Forsket på kosthold hos personer med akondroplasi

Med en spesiell interesse for sjeldne diagnoser valgte Andrea Madsen å skrive sin mastergradoppgave om kosthold og risiko for hjerte- og karsykdom blant norske voksne med akondroplasi.

 

​Hva håper du oppgaven din skal bidra til?

- Jeg håper den vil øke kunnskapen om kosthold for denne gruppen og vise at det er behov for veiledning, sier den ferske kliniske ernæringsfysiologen.

Ikke forsket på før

Overvekt er noe som mange med akondroplasi er bekymret for. En studie fra USA har også vist økt forekomst av hjerte- og karsykdom blant personer med akondroplasi. Dette ville Madsen se nærmere på.

I følge Madsen skilte ikke kostholdet seg fra normalbefolkningen, men det var likevel 38 prosent av deltakerne som spiste usunt. Spesielt var inntak av fullkornsprodukter, fisk, frukt og grønt lavere enn anbefalingene fra helsemyndighetene og inntak av vitamin D og folat lavere enn anbefalt mens inntak av mettet fett var høyere.

I gruppen var det også få som var så aktive som anbefalingene for sin aldersgruppe. Men da er det ikke tatt i betraktning at disse anbefalingene er gitt hele befolkningen og ikke personer med akondroplasi spesielt.
På den positive siden var det få som røykte eller snuste og konklusjonen var at risikoen for hjerte-og karsykdommer tross alt var lav for personene som deltok.
 
- Etter at deltakerne var ferdige fikk alle fikk tilbud om kostholdsveiledning og hele 17 av 20 ønsket det, sier Madsen fornøyd.

Hvordan bestemte du deg for denne oppgaven?

- Jeg fikk en rekke oppgaver å velge i. Det å kunne forske på en gruppe hvor lite var gjort fra før synes jeg var spennende. I tillegg var det fint å få tett oppfølging av deltakerne og kunne gi dem råd underveis, sier Madsen som har noe personlig erfaring med sjeldne sykdommer fra før.

Hvordan har det vært å jobbe med et såpass sjeldent tema?

- Det har vært utfordrende når man ikke kjenner gruppen på forhånd, sier Madsen som håper oppgaven vil gjøre at kostholdet til denne gruppen følges bedre opp over tid for å se om kostråd utgjør noen forskjell. 

Andrea Madsen skrev oppgaven i samarbeid med TRS overlege Svein Otto Fredwall, Sunnaas sykehus og Universitetet i Oslo, avdeling for ernæring. Veileder var Hanne-Bjørg Slettahjell fra Forskningsavdelingen på Sunnaas sykehus.