Risikofaktorer

Personer med ryggmargsbrokk har ofte nedsatt blodsirkulasjon, nedsatt eller opphevet følesans og hevelser i setet, lår, legger, ankler og føtter. De er dermed mer utsatt for trykksår. Manglende smertesans kan kamuflere sårinfeksjoner som for eksempel rosen (erysipelas) og infeksjon i bensubstansen (osteomyelitt). Sårinfeksjoner kan utvikle seg raskt og bli livstruende (sepsis/blodforgiftning) (1, 2).

Osteomyelitt kan føre til amputasjoner. Mange med ryggmargsbrokk mangler rutiner for å undersøke hud og vev regelmessig. De kan leve med små sår i flere år, uten å oppdage dem. Kognitive vansker kan medvirke til at sår som har oppstått blir bagatellisert.

Forekomst og epidemiologi

Studier fra TRS kompetansesenter, Sunnaas sykehus, viste at over halvparten av voksne med ryggmargsbrokk har eller har hatt trykksår i løpet av en femårs periode (1, 2). Trykksår forekom nesten alltid i området nedenfor brokknivået, der føle- og smertesansen var nedsatt eller manglet. Mange utviklet trykksår på føttene og setet.

En av studiene (2) viste at de som har hatt sår tidligere, har kognitive utfall og er operert for Arnold Chiari malformasjon, har større risiko for å utvikle trykksår. Det er stor gjentagelsesrisiko for at nye sår oppstår på samme sted (80 %).

Forebyggende tiltak

TRS anbefaler at det etableres rutiner for daglig forebygging av ødemer og sår hos alle som har ryggmargsbrokk:

  • Avlaste og fordele trykk på områder med nedsatt følesans.
  • Regelmessig undersøkelse av hud og vev over benutspring.
  • Vektlegge kosthold og inntak av drikke.

Ved tegn på begynnende trykksår, må tiltak iverksettes umiddelbart (se skjema lengre ned). Fastlegen eller hjemmesykepleien følger opp utviklingen med hyppige kontroller og sårbehandling slik at såret gror.

Det skal henvises til sårpoliklinikk eller plastisk kirurgisk vurdering hvis et sår forverres eller ikke gror.

Referanser:

  1. Lande A, Rand Hendriksen S. Pressure sores and wounds in the adult Spina Bifida population. TRS, Sunnaas Hospital, Norway, Eur J Pediatr Surg 1998. 8, (suppl 1):74).
  2. Plaum PE, Riemer G, Frøslie K. Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk. Sykepleien, Forskning nr. 1 2008: 3:44-51. Oslo. www.sykepleien.no/forskning/forskningsartikkel/117723/
  3. European Pressure Ulcer Advisory Panel and National Pressure UlcerAdvisory Panel. Prevention and treatment of pressure ulcers: quick referenceguide. Washington DC, National Pressure Ulcer Advisory Panel; 2009. www.npuap.org/resources.htm.

Sår tabell ryggmargsbrokk

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.