Veiledning til Søknad om stønad fra NAV til anskaffelse av motorkjøretøy

Denne veiledningen er ment til søkeren selv og til fagpersoner (ergoterapeut, fysioterapeut og fastlege) som er delaktige i bilsøknader for personer med sjeldne diagnoser som TRS er kompetansesenter for. Disse tilstandene medfører i tillegg til bevegelsesproblematikk også andre spesielle og mindre kjente forhold som kan påvirke behovet for bil og tilpasning av bil.

 

Skrevet av: Unni Steen, Heidi Johansen og Trine Bathen, ergoterapispesialister, TRS kompetansesenter. 15.06.2016. Sist oppdatert 13.09.19.

Stønad til bil fra NAV

På NAVs nettsider finnes det informativ veiledning om hvem som kan få innvilget stønad til bil og spesialtilpasninger av bil, se stønad til bil og spesialutstyr. Utdypet nyttig informasjon om hvilken type bil det kan gis stønad til, oppdatert rettspraksis, økonomiske forhold og hva som bør vektlegges i søknaden finnes i Rundskrivet til § 10-7 Bokstav h – Anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel.

Det lokale NAV-kontoret kan gi informasjon og veiledning om stønad til bil på tilsvarende måte som for andre stønadsområder. Eventuelle spørsmål utover dette må rettes til regionalt Bilsenter

Lovgrunnlag

Lovgrunnlaget for stønad til bil finnes i folketrygdloven (kap. 10, § 10-7, bokstav h) og forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (F07.03.2003 nr 290). Der beskrives det at du kan ha rett til stønad til bil fra NAV hvis du:

  • Har varig nedsatt funksjonsevne
  • Ikke kan reise kollektivt fordi dette vil være urimelig belastende for deg
  • Har et reelt og betydelig behov for transport

Fra 01.01.2015 begrenset NAV mulighetene for stønad til anskaffelse av bil til:

1. Tilskudd til bil til arbeid og utdanning

Du må være i arbeid eller utdanning for å kunne søke om tilskudd til bil. Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du har store vansker med å benytte offentlige transportmidler alene eller med følge.  Videre om reisen kan være en så stor belastning at du hindres i å fungere tilfredsstillende i arbeidssituasjonen eller opplæringssituasjonen.

Les mer om tilskudd til bil til arbeid og utdanning på NAV sine sider

2. Stønad/ lån til spesialtilpasset kassebil

Spesialtilpasset kassebil er en bil som er tilpasset med rullestolheis eller rampe. Hovedregelen er at du kan søke om lån til en spesialtilpasset kassebil dersom du trenger å sitte i rullestol for å komme inn og ut av bil. Du må ha et transportbehov som ikke kan dekkes på annen måte enn ved egen bil. Videre om bruk av kollektiv transport vil medføre en urimelig belastning for deg.

Dersom du har så sterkt begrenset gangfunksjon at du er nær ved å oppfylle hovedregelen, men ikke er avhengig av heis eller rampe for å komme inn eller ut av bil, kan NAV vurdere om du likevel fyller vilkårene for lån til spesialtilpasset kassebil. Det må være nødvendig med kassebil for å kunne medbringe hjelpemiddel, eksempelvis en elektrisk rullestol.

Stønad / lån til kassebil kan gis både for å reise til og fra arbeid eller utdannelsessted og for å dekke nødvendig transportbehov i dagliglivet.

Les mer om stønad/ lån til spesialtilpasset kassebil på NAV sine sider

Gode råd til noen punkter i søknaden

Søknadsskjema om stønad til bil finnes på nav.no under: Person – Søknader og skjemaer - Hjelpemidler og tilrettelegging – Bil (motorkjøretøy). De som søker på vegne av barn under 18 år eller som verge må søke på papirsøknad, ellers søker man digitalt.

Det er viktig at både søkeren selv og aktuelle fagpersoner begrunner de ulike punktene i søknaden godt.

Transportbehov

For å få stønad til bil må transportbehovet være reelt og betydelig og ikke kunne dekkes tilfredsstillende på annen måte enn ved egen bil. Familieforhold, lokale offentlige transportmidler og boligens beliggenhet i forhold til disse vil sammen med funksjonsnedsettelsen kunne spille inn ved vurdering av behovet for bil. NAV understreker i "Rundskriv til §10-7 Bokstav h" at det er viktig at alt transportbehovet beskrives grundig.

 I beskrivelsen skal alle gjøremål som innebærer behov for bil tas med, også vanlige gjøremål som "å handle, besøke offentlige kontorer, besøke familie og venner, komme seg ut i naturen, organisasjons- og foreningsarbeid, trening m.m." Det er også viktig å ta med aktiviteter man ønsker å delta på, men har valgt bort i mangel av bil, samt eventuelle framtidige transportbehov.

Funksjonsbeskrivelse

Både søkeren selv og fagpersoner skal beskrive funksjonsnedsettelsen og hvordan den påvirker gangfunksjonen og søkeren i det daglige. Spesielt er det viktig å beskrive hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker muligheten til å benytte offentlige transportmidler. Funksjonsbeskrivelsen (på tilleggsskjema i søknaden) utarbeides i samarbeid med ergoterapeut eller fysioterapeut. Legen skal fylle ut et eget skjema.

Når søkeren har en sjelden og lite kjent diagnose, er det viktig å beskrive kroppslige/fysiske forhold og hvordan dette innvirker på funksjonsevnen.  Forhold som kan ha stor betydning for gang-evne og utholdenhet/gangdistanse er:

  • Kroppshøyde, ben- og armlengde/rekkevidde, leddbevegelighet, muskelstyrke, hånd-/armfunksjon, smerter, fatigue (økt tretthet/slitenhet) med mer.
  • Videre vil søkers mulighet til å gå i trinn, å komme seg opp på vanlig høye seter, å holde seg fast og å bære med seg ulike typer bagasje også ha betydning for hvorvidt det er strevsomt å benytte offentlig transport.
  • Beskriv også eventuelle medisinske forhold som gir restriksjoner på bæring og tung fysisk belastning. Dersom evnen til å forflytte seg er ulik sommer og vinter, på ulike underlag, i terreng og bakker, bør dette komme fram, samt hvordan forholdene er der en bor.
  • Det bør også beskrives om det er svingninger i funksjonen som påvirker gangevnen, det er ikke bare på "gode dager" man skal ferdes ute. Fagpersoner kan eventuelt opplyse om hvordan forholdet er mellom gode og dårlige dager.
  • Det er viktig å ikke kun beskrive hva søkeren kan klare med mye strev, men hvorvidt dette vil være urimelig belastende å utføre daglig, og om det kan påvirke mulighetene til å leve et aktivt og deltakende liv både med tanke på studier/jobb, omsorgsarbeid og fritid.

Da saksbehandlerne i NAV ofte ikke har møtt noen med diagnosen før, kan det være hensiktsmessig å legge ved bilder av aktuelle situasjoner (for eksempel oppstiging i buss og å klatre opp på setet), slik at saksbehandler lettere kan forstå situasjonen.

Siden dokumentasjonen sendes til skanning ved papirsøknad kan bildekvaliteten bli forringet slik at saksbehandler ikke kan nyttiggjøre seg av bildene som informasjonskilde. Ettersending av bilder kan eventuelt avtales med saksbehandler i NAV. Ved elektronisk innsending av søknad og opplasting av vedlegg, blir bildene bevart som de er.

Legeerklæring

Legens uttalelse dreier seg om søkerens evne til å føre motorkjøretøy og om behovet for annen transport (bil) på grunn av funksjonshemmingen (pkt 12 i papirsøknad).

  • Spørsmål om funksjonsnedsettelsen kan påvirke kjøreevnen (jmfr. førerkortforskriften) skal vurderes som ved alle andre som ønsker å ta førerkort.
  • Dersom det er usikkerhet vedrørende egnethet for bilkjøring, kan søkeren henvises til førerkortvurdering, for eksempel på Avdeling for vurdering, Sunnaas sykehus. Under oppholdet gjøres en helhetlig vurdering (medisinsk, kognitiv, nevropsykologisk, sensomotorisk og praktisk kjøreutprøving). Les mer om førerkortvurdering på Sunnaas Sykehus.

Legen skal i tillegg vurdere hvorvidt søkeren kan benytte kollektive transportmidler eller har behov for annen transport (bil) for å dekke sitt transportbehov.

  • Det er viktig å merke seg at en ikke bare skal svare på om søkeren i det hele tatt kan greie å komme seg inn på og reise med kollektive transportmidler, men også om bruk av kollektiv transport vil medføre en urimelig belastning for søkeren. 
  • Ved vurderingen av om søker kan reise med kollektiv transport og hvilke belastninger det medfører, må det inkluderes om søker har betydelige vansker med å stige av og på, innta sittestilling, stå under transporten, bære med nødvendig bagasje og ta seg fram til holdeplass.
  • Det er viktig å vurdere kroppslige/fysiske forhold og hvordan dette innvirker på funksjonsevnen, og om det er eventuelle medisinske forhold som gir restriksjoner på bæring og tung fysisk belastning.  Dersom dette vurderes som urimelig belastende, skal en krysse "nei". Jmfr "Belastning ved bruk av offentlige transportmidler" i Rundskrivet.

Valg av biltype og behov for spesialutstyr og tilpasning

Flere av brukergruppene ved TRS er gående over begrensede avstander, men likevel avhengig av å ha med seg elektrisk rullestol i bilen. For disse søkerne er oftest spesialtilpasset kassebil (gruppe 2) hensiktsmessig. De kan trenge både heis/rampe og stigtrinn til førerdør, da det for mange er hensiktsmessig å også kunne gå inn gjennom førerdøren.

Regelverket har nå åpnet for at det kan være mulig å få innvilget kassebil når søker har "sterkt begrenset gangfunksjon" og har behov for å frakte med seg hjelpemidler, se stønad til bil og spesialutstyr og Rundskrivet under §2.

Uavhengig av om du får støtte til å kjøpe en bil eller om du må betale hele bilen selv, kan du få spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen. Du kan også søke om tilpasning av en bil du allerede har. Spesialutstyr eller tilpasninger er ikke økonomisk behovsprøvd. Endelig vurderingen av biltilpasning gjøres ved NAV Hjelpemiddelsentral/regionalt Bilsenter.

Les mer om spesialutstyr og tilpasning av bil på NAV's side Kunnskapsbanken

TRS' rolle i bilsaker

Fagpersoner på TRS kan gjerne kontaktes for å være diskusjonspartnere i søknadsprosessen og bidra med kunnskap om diagnosen og funksjonsmessige følger av den.

 


Fant du det du lette etter?