Stønader og hjelpeordninger til livsopphold, ekstrautgifter, praktisk bistand, fravær og oppfølging

På denne siden får du oversikt over mange stønader og hjelpeordninger som kan lette hverdagen.

Mann med mange spørsmål - illustrasjon

Arbeidsavklaringspenger

En tidsbegrenset ytelse som skal sikre personer (18 - 67 år) inntekt i en overgangsperiode, hvor en på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Arbeidsevnen må være redusert med minst 50 prosent ved oppstart av tiltaket. Ytelsen gis i utgangspunktet for inntil tre år.

Arbeidsavklaringsprosessen skal skje i samarbeid mellom personen det gjelder og NAV. Det skal settes opp en plan over mål, tiltak og framdrift. For at planen skal bli best mulig, er det viktig å trekke inn instanser som kjenner personen og kan bidra med innspill og avklaringer.

Det er viktig med en grundig utredning av hva som er forutsetningene for å komme i arbeid. Eksempler på dette kan være: Er det behov for pauser i arbeidstiden og mulighet for hvile? Skjerming mot forstyrrelser på arbeidsplassen? Mulighet til fravær for gjennomføring av behandling? Fritak for visse arbeidsoppgaver som vanskeliggjøres av funksjon og diagnose?

Varig lønnstilskudd

Det finnes flere tilskudd og tiltak som skal stimulere til at personer med svekket arbeidskapasitet skal kunne være i jobb. Et aktuelt tiltak er varig lønnstilskudd. Da mottar arbeidstakeren full lønn, mens arbeidsgiveren får kompensert av NAV for den reduserte arbeidskapasiteten. NAV kan gi tilskudd for inntil 67 prosent av utgiftene til lønn og sosiale utgifter til stillingen. I det første året kan NAV gi tilskudd for inntil 75 prosent av lønn og sosiale utgifter. Refusjonen kan utgjøre inntil maksimalt fem ganger Grunnbeløpet i folketrygden (G) per år.  

For at personen skal kunne utnytte sin arbeidskapasitet på best mulig måte, er det i likhet med ved arbeidsavklaringspenger viktig med en grundig utredning av hvilke forutsetninger som må være på plass. Den vanligste bruken av varig lønnstilskudd gjelder hovedsakelig personer som har redusert arbeidstempo. Er det andre områder det må tilrettelegges for, er det derfor særlig viktig å beskrive disse.

Uføretrygd

Ytelsen kan gis (18 - 67 år) ved mer enn 50 % uførhet. Arbeidsavklaring skal være prøvd før uføretrygd innvilges. Dette er spesielt vektlagt for personer under 36 år. Uføretrygden er utformet slik at den skal være en fleksibel ordning, ved at man skal ha mulighet for å kunne kombinere uføretrygd med lønn. Etter ett år med trygd er det mulig med en liten inntekt ved siden av uføretrygden uten at trygden blir satt ned (avkortet). Søknad om uføretrygd behandles av NAV trygd. 

Gradert uføretrygd

Om det er snakk om delvis tap av inntektsevne/arbeidsevne, kan det ytes gradert uføretrygd. Personer som har opptjente rettigheter i private eller offentlige pensjonskasser, kan søke uføretrygd ved lavere uføregrad enn 50 %. I disse tilfellene søkes det direkte til den aktuelle pensjonskassen. For personer som mottar uføretrygd, finnes det ordninger som gir mulighet for å forsøke seg i arbeidslivet, uten tap av trygderettigheter. 

"Ung ufør"

Personer som har varig tap av arbeidsevnen med minst 50 % før de fyller 26 år, kan søke NAV-trygd om tilleggspensjon som "ung ufør". Søknad må framsettes for NAV før personen er 36 år. Tilleggspensjon som "ung ufør" kan også ytes ved arbeidsavklaringspenger.

Økonomisk sosialhjelp

Når andre inntektskilder ikke strekker til kan man søke økonomisk sosialhjelp. NAV kan også yte hjelp i særlige tilfeller, der det er nødvendig for å overvinne eller tilpasse seg en økonomisk vanskelig situasjon.

Kvalifiseringsstøtte

Dersom en person gjennomgår et kvalifiseringsprogram for å komme ut i aktivitet eller arbeid kan man få kvalifiseringsstøtte. Målgruppen for dette opplegget er de som ikke greier å delta i arbeidslivet, men ikke kar dokumentere medisinsk grunnlag for en trygdeytelse.

Grunnstønad

Ytelsen skal dekke definerte ekstrautgifter som følger av varig sykdom, skade eller medfødt funksjonsnedsettelse. Grunnstønad har 6 satser. Hvilken sats du får, avhenger av hvor store ekstrautgifter du har. Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1.

Det gis bare grunnstønad hvis du har ekstrautgifter til:

  1. drift av tekniske hjelpemidler
  2. transport. Det er kun nødvendige ekstrautgifter til transport, forårsaket av sykdom, som kan dekkes.
  3. førerhund
  4. drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon. Vanlig telefon ytes i særlige tilfeller.  Det gis ikke grunnstønad til mobiltelefon.
  5. bruk av proteser, støttebandasjer og lignende.
  6. fordyret kosthold på grunn av spesialdiett.
  7. slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler som følge av uvanlig ofte vasking eller ekstra slitasje på grunn av bruken.

Stønad til reise for oppfølging og behandling

Reiseutgifter til behandling og til kurs og opphold i regi av TRS dekkes gjennom Pasientreiser. Les mer om dekning av reiseutgifter til behandling og ved reise til  kurs og opphold i regi av TRS

Bidrag til spesielle formål

For noen definerte utgifter som ikke omfattes av andre ytelser, kan det søkes om bidrag etter §5-22 i Lov om folketrygd. Det er en forutsetning at utgiften overstiger kr. 1858,- pr. år (2018). Utgiftene kan være til nødvendige medisiner, forbruksmateriell som bandasjer med mer.

For barn med medfødte sjeldne tilstander kan det under noen forutsetninger søkes om dekning av utgifter til kurs/ samlinger i utlandet hvis det ikke finnes ikke finnes noe kompetansesenter eller fagmiljø med spesiell erfaring for den aktuelle diagnosen/tilstanden i Norge.

Legater

Det finnes en mengde ulike legater som man kan søke støtte fra. Oversikt finnes i Legathåndboken. Ideelle organisasjoner har i noen tilfeller midler man kan søke om.

Hjelpestønad

Foreldre til barn med en sjelden diagnose vil i perioder måtte bruke mer tid enn andre foreldre til pleie og omsorg av barnet, ved diagnoserelaterte skader eller andre plager. I tillegg er de bundet opp i større grad enn andre foreldre. Hjelpestønad skal kompensere for noe av ekstraarbeidet. Forutsetningen er at pleien utøves privat; av foreldre, familie, slekt, naboer eller andre. Det legges vekt på at omsorgen også omfatter stimulering, opptrening og opplæring.

Det er ingen nedre eller øvre aldergrense for ordinær hjelpestønad og stønaden ytes etter én sats. Dersom flere i samme familie har en diagnose, skal hver persons behov vurderes individuelt. Om ikke hver enkelt har tilstrekkelig omsorgsbehov til en høyere sats, kan merarbeidet for flere barn slås sammen. Det kan også ytes hjelpestønad til voksne.

Forhøyet hjelpestønad

Det kan ytes forhøyet hjelpestønad til barn og ungdom under 18 år med særlig stort behov for tilsyn og pleie. Dette kan være aktuelt ved alvorlige følger av diagnosen, og ytes etter en vurdering av nedsettelse av funksjonsevne, behov for stimulering og i hvilken grad omsorgspersonen bindes opp av oppgavene. Forhøyet hjelpestønad ytes etter tre satser. 

Omsorgslønn

Pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer med særlig tyngende omsorgsbehov kan søke omsorgslønn. Kommunen kan kreve at det er søkt om hjelpestønad før omsorgslønn vurderes. Ved utmåling av omsorgslønn, vil innvilget hjelpestønad bli trukket fra. Søknaden rettes til bostedskommunen.

Brukerstyrt / Borgerstyrt personlig assistent (BPA)

Dette er en obligatorisk tjeneste som kommunen plikter å organisere. De som har behov for praktisk bistand, er selv sentrale i å velge ut hvem som skal assistere og hvordan oppgavene skal utføres og administreres. Ordninger omfatter også barn med nedsatt funksjonsevne. Personen det gjelder, eller en verge, er arbeidsleder for assistenten(e). Retten til BPA er knyttet til et konkret timebehov, ved tjenestebehov 32 timer eller mer per uke  har en rett til BPA, ved tjenestebehov mellom 25 til 32 timer per uke har en også rett til BPA om ikke kommunen vurderer dette tiltaket som ekstra kostnadskrevende. Les mer om BPA-ordningen på nettsidene til Helse Norge, eller hos en av de som tilbyr BPA; ULOBA. Når du skal søke om BPA er det lurt å forberede seg godt og beskrive hva du trenger hjelp til. Du kan lese mer om dette i en artikkel Trond Haagensen (sosionom på TRS), har skrevet i Ryggmargsbrokk og Hydrocephalus foreningens medlemsblad - Spina, nr 2 2017,. s. 8-11.

Funksjonsassistent i arbeidslivet

Dette er arbeidslivets svar på borgerstyrt personlig assistent: Den som har assistansebehovet er arbeidsleder for assistenten. Assistentens rolle er å være praktisk støtte for arbeidstakeren, slik at arbeidsdagen kan gjennomføres tilfredsstillende. 

Hjemmehjelp

Personer med særlig behov for praktisk hjelp i hjemmet kan på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller andre årsaker kan søke om hjemmehjelp. Der er kommunen som i samarbeid med søkeren bestemmer hvilke tjenester som skal gis. Man må betale en egenandel som er beregnet på grunnlag av inntekten. Henvend deg til din kommune for informasjon om ordningen.

Støttekontakt/fritidsassistent

Noen personer kan ha behov for en støttekontakt eller fritidsassistent for å kunne være med på ønskede aktiviteter på fritiden. Støttekontakt er en lovbestemt ytelse etter lov om sosiale tjenester. Det kan søkes via sosialkontoret, eller gjennom den kontaktpersonen man har i kommunen. Noen kommuner har ansatt fritidsassistenter som tilrettelegger for fritidsaktiviteter for dem som har spesielle behov. Les mer om støttekontakt  på Helsenorge.no. Når du skal søke om støttekontakt er det lurt å forberede seg og beskrive hva du trenger hjelp til. Du kan lese mer om dette i en artikkel Trond Haagensen (sosionom på TRS), har skrevet i Ryggmargsbrokk og Hydrocephalus foreningens medlemsblad - Spina, nr 2 2017,. s. 8-11.

Avlastning

Ved særlig behov for tilsyn og omsorg, kan kommunen fatte vedtak om avlastning. Hensikten er å forebygge utmattelse hos omsorgspersonene, og at de får mulighet til aktiviteter og ivareta sosiale relasjoner. 

Ledsagerbevis

De fleste kommuner har innført ordningen med "ledsagerbevis" Dette gir ledsager gratis adgang på arrangementer der beviset aksepteres.

Stønader ved egen sykdom

Sykepenger ytes fra første arbeidsdag, og skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt ved sykdom eller skade i inntil ett år. Denne tidsbegrensningen på inntil ett år gjelder også ved delvis sykmelding i hele perioden. Et vilkår for å få sykepenger er at man må ha vært i jobb i minst fire uker og har et inntektsgrunnlag som overstiger 50 % av folketrygdens grunnbeløp. Kurs og opphold i regi av TRS gir rett på sykepenger for den som har en av senterets diagnoser.

Fritak fra arbeidsgiverperioden

Arbeidstakere som lider av en langvarig eller kronisk sykdom, som medfører risiko for særlig stort samlet sykefravær, kan søke om fritak for arbeidsgiverperioden. Dette innebærer at NAV, og ikke arbeidsgiveren, dekker de første dagene av sykefravær. Sykepenger utbetales også ved deltakelse på kurs om egen diagnose, for eksempel ved et kompetansesenter. 

Stønader ved barns sykdom

Når man har barn med en sjelden diagnose kan det oppstå situasjoner som krever større grad av omsorg og oppfølging enn vanlig. Pårørende kan ha rett til ulike stønader dersom økt behov for omsorg fører til at en eller begge taper arbeidsinntekt. Denne kompensasjonen skjer i form av omsorgspenger, opplæringspenger og pleiepenger. 

Omsorgsdager

Arbeidstakere har rett til omsorgspenger i inntil ti dager per kalenderår, ved nødvendig tilsyn eller pleie av sykt barn under 12 år. Dette gjelder også hvis barnet må følges til lege, fysioterapeut eller andre behandlere. Retten gjelder også når dagmamma er syk. Omsorgspenger kan også ytes dersom foreldre må delta i møter som angår barnets helse.

Dersom barnet har en kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og dette gir markert økt risiko for fravær fra arbeid, gis det ti stønadsdager for hvert barn i tillegg, inntil barnet fyller 18 år. Utvidet rett til omsorgspenger godkjennes av NAV etter søknad fra lege. 

Opplæringspenger

Dette kan ytes til foreldre og nære omsorgspersoner når det gis opplæring med formål å behandle og ta seg av barn med en sjelden diagnose, Kurs og opphold som arrangeres av TRS gir rett til opplæringspenger. Ytelsen dekker tapt arbeidsfortjeneste og vil også gi rett på dekning av utgifter til reise og opphold. Søknad må godkjennes av NAV før reise og opphold finner sted. 

Pleiepenger

Pleiepenger ytes til en av foreldrene om gangen, i tilfeller der barnet er innlagt på helseinstitusjon, eller det trenger kontinuerlig tilsyn og pleie etter et slikt opphold. Det kan ytes pleiepenger inntil barnet er 18 år. Pleiepenger kan gis til andre enn foreldrene, hvis de står for pleie og tilsyn. Det ytes pleiepenger etter 8. dag etter innleggelse, men om sykdommen er alvorlig eller livstruende, ytes pleiepenger fra første dag.

Ved sjeldne og lite kjente diagnoser kan pleiepenger også ytes i hjemmesituasjonen, når behovet for tilsyn og omsorg medfører at pårørende må være borte fra jobb. Denne type pleiepenger kan ytes til begge foreldrene på samme tid.

Pleiepenger har delvis sammenfallende formål med hjelpestønad. Pleiepenger skal imidlertid kompensere for tapt arbeidsinntekt for foreldrene, mens hjelpestønad ytes som kompensasjon for utgifter til et privat pleieforhold. Årsaken er barnets behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. I de tilfellene hvor det tilstås pleiepenger til en av foreldrene, antas det at barnets medisinske tilstand gir omfattende behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad kan derfor innvilges uavhengig av om en av foreldrene er innvilget pleiepenger. 

Reglene for pleiepenger er endret fra 01.01.2018.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.