Barnehage, grunnskole og videregående skole

​Å være kortvokst i barnehage og skole innebærer en del ekstra utfordringer for barnet og for omgivelsene. Først og fremst vil utfordringene være knyttet til behovet for tilrettelegging av det fysiske miljøet og av de praktiske gjøremålene. Det er også nødvendig at barnehagen og skolen følger med på barnets samspill med andre, og at det vurderes hvordan barnet på en best mulig måte kan inkluderes og delta i ulike aktiviteter.

Generelt

Åpenhet, informasjon og dialog

Barn og ungdommer som er kortvokste vil oppleve sin tilstand og sine behov forskjellig. Det er derfor viktig at en gjennom åpenhet og dialog med barnet/ungdommen og foreldrene, kommer fram til de tiltakene som er nødvendige for å gi et godt barnehagetilbud og en likeverdig opplæring i skolen.
Informasjon og åpenhet om diagnosen er viktig. Hvis det ikke er stilt en eksakt diagnose må det likevel informeres om barnets funksjon og symptombilde, slik at det kan ivaretas på en best mulig måte. Hva det skal informeres om, hvem som skal ha informasjon og på hvilken måte dette skal gjøres, må avklares i samarbeid med barnet/ungdommen selv og foreldrene.

Hensikten med å gi informasjon er å skape trygghet for alle parter, både for barnet/ungdommen som er kortvokst, foreldre, de andre barna i barnehagen/skolen og for personalet. Siden det å være kortvokst er så synlig, vil barnet/ungdommen få en del spørsmål og kommentarer angående sin tilstand. Likeledes vil de ofte få mer oppmerksomhet og blikk fra andre enn det barn flest opplever. Personalet i barnehage og skole må ha et bevisst forhold til hvordan de skal håndtere ulike reaksjoner fra andre barn og voksne, samt hvordan de skal håndtere barnets egne reaksjoner i slike tilfeller. Barn som er kortvokste vil ofte kunne oppfattes som yngre enn de er, og kan bli behandlet deretter. Det er viktig at de møter forventninger og krav som er tilpasset alderen.

De fleste elever som er kortvokste er opptatt av i størst mulig grad å bli behandlet på lik linje med alle andre. Å bestemme seg for om man skal velge ulike former for tilrettelegging kan derfor være vanskelig både for eleven selv og foreldrene. Det er viktig å være klar over at dette kan være en langvarig prosess, og at det kan være behov for å introdusere og diskutere de muligheter som finnes flere ganger. Behovet for tilrettelegging vil endres etter hvert som barnet blir eldre, og barnet bør i stadig større grad få påvirke de valgene som tas.

Overgangene

De ulike overgangene mellom barnehage og barneskole, ungdomsskole og videregående skole kan by på ekstra utfordringer både for eleven selv, foreldrene og barnhagen/skolen. TRS har erfart at det kan være fornuftig å ha egne overføringsmøter, der både nåværende og framtidig arena er representert sammen med foreldrene, eventuelt barnet selv, pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og øvrig lokalt hjelpeapparat. Hvis barn som er kortvokste benytter seg av skolefritidsordningen (SFO), bør ansatte ved SFO tas med i informasjons- og drøftingsmøter. I noen tilfeller vil det også kunne være hensiktsmessig at TRS deltar på slike møter med informasjon om diagnosen, og som drøftingspartner i forhold til aktuelle fysiske tilrettelegginger og pedagogiske tilpasninger. Ved skifte av personalet, er det også nødvendig å sikre at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om ulike behov og tiltak. 

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

PP-tjenesten er både en veiledende og sakkyndig instans. PP-tjenesten skal vurdere om det er behov for spesialpedagogiske tiltak på bakgrunn av henvendelse fra foreldre, melding fra barnehage/skole eller henvisning fra helse- og sosial-etat. PP-tjenesten skal hjelpe barnehagene og skolene med å tilrettelegge opplæringstilbudet for barn og ungdommer med særskilte behov, og de skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering når loven krever det.

For elever som er kortvokste kan det være aktuelt med spesialundervisning i kroppsøving. De som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning i henhold til opplærings-loven § 5–1.

Begrepet "spesialundervisning" kan også i praksis innebefatte bruk av assistent og bruk av pedagog som en generell styrking av gruppen. Når det vurderes å søke ekstraressurser i barnehage og skole, enten i form av assistent eller pedagog, bør alltid PP-tjenesten trekkes inn i vurderingen. Enkeltvedtak om assistent- eller pedagogressurs i barnehage kan også fattes i henhold til § 5–1, og kan få betydning for blant annet foreldrenes innflytelse på disponeringen av ekstraressursene.

Det er kommunen (for grunnskolen) eller fylkeskommunen (for videregående skole) som fatter vedtak om spesialundervisning med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen som PP-tjenesten utarbeider.

Behov for assistent

Barn og unge som er kortvokste kan ha behov for assistanse i den tiden de er i barnehage eller på skole. For eksempel kan det være snakk om hjelp til av- og påkledning, toalettbesøk og forflytning over lengre avstander. Det kan være behov for en ekstra voksen, slik at gruppedeling i kroppsøving, tur- og friluftslivssammenheng blir mulig. Barnehagen/skolen må samarbeide med barnet og foreldrene om å utrede behovet for assistent, samt diskutere hvilken funksjon og rolle assistenten skal ha. Assistenten skal ikke erstatte den sosiale kontakten med de andre barna. Det bør derfor legges en plan for når, på hvilken måte og av hvem det skal gis assistanse. Det er viktig at assistenten trekkes med i dette samarbeidet.

Barnehage 

Barn med funksjonsnedsettelse har fortrinnsrett ved opptak, dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet har nedsatt funksjonsevne. Sakkyndig instans kan blant annet være helsestasjon og PP-tjenesten. Det er kommunen som har ansvaret for at barn med rett til prioritering får plass i barnehage.

Tilrettelegging

Lokalene må vurderes med tanke på at barnet skal nå fellesmateriale og leker, og på den måten være mest mulig selvhjulpent. Det kan for eksempel være aktuelt å senke hyller og knagger og plassere de lekene barnet leker mest med i de nederste hyllene. Tilrettelegging av uteplassen, slik at barnet har tilgang til og muligheter for å bruke ulike lekeapparater, kan være nødvendig. Det vil være behov for å vurdere arbeidsstillinger og grepsfunksjon ved ulike former for aktivitet, for eksempel ved skriving og tegning. Les mer om tilrettelegging av lekeplasser i barnehage.

Enkelte barn bruker rullestol til forflytning i hverdagen, og da spesielt over lange avstander. Det vil blant annet være aktuelt å bruke rullestol fremfor vogn i forbindelse med turer i barnehagen, når barnet er så gammelt at bruk av barnevogn ikke er naturlig. Valg av fremkomstmiddel må vurderes i overgangen mellom barnehage og skole.

Enkelte barn som er kortvokste opplever å bli mer slitne enn andre barn. Selv om barn generelt er gode til selv å legge inn pauser ved behov, kan det være noen som trenger litt oppfølging slik at de får små, tiltrengte pauser i løpet av dagen.

Barn som er kortvokste kan oppleve å bli maskot i barnegruppen eller alltid få tildelt rollen som baby eller barn i rollelek. Både i lek og ellers er det viktig å hjelpe barna til å inneha ulike roller, og at de selv lærer å sette grenser for hva de ønsker å være med på. Dette kan gjelde både ved selve rolletildelingen og i forhold til det å klare å henge med på ulike aktiviteter. 


Grunnskole og videregående skole

Kortvokste barn kan ha behov for tilrettelegging i skolen. Du kan lese mer om det under. TRS har også utviklet et e-læringskurs for lærere og ansatte i skolefritidsordninger som skal ta i mot et kortvokst barn ved skolestart.

 


E-læringskurs om kortvoksthet og skolestart

Pedagogisk tilrettelegging 

Det lovfestede prinsippet om tilpasset opplæring skal komme til uttrykk i hele skolens virksomhet. For elever som er kortvokste betyr dette at det må tas hensyn til de ulike sidene ved det å være kortvokst når skolens opplæringstilbud planlegges og iverksettes. Det er imidlertid viktig at man ikke overfokuserer på den betydning kortvokstheten har for elevens skolehverdag.

Behov for lengre tid og redusert arbeidsmengde

Noen elever som er kortvokste vil på grunn av fysiske begrensninger bruke mer tid og krefter på å utføre daglige arbeidsoppgaver enn andre. Dette gjelder spesielt ved gjennomføringen av praktiske fag og gjøremål, men kan også være aktuelt ved større skrivearbeider. Det er rimelig å anta at slitenhet vil påvirke grad av konsentrasjon og innsats. I den forbindelse blir det nødvendig å observere og iverksette tiltak ut fra det behovet den enkelte har, slik at eleven ikke opplever unødig press til å gjøre det samme som jevnaldrende. En individuelt tilpasset ukeplan kan settes opp uten at de faglige kravene reduseres.

Praktiske fag/aktiviteter

Det er nyttig at en så tidlig som mulig vurderer behov for tilrettelegging i forhold til de ulike praktiske fagene/aktivitetene. For eksempel vil korte armer og ben, korte fingre som gir begrenset grepsfunksjon, mindre rekkevidde og overbevegelige ledd påvirke elevens muligheter til å gjennomføre ulike aktiviteter. Spesielt skal en være oppmerksom på fagene heimkunnskap, natur og miljø, kunst- og håndtverksfag, musikk (bruk av instrumenter), kroppsøving og praktiske aktiviteter som utedager, friluftsliv, leirskole og ekskursjoner. For skolen vil det være hensiktsmessig å tenke gjennom ulike situasjoner som kan oppleves som problematiske i forkant, slik at man til en viss grad er forberedt og kan takle dette. Foreldrene og eleven selv vil kunne informere om situasjoner der man bør ta spesielle hensyn. 

Kroppsøving

Elever som er kortvokste vil ha behov for ulike former for tilrettelegging i kroppsøving. Blant annet vil det være vanskelig å få til godt grep rundt ulike redskaper og å ta imot ball når man har korte og overbevegelige fingre. Avhengig av kroppsproporsjonene vil det kunne by på problemer å skulle bøye seg og ta opp ball eller andre gjenstander fra gulvnivå, eller ta tak rundt stenger, ribbevegg og lignende. Valg av mindre baller og redskaper vil være en enkel form for tilrettelegging.

Det kan være en utfordring å tilrettelegge aktiviteter for en elev som er kortvokst, samtidig som man ivaretar det behovet alle elever har for å få arbeidsoppgaver og utfordringer som er tilpasset dem. I enkelte aktiviteter kan man gi alle elevene arbeidsoppgaver slik at tempoet reduseres. Dette kan gjøres ved at man legger inn ulike former for hindringer i aktiviteten, eller ved at man begrenser området som aktivitetene foregår i. Man vil også kunne oppnå redusert tempo ved å velge aktiviteter som foregår i mindre grupper, for eksempel parøvelser der arbeidsoppgavene styres av instruktør. Intervallpreget aktivitet er også gunstig for å sikre at eleven får naturlige pauser.

For enkelte barn kan det være behov for større grad av tilrettelegging i kroppsøving. Det vil da være aktuelt med spesialundervisning. Hvis vedtaket utløser ekstratimer/ressurser, bør disse ressursene brukes til å inkludere eleven i klassens aktiviteter der det er mulig. Eget opplegg må i størst mulig grad foregå i gruppe sammen med andre elever. Eventuell oppfølging av fysioterapeut bør legges utenom skoletiden, for eksempel i SFO-tiden.

TRS har erfart at vannaktivitet og svømming er bra for barn og unge som er kortvokste. Barn som er kortvokste vil ikke alltid kunne stå med hodet over vann i bassenget og vil kunne føle seg utrygge. Vanntilvenning er derfor spesielt viktig. Det vil være behov for hjelp og støtte fra en voksen ved lek og under svømmeopplæring. Når det gjelder innlæring av ulike svømmearter, er det nødvendig å vurdere valg av teknikk ut fra funksjon, kroppsproporsjoner og motivasjonen hos det enkelte barn.

Noen elever som er kortvokste kan trenge mer tid og hjelp til av- og påkledning og til å komme seg i og ut av bassenget. På grunn av gjentatte ørebetennelser, vil noen barn ha behov for ørepropper.
Mer i artikkelen "Vanntilvenning og svømmeopplæring for barn og voksne som er kortvokste".
 
Fysioterapeut kan være en viktig samarbeidspartner for kroppsøvingslærer i forbindelse med tilrettelegging i kroppsøving og i forbindelse med trenings- og stimuleringstiltak generelt.

Oppfølging ved fravær

Operasjoner og annen behandling kan medføre fravær fra skolen. Skolen har plikt til å følge opp elever som har lengre sykdomsfravær og om nødvendig gi undervisning i barnets hjem. Slik oppfølging/behandling kan påvirke elevens trivsel og utføring av arbeidsoppgaver og aktiviteter, både i forkant og i etterkant av fraværsperioden. Skolen bør bli informert om dette, slik at eleven kan følges opp der det er nødvendig. Det bør også diskuteres hvordan kontakten med skole og klassekamerater skal opprettholdes når eleven er borte fra skolen. 

Vurdering

Det er nødvendig at kontaktlærer og de enkelte faglærere kjenner til de muligheter og begrensninger elever som er kortvokste har, slik at de kan gi en riktig vurdering av elevens måloppnåelse. Arbeidsinnsats må for eksempel vurderes ut fra de muligheter eleven har til å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver og gjøremål. En må ta hensyn til faktorer som slitenhet, og behov for lengre tid til gjennomføring av oppgaver.

Før prøver og eksamener bør eleven få prøve ut de tilpasningene som kan være aktuelle. Eks-empler på dette kan være bruk av datamaskin, lengre tid på besvarelsen og mulighet for helt -eller delvis muntlig framføring av besvarelsen. I kroppsøving understrekes det spesielt at vurderingen skal ta hensyn til elevens evner og forutsetninger. For kortvokste vil enkelte øvelser og aktiviteter være vanskelig å gjennomføre teknisk ut fra normen i ulike idrettslige aktiviteter. I tillegg til ferdigheter skal også innsats/gjennomføring og kunnskap være med i vurderingen.

Leirskole

Når klassen drar på leirskole, innebærer dette gjerne spenning og forventninger til sosialt samvær og fellesskap. I tillegg kommer de fagspesifikke utfordringene. Elever som er kortvokste kan ha problemer med turgåing og med å delta i vanlige fritidsaktiviteter. Det er skolens ansvar å sørge for at det er utarbeidet et fullverdig pedagogisk opplegg i forbindelse med leirskoleoppholdet, samt å velge en dertil egnet leirskole. Planleggingen må skje i samarbeid med eleven og foresatte.

Fysisk tilrettelegging og hjelpemidler

I henhold til opplæringslovens § 9–3, skal skolene ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Når det gjelder bygningsmessige tilpasninger, ligger ansvaret hos kommunen for grunnskolen og hos fylkeskommunen for videregående skole. Individuelt tilpassede hjelpemidler er folketrygdens ansvar. Det er viktig at valg av løsninger i forbindelse med tilrettelegging gjøres i nært samarbeid med eleven og/eller elevens foresatte.

Avstander, forflytning og tilgang til ulike lokaliteter

For elever som har problemer med bæring og gange, er det nødvendig at skolen tar hensyn til dette ved valg av klasserom og organisering av timeplan. Det blir også nødvendig å ta hensyn til tids- og energibruk i forbindelse med forflytningene og andre fysiske gjøremål. Noen elever vil bruke fremkomstmidler som for eksempel rullestol, scooter, sykkel/sparkesykkel og liknende spesielt ved lengre avstander. Dette krever at det fysiske miljøet er tilrettelagt for bruk av aktuelle fremkomstmidler.

Det er ønskelig at klasserommet ligger i nærheten av de spesialrom som klassen benytter ofte. Helst bør det ligge i første etasje, slik at trapper og heis mest mulig kan unngås. Det vil videre være nødvendig å vurdere behov for tilrettelegginger i gymsal, svømmehall, garderober, toalett og spesialrom. Inngangsparti og trapper må tas med i vurderingen, slik at eleven har mulighet til å komme seg ut og inn av skolen ved egen hjelp.

TRS har god erfaring med at skolen i samarbeid med eleven, elevens foresatte, teknisk etat/vaktmester og lokal ergo- eller fysioterapeut, går gjennom områdene der eleven skal ferdes. På den måten kan en vurdere hvor lang tid forflytningen tar og hvilke tilpasninger som må gjøres. 

Dobbelt sett lærebøker

For å unngå unødig fysisk belastning, kan det være aktuelt med dobbelt sett lærebøker. I grunnskolen er det skolen som låner ut ekstra sett bøker. I videregående skole dekkes utgiftene gjennom folketrygden, hvis ikke skolen har bøker til utlån. 

Hjelpemidler

Elever som er kortvokste kan ha bruk for ulike hjelpemidler, så som enkle skrivehjelpemidler, datautstyr, tilpasset bord, stol m.m. Det er viktig at en legger til rette praktisk og pedagogisk, slik at bruken av hjelpemidler ikke hindrer mulighet for kontakt og samarbeid med medelevene. Kommunens ergo- eller fysioterapeut kan bistå ved vurdering av behov og gi faglig begrunnelse for søknad om hjelpemidler. For ytterligere tips om hva som er aktuelt å vurdere, henvises det til artikkelen „Tilrettelegging av omgivelsene for personer som er kortvokste".

Skoleskyss

Enkelte elever som er kortvokste vil ha behov for skoleskyss. Det er kommunen/fylkeskommunen som har ansvaret for at dette blir fulgt opp. Ofte er dette delegert til den enkelte skole. Rett til skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven § 7–3 og krever vanligvis legeerklæring. Det er imidlertid viktig å vurdere bruk av skoleskyss opp mot det sosiale som foregår mellom barn på skoleveien. Noen elever vil for eksempel velge å bruke elektrisk rullestol eller andre fremkomstmidler på skoleveien, men benytte skoleskyss når vær- og føreforhold tilsier det.

Når eleven bruker skolebuss, er det nødvendig å være oppmerksom på at bussen kan ha høye trinn, og at det kan ta litt tid for en kortvokst elev å komme opp og ned.

Rådgivning om utdanning og yrkesvalg 

I ungdomsskolen og i videregående skole er det rådgiver som er forpliktet til å gi eleven nødvendig veiledning angående utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg. Rådgiver kan også bistå ved problemer av sosial karakter.

Rådgivning vedrørende utdanning kan være vanskelig, fordi det ofte vil være usikkerhet knyttet til hva personer som er kortvokste faktisk kan klare og hva som er hensiktsmessig på sikt. Det er av stor betydning å ta utgangspunkt i elevens interesser, målsettinger og motivasjon når råd gis. For å få et bedre grunnlag for å vurdere hva som er mulig, kan det være gunstig å besøke aktuelle arbeidsplasser. Det å snakke med fagpersoner og få prøve ut arbeidsoppgaver i praksis, vil kunne gi nyttig informasjon som man kanskje ikke hadde tenkt på i forkant. For eksempel vil man kunne danne seg et bilde av hva som kreves av fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen, samt eventuelt behov for tilpasning av arbeidsoppgaver. 

Spesielt for videregående skole 

Det kan være aktuelt å søke seg inn i videregående skole på særskilte vilkår for å få plass på et egnet utdanningsprogram på videregående trinn 1 (tidligere kalt grunnkurs), samt for å sikre god oppfølging av behovet for ulike typer tilrettelegginger. Rådgiver og PP-tjenesten vil kunne gi informasjon om hvilke regler og kriterier som gjelder for særinntak. En sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten må legges ved søknaden. I yrkesfaglige utdanningsprogrammer (tidligere kalt studieretninger) er det viktig å tenke på tilrettelegging i praksisperioder, og sørge for at eleven så tidlig som mulig i utdanningsløpet får anledning til å prøve seg ut i praksis. Hvis eleven ønsker full yrkeskompetanse med fagbrev, bør det vurderes om eleven/lærlingen har behov for tilrettelegging i læretiden.

Hvis valgt utdanningsprogram og valgte fag viser seg ikke å være hensiktsmessig, er det mulighet for å søke omvalg, slik at retten til videregående opplæring blir utvidet med inntil ett opplæringsår. For noen elever kan deler av den videregående opplæringen falle inn under reglene for yrkesrettet attføring, dersom eleven er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn den som gjelder for annen ungdom (folketrygdloven kapittel 11).

Oppfølgingstjenesten

Fylkeskommunen skal ha en egen tjeneste som skal sikre at ungdom som av ulike grunner ikke er i opplæring eller arbeid, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen form for sysselsetting. Oppfølgingstjenesten skal sikre samarbeid mellom ulike instanser som har ansvar for målgruppen (opplæringsloven § 3–6). Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.

Opptak til høyere utdanning

Elever som har funksjonsnedsettelse kan be om spesiell vurdering ved opptak til høyere utdanning. Det finnes egne forskrifter under Lov om universiteter og høgskoler som beskriver grunnlaget for opptak etter spesiell vurdering. Universiteter og høyskoler har egen konsulenttjeneste for studenter med funksjonsnedsettelse.