Systematisk kunnskapsoppsummering om smerter og smertebehandling ved Marfans syndrom

Forfattere: Gry Velvin, Trine Bathen, Svend Rand-Hendriksen og Amy Østertun Geirdal

I denne studien har vi foretatt en systematisk kunnskapsoppsummering (review) og kvalitetsvurdert relevant internasjonal forskning som omhandler kroniske smerter ved Marfan syndrom (MFS), etter retningslinjer for systematisk review. Vi foretok systematisk søk i relevante databaser og fant til sammen 18 artikler som «undersøkte og diskuterte kroniske smerter ved Marfan». Fordi de fleste artiklene hadde hovedfokus på andre aspekter ved MFS enn smerter, ble artiklene kategorisert i 3 grupper ut fra grad av fokus på smerter ved MFS.

 a) Hovedfokus, b) Delvis fokus og c) Lite fokus. Kun én studie hadde hovedfokus på smerter ved MFS, men ikke kronisk smerte. Til tross for at mange artikler nevner at kroniske smerter er utbredt hos personer med MFS, finnes det svært lite kliniske data både i forhold til innhold og omfang. De fleste studiene hadde små og selekterte utvalg, rekruttert fra spesialistavdelinger ved sykehus eller de nasjonale Marfan foreninger. Vi fant ingen intervensjons- eller randomiserte kontrollerte studier (RCT). Alle artikler rapporterer  at kroniske smerter er signifikant mer utbredt blant personer med MFS enn befolkningen generelt,  forekomst varierer fra 64% til 94 %. Artiklene tyder på at smertene hos personer med MFS ofte oppleves flere steder på kroppen, men årsakssammenhenger var ikke undersøkt.

Kroniske smerter er et komplekst fenomen og omfatter både fysiologiske og psykososiale aspekter.  I figur 1 har vi forsøkt å illustrere mulige faktorer som kan ha sammenheng med kroniske smerter ved MFS.

Figuren viser en modell for kroniske smerter og mulige sammenhenger ved Marfans syndrom

Forskning tyder på at ryggsmerter er mest utbredt blant personer med MFS. Ryggsmerter kan henge sammen scoliose, utvidelse av duralsekken (dural ectasi) med uttynning av hvirvellegemene (sakrale erosjoner) som er vanlig hos personer med MFS. Utbredelse av skuldre/nakke, kne, legg og hofte- smerter var også høy.. Noen studier rapporterer at mange med MFS har migrene og hodepine. Studiene viser sammenheng mellom smerter, fatigue (uttalt tretthet) og søvnapne. Vi tolker at smerter kan påvirke søvnkvalitet og sosial funksjon, som igjen kan medføre fatigue (uttalt tretthet). En studie hadde undersøkt smertebehandling og fant at personer med MFS er signifikant mindre fornøyd med smertebehandlingen enn befolkningen generelt. Dette kan tyde på at personer med MFS trenger spesielle smertebehandlingsopplegg knyttet til de utfordringene diagnosen gir. Basert på kliniske erfaringer og den eksisterende forskningen mener vi at behandlingen av smerter og trenings- og aktivitetsprogram for personer med MFS bør være individualisert i forhold til symptomer i hovedpulsåren (aorta) og anbefalte råd for fysisk aktivitet. Det er viktig at fagpersoner som møter personer med MFS er oppmerksomme på å spørre om kroniske smerter og kartlegge mulige årsakssammenhenger, og at behandlingstiltak tilrettelegges i forhold til diagnosen.

Referanse:

Velvin G, Bathen T, Rand Hendriksen S, Østertun Geirdal A. Systematic Review of Chronic Pain in persons with Marfan syndrome. Clinical Genetics 2016; 89(6):647-58. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26607862

 

 

.

 

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.