Cartilage-hair hypoplasia (CHH)

Cartilage-hair hypolasia (CHH), kan på norsk oversettes med "Brusk-hår hypoplasi-syndrom". Andre diagnosenavn som brukes er
Metaphyseal chondrodysplasi McKusick type og autosomal recessiv metaphyseal chondrodysplasi.

CHH kjennetegnes av kortvoksthet, tynt og ofte lysere hår enn resten av familien, immunsvikt og nedsatt blodprosent (anemi). Økt risiko for visse kreftformer som for eksempel leukemier og lymfomer, er rapportert. Plager fra mage-tarmkanalen slik som vansker med næringsopptak (malabsorpsjon) er beskrevet.

 

 

Medisinsk informasjon​

CHH inngår i spekteret av tilstander kalt «cartilage-hair hypoplasia-anauxetic dysplasia spectrum disorders» som omfatter tilstandene metafyseal dysplasi uten hypotrikose (MDWH), cartilage-hair hypoplasia (CHH) og anauxetic dysplasi (AD) hvor AD er den mest alvorlige formen. Under beskrives CHH.

Diagnosebetegnelser

ICD10 – Q78.8, OMIM – 250250, ORPHA kode 175.

Hvor vanlig er det?

  • CHH er vanligst blant Amish-befolkningen i USA (en til to per 1000 fødte, bærerfrekvens 1 per 10 fødte). Også relativt hyppig i Finland (en per 23 000 levendefødte barn, bærerfrekvens 1 per 76 fødte).
  • I Norge kjenner vi ikke til det eksakte antall personer med CHH, men tilstanden antas å være sjelden.

Arv/genetikk

  • CHH er en autosomal recessiv arvelig tilstand. Det betyr vanligvis at begge foreldrene er friske bærere av en genfeil (mutasjon). I hver graviditet er det 25 prosent sjanse for at barnet arver en genfeil fra hver av foreldrene og dermed får sykdommen. Det er 50 prosent sjanse for at barna arver genfeilen fra kun en av foreldrene, og blir da – i likhet med sine foreldre – friske bærere. Sjansen for at barnet ikke arver genfeilen fra noen av sine foreldre er 25 prosent.
  • RMRP-genet på kromosom 9 er det eneste genet hvor sykdomsgivende forandringer (genfeil) er vist å gi CHH.
  • Hos barn og hos voksne med CHH eller mistanke om CHH anbefales henvisning til genetisk veiledning, hvis de ikke har vært til dette tidligere.

Kjennetegn og symptomer

Følgende finnes i ulik grad:

  • Vekst: Vanligvis ser man en kortlemmet kortvoksthet der armene og bena er kortere enn bolen (dysproporsjonal kortvoksthet). Dette er ofte synlig allerede ved fødsel, men blir mer synlig med alderen. Pubertetsvekstspurten uteblir ofte. Hodeomkretsen er normal. Vekstkurver for finske personer med CHH er publisert. Slutthøyde for personer med CHH varierer mellom 104 cm og 151 cm. Gjennomsnittlig sluttlengde for menn er 131cm, og for kvinner 123cm. De som er kortest ved fødselen har ofte et mer alvorlig symptombilde enn de med normal fødselslengde.
  • Skjelett og ledd: Buede lange rørknokler i beina (lårben og leggben), overbevegelige (hypermobile) ledd, innskrenket strekkbarhet i albueleddet, korte fingre og tær, økt svai i korsryggen (lumbal lordose), skjev rygg (skoliose), endret form på brystkassen (smal brystkasse med prominerende brystben).
  • Immunsvikt: Mange med CHH har redusert immunfunksjon (nedsatt funksjon av T-celle mediert immunitet og lymfopeni) uten at de får symptomer som følge av det. Omkring halvparten opplever økt infeksjonstendens. Hos noen er også B-lymfocyttene påvirket. T- og B-lymfocytter er undergrupper av hvite blodceller. Alvorlig immunsvikt (SCID) er beskrevet.
  • Utposninger eller utvidelser i luftveiene (bronkiektaiser): Det er beskrevet høy forekomst (29 %) av bronkiektasier hos personer med CHH, også hos personer uten immunsvikt.
  • Blodmangel (anemi): En mild blodmangel (anemi) sees ofte, men trenger oftest ingen behandling. Hos noen bedres dette av seg selv når man når voksen alder. Hos et fåtall er det beskrevet alvorlig blodmangel/anemi med behov for blodoverføringer (transfusjoner).
  • Mage/tarmsystemet: Plager fra magetarm systemet er vanlig. Medfødt mangel på nerver i et avsnitt i tykktarmen (megacolon eller  Hirschprungs sykdom) er beskrevet hos syv til åtte prosent. Dette medfører at denne delen av tarmen beveger seg dårlig og blir trang, noe som  fører til forstoppelse. Man har også sett tilfeller der store deler av både tynn- og tykktarm er rammet. Det er også beskrevet økt forekomst av glutenintoleranse  (cøliaki ), ulike betennelsestilstander i tarmen og nedsatt næringsopptak i tarmen(malabsorpsjon ), ofte i sammenheng med diare.
  • Ondartet sykdom (malignitet): Økt risiko for noen ondartede krefttyper, spesielt i blod (leukemi), lymfe (lymfom) og hud.
  • Hår: Sparsomt, tynt og fint silkeaktig hår som vokser sakte, omfatter hodehår og kroppshår, og også øyebryn og vipper.
  • Intellekt: Personer med CHH har en normal intellektuell utvikling.

Diagnostikk

  • Diagnosen stilles oftest på bakgrunn av kliniske kjennetegn, karakteriske funn på skjelett røntgen og noen ganger forandringer i immunforsvaret (immunologisk dysfunksjon), type blodmangel(makrocytær anemi) og/eller mage-tarmproblemer. Genetisk analyse av RMRP-genet med påvisning av genfeil på begge genstrengene bekrefter diagnosen.

Forløp og prognose

  • Hos personer med svært alvorlig immunsvikt er det rapportert høyere dødelighet.
  • Dersom symptomene holdes i sjakk, kan personer med CHH ha en normal levetid.

Undersøkelser ved diagnosetidspunkt

For å avklare omfanget og behovet for den enkelte med CHH bør følgende gjennomføres ved diagnosetidspunktet:

  • Blodprøver for å avklare om det foreligger
    • makrocytær anemi
    • immunsvikt
  • Røntgen totalskjelett inkludert røntgen bilder av nakkevirvlene med bøye og strekke bilder for å avklare om det foreligger forandringer i nakkevirvlene og om det foreligger en instabilitet.
  • Henvisning til følgende spesialister:
    • Ortoped for vurdering av ledd og skjelettforandringer; økt svai i korsryggen (lumbal lordose), skjev rygg (skoliose), endret form på brystkassen, (brystkassedeformitet) og feilstillinger i knærne (varus stilling)
    • Barnelege for vurdering av immunsvikt (immunologi) og blodverdier (hematologi)
    • Lungelege ved eventuelle plager fra luftveissystemet, obs mulighet for bronkiektasier
    • Gastroenterolog ved eventuelle plager eller mistanke om plager fra magetarmsysteme
    • Genetiker

Oppfølging og behandling:

Det finnes ingen helbredende behandling for denne tilstanden, men man kan behandle enkelte av symptomene som følger med tilstanden:

Skjelett dysplasi og kortvoksthet

  • Veksthormonbehandling er forsøkt og har ikke vist noen klar fordel hos individer med CHH og kan derfor ikke anbefales.
  • Betydelig buede knokler i bena kan nødvendiggjøre operasjoner (korrigerende osteotomi) i sen barnealder eller tenår.
  • Overbevegelige (hypermobile) ledd og økt svai i ryggen (lumbal lordose) kan gi leddsmerter i knær, ankler og korsrygg.
  • Overvekt bør forebygges og unngås. Overvekt medfører økt belastning på ledd og vanskeliggjør bevegelse og forflytning.
  • Personer med CHH bør følges opp regelmessig av ortoped.

Immunsvikt og infeksjoner

  • Behandling av immunsvikt hos den enkelte baseres på type immunsvikt, lokalisasjon og alvorlighetsgrad.
  • Infeksjon med vannkopper kan få et alvorlig forløp hos en person med CHH. Ved mistenkt smitte må man gi forebyggende behandling så raskt som mulig. Ved eksponering for vannkopper anbefales behandling med varicella immunoglobulin. Umiddelbar antiviral behandling med intravenøs acyclovir må vurderes ved første symptom på vannkopper for å forebygge komplikasjoner.
  • Vaksine mot vannkopper kan være nyttig, men må vurderes av immunolog/barnelege som kjenner barnet.
  • Vurder forebyggende (profylaktisk) antibiotika behandling hvis personen har gjentatte infeksjoner og/eller alvorlig unormalt lavt antall lymfocytter (lymfopeni)
  • Noen behandles med immunoglobulin for å tilføre kroppen antistoffer og dermed en bedre beskyttelse mot infeksjoner. Slik behandling må gjentas.
  • Levende vaksiner (feks mot meslinger, kusma, røde hunder, tuberkuose (BCG) og gulfeber) skal ikke gis før man har rådført seg med lege (immunolog) som kjenner barnet.
  • Stamcelletransplantasjon: transplantasjon med stamceller fra benmargen gjøres i enkelte tilfeller der immunsvikten er alvorlig. Det er nødvendig med en vevsforlikelig giver. Benmargstransplantasjon er en komplisert og omfattende behandling som kun utføres ved universitetssykehusene. Den vil kunne behandle immunsvikten dersom den er vellykket, men vil ikke være behandling for de andre symptomene man ser ved CHH.
  • Personer med CHH bør følges ved regelmessig kontroll hos immunolog/barnelege.

Utposninger eller utvidelser i luftveiene (Bronkiektasier)

  • Høy resolusjons CT undersøkelse (HRCT) av lungene er anbefalt, MR er foreslått for oppfølgning av lungeforandringer.

Blodmangel (Anemi )

  • Se informasjon om anemi under kjennetegn.
  • Alle med CHH bør observeres for tegn på anemi fra diagnosen stilles til tenår.

Risiko for ondartet sykdom (kreft)

  • Årlig kontroll hos barnelege med nøye klinisk undersøkelse og rutine blodprøver, med tanke på lymfom eller andre assosierte ondartede tilstander anbefales. Observer hudforandringer, forstørrede lymfeknuter, forstørret lever, forstørret milt. Ultralyd abdomen er anbefalt med ett til toårs mellomrom, samt blodprøver inkludert differensialtelling, LDH og urinsyre.

Annet

  • Hirschsprungs sykdom behandles kirurgisk ved at man fjerner den delen av tykktarmen som er påvirket.
  • Lengdevekst og vekt bør følges årlig, det er publisert sykdomsspesifikke vekstkurver.
  • Pubertetsutvikling bør vurderes ved årlig kontroll og nedsatt hormondannelse i kjønnskjertlene (hypogonadisme) bør ekskluderes ved forsinket pubertet.
  • Ergoterapeut kan være behjelpelig med hjelpemidler og tilpasninger i hverdagen, med tanke på kortvoksthet.
  • Vurdering og evt oppfølgning hos fysioterapeut kan være aktuelt.
  • For barn med CHH bør det opprettes en ansvarsgruppe i bydelen.

OBS!

Vær oppmerksom på at det foreligger spesielle forholdsregler ved narkose (anestesi) når pasienten er kortvokst. TRS har utviklet et egent skriv om dette.

Les skriv om spesielle forholdsregler ved anestesi ved kortvoksthet

 

Annen relevant informasjon

Du kan lese mer om kortvoksthet her

 

Aktuell litteratur

Sist faglig oppdatert oktober 2016.