Veiledning til Søknad om stønad fra NAV til anskaffelse av motorkjøretøy

TRS kompetansesenter, 15.06.2016  v/ Unni Steen, Heidi Johansen og Trine Bathen, ergoterapispesialister

På www.nav.no/bil finnes det informativ veiledning om hvem som kan søke bil, hvilken type bil man kan søke om stønad til, spesialtilpasninger og økonomiske forhold. Der finnes også en E-veileder for bilsøknaden. "Rundskrivet til § 10-7 Bokstav h – Anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel" gir nyttig informasjon om hva som bør vektlegges i søknaden og oppdatert rettspraksis for hvilken type bil en kan få stønad til. Det lokale NAV-kontoret gir informasjon om stønad til bil på tilsvarende måte som for andre stønadsområder og veilede om hvordan man søker. Eventuelle spørsmål utover dette må rettes til regionalt Bilsenter

Denne veiledningen er ment til søkeren selv og til fagpersoner (ergoterapeut, fysioterapeut og fastlege) som er delaktige i bilsøknader for personer med sjeldne diagnoser som TRS er kompetansesenter for. Disse tilstandene medfører i tillegg til bevegelsesproblematikk også andre spesielle og mindre kjente forhold som kan påvirke behovet for bil og tilpasning av bil.

Lovgrunnlaget for stønad til bil finnes i folketrygdloven (kap. 10, § 10-7, bokstav h) og forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (F07.03.2003 nr 290). Fra 01.01.15 kom det endringer i regelverket (www.nav.no/bil):

Tilskudd til bil til arbeid eller utdanning: Hvis du på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning (ut over videregående skole) kan du få et engangsbeløp til å kjøpe en bil selv. Det gis ikke lenger tilskudd til bil for å kunne forhindre eller bryte en isolert tilværelse.

Stønad til spesialtilpasset kassebil: Om du er rullestolbruker og har behov for kassebil med heis/rampe kan du ha rett til bilstønad også til å dekke transportbehov i dagliglivet og arbeidslivet. Denne bilen bestilles av NAV.

Endringene innebærer at de som på grunn av funksjonsnedsettelser har behov for personbil til bruk i dagliglivet, men ikke i jobb eller utdanning, ikke lenger får stønad til bil. Stønad til bil for bruk kun i dagliglivet er nå forbeholdt de som har behov for spesialtilpasset kassebil.  Søknader sendt etter 1. januar 2015 behandles etter endret regelverk.

Innspill til noen punkter i søknadsskjemaet

Skjemaet finnes på nav.no (Person – Hjelpemidler - Tjenester og produkter - Bil og transport - Skjema). Postnummer og fødselsnummer må legges inn for å få opp skjemaet.

Hvis man velger elektronisk innsending, må man fylle ut skjemaet på nettet. Man får veiledning om utfylling og vilkårene underveis. Vedlegg laster man opp på slutten av søknaden. Det er en fordel å legge ved alle vedleggene når man sender søknaden. Svarene blir automatisk lagret og man kan komme tilbake til skjemaet i løpet av åtte uker.  Søker man på vegne av andre (f.eks. barn), må man bruke papirsøknad.

Transportbehovet (pkt 5 i papirsøknaden): For å få stønad til bil må transportbehovet være reelt og betydelig og transportbehovet må ikke kunne dekkes tilfredsstillende på annen måte enn ved egen bil. Familieforhold, stedlige kommunikasjonsmuligheter og boligens beliggenhet vil sammen med funksjonsnedsettelsen kunne spille inn ved vurdering av behovet for bil. NAV understreker i "Rundskriv til §10-7 Bokstav h" at det er viktig at alt dette beskrives grundig. I beskrivelse av transportbehovet skal alle gjøremål som innebærer behov for bil tas med, også vanlige gjøremål som "å handle, besøke banker og offentlige kontorer, besøke familie og venner, komme seg ut i naturen, aktivt organisasjons- og foreningsarbeid, drive trening m.m." Det er også viktig å ta med aktiviteter man ønsker å delta på, men har valgt bort i mangel av bil, samt eventuelle framtidige transportbehov.

Funksjonsbeskrivelse (pkt 4, 7, og 12): Både søkeren selv (i pkt 7) og fagpersoner (i pkt 12) skal beskrive funksjonsnedsettelsen og hvordan den påvirker gangfunksjonen og søkeren i det daglige. Spesielt er det viktig å beskrive hvordan funksjonsnedsettelsen påvirker muligheten til å benytte offentlige kommunikasjonsmidler. Funksjonsbeskrivelsen utarbeides ofte i samarbeid mellom lege og ergoterapeut eller fysioterapeut.

Når søkeren har en sjelden og lite kjent diagnose, er det viktig å beskrive kroppslige/fysiske forhold og hvordan dette innvirker på funksjonsevnen. Kroppshøyde, ben- og armlengde/rekkevidde, leddbevegelighet og muskelstyrke, hånd-/armfunksjon, smerter, fatigue med mer er forhold som kan ha stor betydning for gangevne, utholdenhet/gangdistanse, mulighet til å gå i trinn og komme opp på vanlig høye seter og å holde seg fast, samt å bære med seg ulike typer bagasje. Beskriv også eventuelle medisinske forhold som gir restriksjoner på bæring og tung fysisk belastning. Dersom evnen til å forflytte seg er ulik sommer og vinter, på ulike underlag, i terreng og bakker, bør dette komme fram, samt hvordan forholdene er der en bor. Det bør også beskrives om det er svingninger i funksjonen som påvirker gangevnen, det er ikke bare "gode dager" som skal beskrives. Fagpersoner kan eventuelt opplyse om hvordan forholdet er mellom gode og dårlige dager. Det er viktig å ikke kun beskrive hva søkeren kan klare med mye strev, men hvorvidt dette vil være urimelig belastende å utføre daglig, og om det kan påvirke mulighetene til å leve et aktivt og deltakende liv både med tanke på studier/jobb, omsorgsarbeid og fritid.

Da saksbehandlerne i NAV ofte ikke har møtt noen med diagnosen før, kan det være hensiktsmessig å legge ved bilder av aktuelle situasjoner (for eksempel oppstiging i buss og opp på setet), slik at saksbehandler lettere kan forstå situasjonen. Siden dokumentasjonen sendes til skanning kan bildekvaliteten bli forringet slik at saksbehandler ikke kan nyttiggjøre seg av bildene som informasjonskilde. Ettersending av bilder kan eventuelt avtales med saksbehandler i NAV. Ved elektronisk innsending av søknad og opplasting av vedlegg, blir bildene bevart som de er.

Medisinskfaglig vurdering av ganglengde og hvorvidt søker kan reise med kollektive transportmidler (pkt 12): Her bes det både om opplysninger om søkerens ganglengde og om vurdering av hvorvidt søkeren kan benytte kollektivtransport for å dekke sitt transportbehov. Det er viktig å merke seg at en ikke bare skal svare på om søkeren i det hele tatt kan greie å komme seg inn på og reise med kollektivtransport, men også om bruk av kollektivtransport vil medføre en urimelig belastning for søkeren.  Ved vurderingen av om søker kan reise med offentlig transport og hvilke belastninger det medfører, vil det bli lagt vekt på om søker har betydelige vansker med å stige av og på, innta sittestilling, stå under transporten, bære med nødvendig bagasje og ta seg fram til holdeplass. Det er viktig å vurdere kroppslige/fysiske forhold og hvordan dette innvirker på funksjonsevnen, og om det er eventuelle medisinske forhold som gir restriksjoner på bæring og tung fysisk belastning.  Dersom dette vurderes som urimelig belastende, skal en krysse "nei". jmfr"Belastning ved bruk av transportmidler" i Rundskrivet.

Spørsmål om funksjonsnedsettelsen kan påvirke kjøreevnen (jmfr. førerkortforskriften): Dette skal vurderes som ved alle andre som ønsker å ta førerkort. Dersom det er usikkerhet vedrørende egnethet for bilkjøring, kan søkeren henvises til førerkortvurdering, for eksmpel på Avdeling for Vurdering, Sunnaas sykehus. Under oppholdet gjøres en helhetlig vurdering (medisinsk, kognitiv, nevropsykologisk, sensomotorisk og eventuell praktisk kjøreutprøving). Søknad om opphold sendes til Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering (RKE), Sunnaas sykehus, 1450 Nesoddtangen.

Valg av biltype og behov for spesialutstyr (pkt 4 og 7): Flere av brukergruppene ved TRS er gående over begrensede avstander, men avhengig av å ha med seg elektrisk rullestol i bilen. I tilfeller der de ikke behøver å ha med rullestolen, er det for mange hensiktsmessig å kunne gå inn gjennom førerdøren. For mange av disse søkerne er spesialtilpasset kassebil (gruppe 2) hensiktsmessig, og de kan trenge både heis/rampe og evt stigtrinn til førerdør. Regelverket har nå åpnet for at det kan være mulig å få innvilget gruppe 2 bil (kassebil) når søker har "sterkt begrenset gangfunksjon" og det er nødvendig med gruppe 2 bil, f.eks for å frakte med seg hjelpemidler (se Rundskrivet under §2 ), spesielt dersom en ellers ikke blir selvhjulpen.

I søknadens pkt 7 skal det redegjøres for hvilke hjelpemidler en trenger å frakte med seg i forbindelse med utdanning/jobb og dagligliv. Situasjonsbetinget behov for å ha med rullestol må beskrives i funksjonsbeskrivelsen fra fagperson (vedlegg under pkt 10). At det nå kan søkes om gruppe 2 bil ved "sterkt begrenset gangfunksjon" er en oppmykning av den praksis som har vært etter endring av bilforskriften i 2003.

Mange har i denne perioden fått avslag på gruppe 2 bil, og i stedet fått tilbud om stønad til personbil med tilhenger, en løsning som medfører at mange ikke blir selvhjulpne.
Mange søkere har behov for spesialutstyr i bilen. Endelig vurderingen av biltilpasning gjøres ved NAV Hjelpemiddelsentral og i kompliserte saker i samarbeid med Kompetanseteam Spesialstyring- og tilpassing (KST) (se Rundskrivet). I pkt 9 i søknaden og i funksjonsbeskrivelsen fra ergoterapeu/fysioterapeut skal det framgå om det er behov for spesialutstyr og spesialtilpasninger. 

TRS rolle i bilsaker

Fagpersoner på TRS vil gjerne være diskusjonspartnere i søknadsprosessen og bidra med kunnskap om diagnosen og funksjonsmessige følger av den.