Foredragsholdere

​Plenumssesjon - Dag 1

Velkommen til Sandefjord!

Bjørn Ole Gleditsch, ordfører i nye Sandefjord kommune


Bjørn Ole Gleditsch har lang erfaring i politisk arbeid. Han ble valgt inn i Bystyret høsten 1990, valgt til ordfører i 2003 og sitter fortsatt som ordfører i nye Sandefjord kommune etter sammenslåingen av de tre Vestfold-kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke. 

Før han ble Ordfører var Bjørn Ole daglig leder i Gleditsch Fargehandel AS som ble etablert i 1920 av hans bestefar, Odd Gleditsch, som også etablerte det kjente malingsmerket Jotun 1926. 

Han har utdannelse innen salg, markedsføring og «livets» skole. 

Neuroprosthetics to Wheelchairs: The Good, the Bad, and the Ugly of Assistive Technology - Reflections on a Research Career

Dr. Michael Boninger, Department of Physical Medicine & Rehabilitation, University of Pittsburgh

Michael Boninger

Dr. Boninger vil dele sine mange års erfaringer fra rehabiliteringsfeltet, både som kliniker og lege, og som forsker og entreprenør med egen gründervirksomhet. Han vil gi lysende eksempler på hvordan forskning og spennende innovativ teknologi kan gjøres om til funksjonell, praktisk og nyttig verdi for mennesker med funksjonshemminger, og viser på den måten at både high-tech og low-tech teknologi og løsninger er viktig for å forbedre livet til personer som lever med lammelser. Hans budskap er en fin balanse mellom spennende fremtidsvisjoner for rehabiliteringsfeltet og konkrete praktiske løsninger og intervensjoner her og nå. 

Årets hovedtaler, Dr. Michael Boninger, er professor og ledende forsker innen rehabilitering og regenerativ medisin ved University of Pittsburgh, avdeling for Physical Medicine and Rehabilitation og McGowan Institute of Regenerative Medicine. Dr. Boninger er kjent for sin fremragende forskning på ryggmargskade, «assistive technology» og belastningsskader, særlig blant rullestolbrukere. Les mer om Dr. Boninger her

Rehabilitering i bevegelse 

Pål Christian Roland, Direktør i Helse Sør-Øst RHF


Foredraget tar for seg endringene i rehabiliteringsfeltet de siste årene og det videre arbeidet med utvikling av rehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst.

Pål Christian Roland er direktør i Helse Sør-Øst RHF med ansvar for innretning og dimensjonering av spesialisthelsetjenestetilbudet. Roland er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har i tillegg en mastergrad i helseadministrasjon. Han var generalsekretær i KrFU 1994-5 og var politisk rådgiver for helseminister Dagfinn Høybråten i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2004. Fra 2004 til 2008 var han administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen. 

Årets konferansier

Knut Even Lindsjørn, Samhandlingsdirektør i Helse Sør-Øst

Knut Even Lindsjørn

Knut Even Lindsjørn har bred erfaring fra politikk og samfunnsliv, med mange år som politiker og med styreverv innenfor samfunnsområder som kunst og kultur, utdanning og helse. Lindsjørn vil også lede paneldebatten på første dag av konferansen.

Det er oss det gjelder

Knut Magne Ellingsen og Astri Myhrvang, Brukerutvalget i Helse Sør-Øst

Knut Magne Ellingsen Astri Myhrvang

Knut Magne Ellingsen og Astri Myhrvang er brukerrepresententanter i Helse Sør-Øst. Knut har lang erfaring fra Hørselhemmedes landsforbund og representerer Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), mens Astri er representant for Pensjonistforbundet i det regionale brukerutvalget. Det er disse to som vet hvor skoen trykker og som kan fortelle oss hvilke behov og ønsker brukerne har, og hva rehabilitering betyr for hver enkelt. Det er en ære at Knut Magne og Astri innleder det faglige programmet fra brukernes ståsted.

Borte bra og Best hjemme

Eli Hansen, Seksjonsleder Sandefjord Medisinske Senter og Gunnbjørg Furuset, Prosjektleder for "Best hjemme"

Eli Hansen Gunnbjørg Furuset

I Sandefjord har de fokus på rehabilitering fra «kjeller til loft». Målet er at pasienten skal kunne mestre eget liv hjemme, derfor satser Sandefjord medisinske senter og Sandefjord kommune stort på utvikling av hjemmetjenesten gjennom pilotprosjektet Best Hjemme (2013-2015). Som en del av hjemmetjenesten tilbyr det tverrfaglige teamet hjemmerehabilitering til pasienter med brått funksjonsfall, primært etter sykehus – og korttidsopphold. Best Hjemme er pr september 2017 implementert med tverrfaglige team i 8 hjemmetjenesteavdelinger i vår nye kommune. Vi er underveis i utvikling av fremtidens tjenester med fokus på mestring av daglige aktiviteter basert på spørsmålet «Hva er viktig for deg»? Gjennom bruk av validerte verktøy som COPM, SPPB og registreringer i IPLOS kan vi vise til effekt og resultater som viser at rehabilitering er lønnsomt både for pasient, pårørende og for helsetjenesten. Samtidig gir ansatte i hjemmetjenesten uttrykk for engasjement, læring og motivasjon når rehabiliteringsfokuset blir en naturlig del av deres arbeidshverdag.

Eli Hansen er seksjonsleder for Sandefjord medisinske senter. Hun er sykepleier, har vært leder i mange år, både på sykehus og i kommunen, og hun har jobbet i Helse Sør-Øst med samhandling og samhandlingsreformen. Eli har nå aktivt søkt seg til kommunehelsetjenesten, for hun mener det er her de mest spennende utfordringene befinner seg!

Gunnbjørg Furuset var prosjektleder for pilotprosjekt Best Hjemme (2013-2015), og er nå koordinator for Best Hjemme. Utdannet ergoterapeut i 1997 ved Høgskolen i Bergen. Videreutdanning i ergoterapi innen almennhelse fra HiOA 2009 og Master i klinisk helsearbeid innen aldring og eldreomsorg fra HSN i 2014. Ansatt som ergoterapeut i Sandefjord kommune siden 1997, nå også som konsulent i nyopprettet Fag– og Utviklingsavdeling. Har siden 2010 vært knyttet til HiOA som sensor og timelærer.

Sammen om Økt Kvalitet (SØK)

Tonny Kværne og Ragna Gjone, Frisk Larvik

Tonny Kværne og Ragna Gjone

Sykehuset i Vestfold (SiV) og Larvik kommune samarbeider om prosjektet «Sammen om økt kvalitet». Frisk Larvik er et delprosjekt i SØK som retter seg mot personer med uspesifikke smerter i muskel- og skjelettsystemet og lettere psykiske plager. Denne pasientgruppen utgjør ca 70 % av de langtidssykmeldte. Dette er personer med mye plager, men uten spesifikk sykdom eller skade.

Målet er å etablere og teste ut en samarbeidsmodell mellom spesialisthelsetjenesten, NAV og kommunen, for oppfølging av arbeidstakere som er sykmeldte grunnet uspesifikke muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager.
Grunntanken: Rask avklaring, oppfølging og veiledning, hvor «deltakeren er sjef i eget liv” med arbeid som mål. 

Tonny Kværne er fysioterapeut ved Sykehuset i Vestfold, KFMR Kysthospitalet. Han er utdannet fysioterapeut fra 1994, og har videreutdanning i veiledning. Tonny har arbeidet med rehabilitering det meste av sitt yrkesaktive liv. De siste 10 årene som fagkoordinator med utvikling av faglige tilbud i Raskere tilbake ved Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold. Tonny har vært med i prosjektet Sammen om Økt Kvalitet, SØK, fra starten, høsten 2014.

Ragna Gjone, Friskliv og mestring, Larvik kommune, er utdannet ergoterapeut i 1995, med videreutdanning i veiledning og master i helsevitenskap. Ragna har arbeidet med fagutvikling og forskning ved Oslo Universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold. Hun arbeider nå i Larvik kommune og har vært prosjektleder for SØK Frisk Larvik fra 2016.

Sammen om det gode rehabiliteringsforløp

Caroline Torskog, Sykehuset Telemark og Elisabet S. Haagensen, Vinje kommune

Caroline Torskog Elisabeth Haagensen

Sykehuset Telemark og fylkets 18 kommuner har vært tidlig ute med å legge om sine rehabiliteringstjenester i tråd med nasjonale føringer. Sykehuset har i samarbeid med kommunene utarbeidet en plan for spesialisert rehabilitering hvor tilbudene i de ulike kommunene og sykehuset er beskrevet. Prosjektet «Sammen om det gode rehabiliteringsforløpet i Telemark» ble i etterkant igangsatt for å følge opp flaskehalser og uløste oppgaver som ble identifisert ved utarbeidelse av planen, prosjektet fikk støtte fra Helsedirektoratet til gjennomføring. Målet med prosjektet var å etablere gode overføringsrutiner, samtidige pasientforløp og kompetanseoverføring. For å teste ut nye arbeidsformer hadde vi prosjektet med to pilotkommuner; Vinje og Skien. Det å lage gode samarbeidsrutiner og finne ut hva den nødvendige bistand kommunene har behov for, vil ha overføringsverdi til de andre kommunene i Telemark.

Foredraget vil forsøke å svare på hvordan Sykehuset Telemark og Vinje kommune sammen har lykkes med å utvikle koordinerte, sammenhengende og forutsigbare tjenester for brukerne, hva har vi gjort for å bedre samhandling på tvers av tjenestenivå for å oppnå rehabiliteringstjenester i samsvar med brukernes behov, og hvordan vi hari tatt i bruk nye arbeidsformer som telemedisin, hjemmet som arena og kompetansedeling på tvers av tjenestenivå.

Caroline Torskog er seksjonsleder og fysioterapeut på Sykehuset Telemark med ansvar for arbeidsrettet rehabilitering, fysikalsk medisin, læring og mestring (LMS) og koordinerende enhet (KE) ved Sykehuset Telemark (STHF). Utdannet fysioterapeut i 2002, med en master i helsefagvitenskap fra UiO fra 2009. Tidligere jobbet med revmatologisk rehabilitering ved Diakohjemmet Sykehus og i prosjektet "FysioPrim" ved UiO. Ansatt ved STHF siden 2012 hvor hun blant annet har vært leder for prosjektet "Sammen om det gode rehabiliteringsforløpet i Telemark".

Elisabet S. Haagensen er avdelingsleder for fysio- og ergoterapitenesta i Vinje kommune. Deltager i prosjektgruppa "Sammen om det gode rehabiliteringsforløp", der Skien og Vinje kommune har vært pilotkommuner i samarbeid med Sykehuset Telemark.

Spor 1: Rehabilitering i bevegelse 

Forskning på bevegelsesvitenskap

Jorunn L. Helbostad

Jorunn L. Helbostad

Jorunn L Helbostad vil i innlegget presentere nyere bevegelsesforskning og relatere dette til rehabilitering av ulike grupper. 

Jorunn L Helbostad er fysioterapeut og professor i bevegelsesvitenskap. Hun er for tiden leder på Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, på Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU. Hun underviser for helsestudenter på ulike utdanningsnivå om bevegelse og bevegelsesvansker og bruk av helseteknologi for å fremme bevegelsesevne. Hun holder også foredrag for ulike grupper helsepersonell, og er forfatter av flere bokkapitler og bøker for helsefagstudenter og helsepersonell om eldre og bevegelse. Hennes primære forskningsfokus er på bevegelse og bevegelsesvansker og fysisk aktivitet hos eldre, som forebygging og som del av rehabilitering. Hun har veiledet mer enn ti studenter til doktorgrad. Jorunn L Helbostad leder for tiden en Europeisk studie hvor det utvikles en intervensjon for å forebygge funksjonstap hos eldre gjennom integrering av aktiviteter i hverdagen for å påvirke styrke, balanse og aktivitetsnivå. Hun leder også en studie finansiert av Norges forskningsråd for å utvikle en applikasjon for fallrisikovurdering og reduksjon av fallrisiko hos eldre personer. 

Samarbeid med idretten

Cato Zahl Pedersen og Yvette Hoel, Olympiatoppen

Cato Zahl Pedersen Yvette Hoel

Innlegget vil fokusere på idrettens betydning og rolle relatert til «rehabilitering i bevegelse». Norsk idrett kan ha en helt sentral funksjon i det treningsmessige og sosiale aspektet for en nyskadd i sitt hjemme- og hverdagsmiljø. Kjernen i idrettens tilbud er målrettet og varig fysisk aktivitet i fellesskap.

Cato Zahl Pedersen har erfart i praksis hva fysisk aktivitet har betydd i rehabiliteringen etter alvorlig ulykke. Samtidig har han teoretisk fundament fra Norges idrettshøgskole, bachelor i idrett med fordypning i Helselære og idrettsbiologi. Som toppidrettsutøver i perioden 1980-1994 tok han 13 gull og en sølv i Paralympiske leker. Han var en av initiativtakerne til CatoSenteret, som åpnet i 1998 og er et senter for egen mestring i rehabilitering. Hans «Unarmed-ekspedisjoner» har bragt ham til Sydpolen (1994), Cho Oyo (2005) og Mt Everest (2007), hvor han returnerte 200 høydemeter under toppen grunnet for stor risiko med for mange personer samme natt i toppforsøk. Fra 2006 har han vært ansvarlig for Para-toppidretten ved Olympiatoppen.

Yvette Hoel er spesialfysioterapeut og basistrener i Olympiatoppen. Siden 2015 har hun også vært prosjektleder for Paralympisk idrett i region Midt-Norge. Hun har selv vært toppidrettsutøver innenfor hundekjøring nordisk stil, og har blant annet fire gullmedaljer fra VM. Hun har jobberfaring fra Beitostølen og Valnesfjord helsesportssenter, idrett, samt startet egen klinikk og treningssenter.

Aktive ingredienser i rehabilitering

Astrid Nyquist, Direktør Beitostølen helsesportsenter, BHSS

Astrid Nyquist

Fysisk aktivitet og trening i rehabilitering er alene ikke nok for å nå målet om ønsket aktivitet og deltagelse i hjemmemiljø. Hva er så de aktive ingrediensene i rehabilitering som kan fremme en slik målsetting? Her belyst gjennom erfaringer fra Lokalmiljømodellen ved Beitostølen Helsesportsenter og forskning på feltet gjort ved senteret de siste årene.

Astrid Nyquist er utdannet idrettspedagog med spesialisering innenfor tilpasset fysisk aktivitet og rehabilitering og har en PhD fra Norges Idrettshøgskole. Etter å ha arbeidet på Beitostølen Helsesportsenteret i over 20 år med rehabilitering, forskning og utviklingsarbeid er hun i dag direktør ved senteret.

Hennes faglige interessefelt er praksisnær forskning, brukermedvirkning, læring og mestring gjennom tilpasset fysisk aktivitet, og ledelse av verdibaserte kunnskapsbedrifter. Hun er for tiden engasjert i ulike internasjonale forskningsprosjekter med fokus på deltagelse, og hun er leder av det nasjonale prosjektet «Delta 2022» som skal fremme aktivitet og deltagelse for barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser.

FIRST-Oslo - Implementering av intensiv gangstrening etter slag

Elisabeth Bø, Oslo universitetssykehus, Aker Helsearena og Ingvild K. Rosseland, Oslo kommune, Aker Helsearena

Elisabeth Bø Ingvild K. Rosseland
FIRST-Oslo (Focused Intensive Repetitive Step-Training Oslo) er et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten (Oslo Universitetssykehus Rehabilitering) og primærhelsetjenesten (Forsterket rehabilitering Aker helsearena, Oslo kommune) med hensikt å forbedre tjenestekvaliteten for motorisk rehabilitering etter hjerneslag, basert på forskning fra Rehabilitation Institute of Chicago/Rehabilitation Hospital of Indiana, om intensiv gangtrening for pasienter med hjerneslag. Dette skal tilpasses til lokale forhold ved Aker helsearena, innføres, monitoreres underveis og evalueres i etterkant. 

Elisabeth Bø er fysioterapeut, ph.d. og forsker ved Oslo Universitetssykehus ved medisinsk klinikk og i Hjerte- lunge- og karklinikken. Hun har lang erfaring innen rehabilitering av ulike pasientgrupper, hovedsakelig pasienter med karsykdommer, benamputerte, hoftebrudd og hjerneslag.

Ingvild K. Rosseland har Bachelor i Fysioterapi fra Høyskolen i Oslo, og har psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun startet som fysioterapeut i turnus ved Oslo Universitetssykehus på Ullevål, jobbet som fysioterapeut med ansvar for fysioterapien på Akuttgeriatri ved OUS, og har erfaring fra slagposten på Ullevål. Ingvild har fra 2012 jobbet som fysioterapeut ved Aker Rehabilitering i Oslo Kommune. Hun har vært sterkt medvirkende i utarbeidelse av fysioterapiopplegget ved avdelingen fra oppstarten, og representerer avdelingen under informasjonsmøter med bydelene. Hun representerer også avdelingen under møtene i Samhandlingsarena Aker. Ingvild har siden oppstarten i 2012 også vært tillitsvalgt for fysioterapeutene på Aker rehabilitering.
Ingvild har i år fullført videreutdanning i samspill og ledelse, og er nå ett år inn i et tre års Masterstudie.

Spor 2: Kommunene på ballen

Innovativ rehabilitering i Indre Østfold

Kari Anne Dehli, Prosjektleder og fysioterapeut, Indre Østfold medisinske kompetansesenter

Kari Anne Dehli

Prosjekt "Innovativ rehabilitering" har som mål å styrke rehabiliteringen i Indre Østfold gjennom interkommunale løsninger. Foredraget presenterer kort prosjektet og beskriver innhold i tverrfaglig vurderingsteam som kjøres som pilotperiode i 7 kommuner, fra august til desember i år. Tverrfaglig vurderingsteam skal sikre tidlig tverrfaglig vurdering, igangsetting og koordinering av personens rehabilitering. Bruk av relevant rehabiliteringsteknologi for teamet beskrives også.

Kari Anne Dehli er prosjektleder for "Innovativ rehabilitering" og ansatt i Helsehuset Indre Østfold medisinske Kompetansesenter i Askim.
Hun er fysioterapeut, med 22 års erfaring fra kommunal fysioterapitjeneste. Dehli har også en Master i organisasjon og ledelse.

Digitalisert funksjonsvurdering med Smart KAD

Marit Halvorsen-Lowe og Trond Morten Nejad-Trondsen, Oslo kommune, Avdeling Aker

  

Foredraget vil gi et innblikk i hvordan de på Kommunal døgnenhet på Aker bruker det digitale verktøyet SmartKAD, for bedre informasjonsflyt, prosess- og beslutningsstøtte. Dette gir bedre arbeidsflyt for de som jobber på KAD og legevakten på Aker og forbedrer kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen. Som en videreføring av SmartKAD fokuserer SamKAD-prosjektet på samhandling internt på KAD, men også med aktører som KAD samhandler med som legevakt, akuttmottak og helse- og omsorgstjenesten i bydelene.

Trond Morten Nejad-Trondsen jobber som avdelingsdirektør i Helseetaten Oslo kommune, Avdeling Aker. Trond har ansvar for Kommunal akutt døgnenhet, Legevakt Aker, Ressurssenter for migrasjonshelse, Helsetjenesten for asylsøkere og Rådgivningskontoret for syn og hørsel.

Fra 2005 har han hatt ansvar for etablering, utvikling og drift av kommunale tjenestetilbud i Oslo kommune. Fra 2011 har Trond ledet arbeidet med planlegging og etablering av kommunal akutt døgnenhet (KAD) med 73 senger og etableringen av avdeling Aker i Helseetaten. KAD er et tilbud som følger av samhandlingsreformen og kommunenes plikt til tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Gjennom drift og opptrapping av KAD er det etablert og gjennomført flere innovasjon og forskningsprosjekter i samarbeid med universitet, høyskole, forskningsinstitusjoner og kommersielle partnere. 

Marit Halvorsen-Lowe avdelingssykepleier ved Kommunal akutt døgnenhet, KAD, i Oslo kommune. Har jobbet på KAD siden oktober 2014 og har vært med å bygge opp KAD 2. Har videreutdannelse i helseledelse og tar nå en master i styring og ledelse.

"Jeg har et stort engasjement for pasientene som kommer til oss. Vi er helt avhengig av god kommunikasjon med bydelen og samarbeider derfor tett med dem for at tilbudet om øyeblikkelig hjelp skal bli så bra som mulig".

Rehabilitering på tvers - samarbeid om kompetanse, kvalitet og pasientflyt

Ingvild Såheim og Anne Grethe Tønnessen, Rehabilieringsavdelingen Fredrikstad kommune

Ingvild Såheim Anne Grete Tønnesen

Foredraget vil omhandle samarbeid om kompetanse, kvalitet og pasientflyt innen rehabilitering i Fredrikstad:  

  • Organisering
  • Samlokalisering og nærhet til samarbeidspartnere
  • Fleksible løsninger kontra pakkeforløp innenfor rehabilitering
  • Tildelingskontorets rolle i forhold til suksesskriterier i kommunen gjeldende rett bruker til rett sted til rett tid
  • Deltagelse i prosjektarbeid med HiØ om samhandling mellom sykehus og kommune, og samhandling internt i kommunen
  • Samhandling med Sunnaas sykehus og flere andre kommuner om utvikling av kompetansepakker på rehabiliteringsfeltet
  • Kompetanseutvikling internt på rehabiliteringsavdelingen

Ingvild Såheim er fysioterapeut på rehabiliteringsavdelingen, og teamleder for rehabiliteringsfeltet i fysio- og ergoterapiavdelingen i Fredrikstad kommune. Ingvild har arbeidet med rehabilitering i 14 år, og synes det er et veldig spennende fagfelt i utvikling.

Anne Grethe Tønnesen er avdelingsleder på Fredrikstad kommunes rehabiliteringsavdeling, hvor hun først var assisterende avdelingsleder og senere avdelingsleder. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet med rehabilitering siden 2007. Anne Grethe har et «brennende engasjement» for rehabilitering og ser et stort behov for å videreutvikle rehabiliteringsfeltet. Hun mener det er mye spennende som skjer innen rehabilitering for tiden og ser frem til å dele noen av sine erfaringer med deltakerne på Rehabiliteringskonferansen.

Skråblikk på rehabilitering fra kommuneoverlegen

Einar Braaten, Kommuneoverlege, Øvre Eiker kommune

Einar Braaten

Rehabilitering er svært mangfoldig og avhengig av mange forskjellige instanser internt i kommunen, internt i spesialisthelsetjenesten og mellom disse, men involverer også familie og venner. Braaten vil fokusere på fastlegens rolle og mulighet. Forbausende hvilke instanser som kan bidra. Selv politiet kan bidra som viktig bidragsyter! Rehabilitering er en balansegang mellom institusjon og hjemmebaserte tjenester, med prioritering av tiltak – hvem, hva og hvordan? Og midt oppi alt dette, kommuneoverlegens rolle i rehabilitering i kommunen.

Einar Braaten er kommunelege og spesialist i samfunnsmedisin. Jobbet i kommunehelsetjenesten i 28 år. I dag kommuneoverlege i Øvre Eiker og Nedre Eiker kommuner.

Spor 3: I samspill med brukerne – læring og mestring for bedre rehabilitering

Virksomhet med felles mål - om læring og mestring i rehabilitering

Siw Bratli, leder Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Siw Bratli

Siw vil se nærmere på sammenhengene mellom lærings- og mestringsfeltet og rehabilitering. Hva sier føringene? Og hva har disse virksomhetsområdene til felles?

Siw Bratli er leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Hun er utdannet sosialantropolog (cand.polit.).

Læring og mestring - lønner det seg? Om psykososiale og helseøkonomiske effekter

Una Stenberg, spesialrådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Una Stenberg

Una vil i dette innlegget gi en oversikt over hva vi vet fra internasjonal forskning på nytteverdi og helseøkonomiske effekter fra deltakelse i lærings- og mestringstilbud.

Una Stenberg er seniorforsker ved NK LMH og sosionom. Hun har jobbet som sosionom i kommune- og spesialisthelsetjenesten (Rikshospitalet) siden 1998, og har de siste årene jobbet med å oppsummere forskning knyttet til læring og mestring.

Hvordan legge til rette for læring og mestring i kommunene? Mestringstreff - en modell for praksis

Bente Sandvik, Frisklivs- og mestringssenter, Trondheim kommune

Bente Sandvik

Bente vil presentere Mestringstreff – et diagnoseuavhengig kommunalt lærings- og mestringstilbud for voksne som lever med helseutfordringer.

Bente Sandvik jobber som avdelingleder for friskliv og mestring i enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune. Hun har vært med i NK LMHs kommunesatsing i 3 år, og gjennom dette ledet utviklingsprosjektet Mestringstreff.

Suksesskriterier for etablering og drift av et kommunalt lærings- og mestringssenter

Karin Rød, Anne Corneliussen, Britt Gogstad Haugen og Trygve Andersen, Lærings- og mestringssenteret, Sandefjord kommune

Karin Rød og Anne Corneliussen 

 

LMS Sandefjord var det første Lærings- og mestringssenteret som ble etablert, allerede tilbake 2004. Foredraget gir et kort tilbakeblikk, og viser utviklingen frem til i dag hvor lærings- og mestringssenteret nå er en integrert del av Sandefjord medisinsk senter, med de mulighetene det kan innebære med samarbeid og samlokalisering med brukerorganisasjonene.

Karin Rød er pårørende koordinator i Sandefjord kommune. Hun er utdannet sykepleier, og har også lang erfaring som Livsstyrketrener og Qigong-instruktør. 

Anne Corneliussen er utdannet sykepleier og har jobbet på Lærings- og mestringssenteret siden oppstarten.  

Britt Gogstad Haugen er brukerrepresentant for Sandefjord revmatikerforening.

Trygve Andersen er brukerrepresentant for Vestfold Parkinsonforbund

Spor 4: Teknologi

Roboten AV1 hjelper langtidssyke barn og unge ut av ensomhet og sosial isolasjon

Kristin Dolve Larsen, No Isolation

kristin Dolve Larsen

I Norge lever omtrent 70 000 i ensomhet og sosial isolasjon. No Isolation tar opp kampen mot ensomhet og sosial isolasjon, og lager verktøy for å bringe folk sammen. Roboten AV1 hjelper omtrent 200 langtidssyke barn og unge i Norge til å delta på skolen når barna er for syke til å delta selv. Kristin Dolve vil presentere relevant forskning på ensomhet og sosial isolasjon som viser viktigheten av å ta ensomhet og sosial isolasjon på alvor. Hun vil fortelle om arbeidet til No Isolation— hvordan roboten AV1 ble til, erfaringer med AV1 og selskapets videre planer for å bekjempe sosial isolasjon og ensomhet. 
 
Kristin Dolve jobber som ambassadør i No Isolation der hun presenterer selskapet rundt om i hele landet for blant annet utdanningsinstitusjoner, bedrifter og helseorganisasjoner. Kristin Dolve har bakgrunn fra prosjektledelse, kreativ næring og frivillige organisasjoner, der hun blant annet har jobbet med hundrevis av barn og unge.

Digitale løsninger som fremmer brukernes involvering

Marianne Westeng og Olöf Birna Kristjánsdottir, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, Oslo universitetssykehus

Marianne Westeng Olöf Birna Kristjánsdottir

I foredraget deler de erfaringer med utvikling av digitale løsninger ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved Oslo universitetssykehus. Senterets visjon er å forske fram kunnskap og løsninger som skaper bedre helse på den enkeltes premisser. Løsningene er laget i tett samarbeid med pasienter og helsepersonell. Olöf og Marianne vil gi eksempler på utviklingsmetoder og resultater fra senterets studier. 

Marianne Westeng leder innholdsredaksjonen på Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved Oslo Universitetssykehus. Innholdsredaksjonen fungerer som kontaktpunktet mellom brukerrepresentanter, utviklerteamet og forskerteamet. Med utgangspunkt i behovskartlegging prioriterer Marianne oppgaver i utviklingen av e-helseverktøy ut ifra forskningsprosjektenes mål. Marianne har bakgrunn som sykepleier innen rusomsorg, og har en mastergrad i epidemiologi.

Olöf Birna Kristjansdottir er sykepleier og postdoktor ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, Oslo universitetssykehus. Hun har doktorgrad fra Avdeling for medisinsk atferdsfag, Universitetet i Oslo. Doktorgradsarbeidet hennes handlet om utvikling og utprøving av et mestringstilbud der personer med fibromyalgi fikk oppfølging via smarttelefon i etterkant av et rehabiliteringsopphold.

Hun er nå involvert i forskning på e-helse mestringsverktøy  for personer med langvarige smerter og verktøy som skal støtte refleksjon på og kommunikasjon om pasientens styrker og ressurser i rehabilitering. 

Robotteknologi i rehabilitering

Susanne Følstad, Sunnaas sykehus, Forskningsavdelingen


Nyere kunnskap om motorisk læring samt demografisk utvikling der flere personer lever med nevrologiske skader utfordrer rehabiliteringsfeltet. Utviklingen av robotikk til bruk i trening gir nye muligheter. Forskningen på området øker, og stadig flere produkter utvikles. Denne kunnskapen må vi ta opp i rehabiliteringsfeltet.

Susanne Følstad er utdannet ergoterapeut i Trondheim i 1995. Har en master i helsefagvitenskap fra 2010, og er ergoterapispesialist fra 2011. Susanne har jobbet 21 år med rehabilitering ved Sunnaas sykehus HF og er for tiden fagsjef i ergoterapi. 

Brukermedvirkning ved bruk av nettbasert individuell plan

Jorunn Bjerkan, Nord universitet, Trøndelag

Jorunn Bjerkan

Jorunn presenterer hvordan elektronisk samhandling kan effektivisere pasientflyt, koordinering og individuell plan – om IKT-brukernes rolle, det vil si både tjenetseyterne, men spesielt også tjenstemottakernes innflytelse og medvirkning i samhandling og systembruk.

Jorunn Bjerkan er førsteamanuensis på Nord universitet, Trøndelag. Hun er også sykepleier med mastergrad i helseinformatikk og PhD i helsevitenskap der temaet var elektronisk individuell plan: «IT I IP: En studie av brukermedvirkning i utprøving og bruk av et internettbasert system for individuell plan.»

Som lærer underviser Jorun i temaer innen samhandling og dokumentasjon i helsetjenesten, også om individuell plan. Forskningsfeltet er relatert til dokumentasjon og elektronisk samhandling. Hun har et spesielt fokus på IKT-brukernes rolle, dvs. både tjenetseyterne, men spesielt tjenestemottakernes innflytelse og medvirkning i samhandling og systembruk. Hun har også forsket på IPLOS som kartleggingsverktøy og er i gang med studie innen pasientsikkerhet og dokumentasjon med fokus på avvikshåndtering i hjemmetjenesten. Hun er medforfatter i en nylig utgitt bok: «Helsestasjonstjenesten», der ett kapittel omhandler individuell plan. Hun har også vært medansvarlig for utvikling av et nettsted om IP.

Plenumssesjon – Dag 2

Rehabilitation 2037

Dr. Michael Boninger

dr. Michael Boninger

Denne dagen vil Michael Boninger ta oss med på en spennende reise inn i fremtiden, og vise hvordan han tror rehabiliteringsfeltet vil se ut i år 2037. Hvordan tror dere rehabiliteringstjenestene vil se ut 20 år frem i tid? Hvordan ser en sykehuspost eller sykehus ut i fremtiden, og hva slags teknologi og tjenester vil forme hverdagen for helsepersonell og pasienter?

Spillteknologi for bedre helse

Simon McCallum, professor NTNU Gjøvik


Simon McCallum

Gjennom foredraget forsøker McCallum å få verdener til å møtes ved å kombinere kraften i spill - motivasjon, engasjement og glede - inn i helse og rehabilitering, ved for eksempel å gjøre det mer lystbetont å trene, motivere til vektreduksjon, forsinke kognitiv svikt, og gjøre det med spill som har dokumentert effekt. 

Les mer om dataspill for helsas skyld
Simon McCallum er fra New Zealand. Fra han var 10 begynte han å utvikle dataspill, og utviklet sin første kommersielle programvare i en alder av 16. Han har studert Computer Science med matte, psykologi og filosofi. Han tok sin ph.d. og underviste i Computer Science ved universitetet i Otago fra 1999. I 2007 flyttet han til Norge og jobbet først som spillutvikler før han i 2009 vendte tilbake til akademia og jobber nå ved NTNU på Gjøvik. Her underviser han, forsker på spillteknologi og har startet en Spillteknologi-forskningslab, hvor han blant annet tester spill og spillteknologi som behandlingsform innen helse og rehabilitering. McCallum er også norsk representant for det internasjonale nettverket "Games for Health". Simon har også vært statist i filmen "Ringenes Herre".

ParkinsonNet i Norge

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær Norges Parkinsonforbund

Magne Wang Fredriksen

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utprøve en ny modell for ivaretakelse av mennesker med Parkinson, inspirert av en nederlandsk modell kalt ParkinsonNET.
Helse- og omsorgsministere Bent Høie har uttalt at ParkinsonNET kan vise vei for en ny måte å organisere helsetjenester for mennesker med kroniske sykdommer. Helsedirektør Bjørn Guldvåg har uttalt at ParkinsonNet er et kvantesprang for brukermedvirkning i helsetjenesten.
Modellen skal prøves ut i Rogaland og Oslo/Akershus over 24 mnd.

Les mer om ParkinsonNet i Nederland

Magne Wang Fredriksen har vært generalsekretær i Norges Parkinsonforbund siden 2003. Magne er opptatt av å skape et nytt bilde av hvem som lever med Parkinson, og gjennom menneskene utvikle vår forståelse av hvilke utfordringer Parkinson gir. Magne er initiativtaker for utprøving av ParkinsonNet i Norge, og deltar i koordineringsgruppen ledet av Helsedirektoratet. Magne er styremedlem i Hjernerådet/Norwegian Brain Council, og styremedlem i Norges Parkinson Forskningsfond.

Musikk i rehabilitering – hvorfor og hvordan?

Audun Myskja, Overlege og spesialist i allmennmedisin og leder Senter for livshjelp

Audun Myskja

Foredraget vil ta opp «Hvorfor musikk: Forskning på musikk og hjerne», hvor Myskja forteller om bruk av musikk og dans i rehabilitering og deler erfaringer fra ulike prosjekter som viser hvordan man kan få til dette i praksis.

Audun Myskja er overlege og spesialist i allmennmedisin, og har en doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Han driver Senter for livshjelp i Ski og i Totenvika sammen med sin kone Reidun Myskja, et tverrfaglig prosjekt som legger vekt på hjelp til selvhjelp. De har holdt kurs i meditasjon siden 1988, og har utdannet over 400 studenter ved den treårige utdanningen de tilbyr innen enhetsterapi. Myskja har utviklet mestringsmedisin, som fokuserer på å avdekke ressurser og gi individuelt tilpassede verktøy til mestring, både for mennesker med kroniske plager og for friske mennesker som ønsker vekst og selvinnsikt. De senere årene har han ledet og veiledet nær tyve kvalitetsfremmende prosjekter i organisasjoner og kommuner, og har dessuten samarbeidet med Norges Parkinsonforbund siden 2002. Audun Myskja holder en rekke kurs og foredrag i inn- og utland og har vunnet flere priser, blant annet Den norske legeforenings Kvalitetspris. Han har utviklet musikkbasert miljøbehandling (MMB; «Myskjaskolen») og utdanner nå helsearbeidere i kvalitetsfremmende metoder i et landsomfattende prosjekt i regi av Helsedirektoratet som gjelder for perioden 2015⎼2020. Han er også fagveileder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg ved Nord Universitet i Levanger. Han har skrevet over tyve fagbøker.

Spor 1: Rehabilitering i bevegelse 

Rehabilitering i Frisk bris

Henning Weider, Bamble kommune

Henning Weider

Foredraget tar for seg hvordan de på Frisk bris forsøker å se mennesket i et helhetsperspektiv, hvor både det fysiske, psykiske og sosiale tillegges like stor vekt og er viktige sider av rehabilitering og mestring.

Henning Weider etablerte Frisk Bris rehabiliteringssenter i Bamble kommune og jobber her som daglig leder. Han er utdannet idrettspedagog med tilleggsutdannelser. Har jobbet med aktivitet, mestring og rehabilitering: for arbeidstakere, innenfor psykiatrien, i skoleverket, treningssenterbransjen og med idrettsutøvere.

Kreftrehabilitering for hele mennesket

Brita Teigen Rognli, Sykehuset i Vestfold, KFMR Kysthospitalet

Brita Teigen Rognli

Foredraget handler om hvordan pasienter som er behandlet for kreft får hjelp til å leve med følgene av sykdom og behandling. Følgene er ofte mange og store. Så store at det å leve livet nå og framover virker uoverkommelig og uoversiktlig. Vi hjelper dem til å komme videre ved å tilby dem en møteplass hvor de kan møte andre pasienter i samme situasjon til undervisning, veiledningsbaserte individuelle samtaler, likemannsdeling og aktivitet. 

Brita Teigen Rognli har vært ansatt i 16 år som spesialergoterapeut ved Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering. Fra 2005 jobbet hun med rehabilitering etter kreft. Siden 2007 har hun ledet grupper som har blitt behandlet for lymfekreft. Fra 2012 ledet hun grupper med pasienter som har vært operert og som har gjennomgått behandling for brystkreft. Brita er medlem av Fagnettverk for kreftrehabilitering.

Camp Spinal – helseinnovasjon i praksis

Marianne Holth Dybwad, daglig leder, Sunnaasstiftelsen og Pia Wedege, fysioterapeut, Sunnaas sykehus

Marianne Holh Dybwad Pia Wedege

Camp Spinal-modellen er helt unik i rehabiliteringssammenheng, fordi det frivillige, fagmiljøene, brukerorganisasjonene, idretten og politisk sektor samarbeider med utgangspunkt i brukernes behov. Camp Spinal bidrar til at deltakerne lærer seg å mestre alle aspekter ved livet utenfor institusjonen etter en skade. For mange er dette livsendrende erfaringer hvor de lærer å takle sine nye liv.

Marianne Holth Dybwad er utdannet fysioterapeut i Skottland, har jobbet som fysioterapeut på Sunnaas sykehus, før hun ble leder av internasjonal avdeling på Sunnaas sykehus med hovedansvar for prosjekter i Midøsten og Asia. I 2005/2006 var Marianne assisterende forskningsleder på Sunnaas sykehus, og var en av de første som gjennomførte topplederutdanning for helseledere i Norge.

I 2008 ble Marianne daglig leder for Sunnaasstiftelsen, som hun har løftet fra å være en liten allmennyttig stiftelse til å bli en premissgiver innenfor rehabilitering i Norge. Sunnaasstiftelsen samarbeider med idretten, rehabiliteringsfeltet, politisk sektor, det offentlige og næringslivet, for å konseptuere Camp Spinal-modellen og tilpasse den til andre rehabiliteringsprogram. Marianne har et bankende frivillighetshjerte, og engasjerer seg i bistandsarbeid i Afrika, Midtøsten, Asia og Øst-Europa, så vel som i barneidrett og lokale idrettsforeninger.

Pia Wedege er utdannet fysioterapeut BSc fra King’s College i London og MSc i idrettsfysioterapi fra NIH. Pia jobber som fysioterapeut på Sunnaas sykehus forskningsavdelingen og avdeling for oppfølging. Pia er også ildsjel, fysioterapeut og klassifisør innen parasport som parabob og paraskeleton. Hun koordinerer Camp Spinal-prosjektene for Sunnaas sykehus med ansvar for logistikk og praktisk gjennomføring av treningsleire for brukere med ryggmargsskader.

Hørsel – en forutsetning for deltakelse og aktive liv

Aslaug Lunde, HLF Briskeby

Aslaug Lunde Briskeby

Hørselstap er et kommunikasjonshandikap som setter den det rammer utenfor samfunnet. Innlegget vil legge vekt på hvilke konsekvenser dårlig tilrettelegging for eldre hørselshemmede kan føre til i form av utenforskap og sosial isolering, samt depresjon og tilbaketrekking, og hva som kan gjøres for å skape verdige og aktive liv for hørselshemmede.

Aslaug Lunde har 17 års erfaring som audiopedagog og fagansvarlig på HLF Briskeby. Hun har vært med på oppbyggingen av kurs og rehabilitering i institusjonen, og har gjennom det utviklet en spesiell interesse og kompetanse for eldre hørselshemmede. Gjennom de siste 10 årene har Lunde vært med å produsere fire filmer om hørselshemmede i ulike livssituasjoner.

Spor 2: Kommunene på ballen 

Samhandling om rehabilitering

Anne Kari Thomassen og Tom Atle Steffensen, Sørlandet sykehus 

Anne Kari Thomassen Tom Atle Steffensen

Felles fagutvalg for somatisk rehabilitering i Agder gir muligheter for effektive rehabiliteringstjenester i et helhetlig pasientforløp. Hvordan kom vi hit og hva vil være nytten for partene?

Anne Kari Thomassen er avdelingssjef for Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, AFR, ved Sørlandet sykehus. Avdelingen består av en sengepost med 22 senger som gir tilbud til pasienter med hjerneskader, slag, amputasjoner og multitraume, og en poliklinikk med tilbud til pasienter med muskel/skjelettlidelser, lungesykdommer og sykelig overvekt. Avdelingen er tverrgående i Sørlandet sykehus. Vi har gjennomført store omorganiseringer i henhold til Samhandlingsreformen, og jobber mye med samhandling internt i foretaket og med kommunene i Agder. OSS vedtok i juni å etablere et felles fagutvalg for rehabilitering i Agder med representasjon fra kommunene i Agder, SSHF, Utviklingssykehjemmene, UiA og brukerutvalget.

Anne Kari er utdannet som fysioterapeut og senere som folkehelseviter. Har allsidig praksis som kliniker i privat praksis, sykehus og i kommunehelsetjenesten. Har også jobbet i mange år hos Fylkeslegen/Fylkesmannen i Aust-Agder med utviklingsarbeid innen folkehelse og rehabilitering, som prosjektleder for nasjonale og regionale prosjekter, med individ- og systemtilsyn og andre forvaltningsoppgaver.

Tom Atle Steffensen er utdannet kokk. Han er regional leder for NHF Agder og medlem av brukerutvalget ved Sørlandet sykehus. Som brukermedvirker er Steffensen også medlem av fagutvalget for somatisk rehabilitering.

Fra velferdsstat til velferdssamfunn

Heidi Thommessen, Asker kommune

Heidi Thommessen

Kreativ, systematisk og likeverdig samskaping mellom aktører med ulik kompetanse og rolle som kan utfylle hverandre, er sannsynligvis det sterkeste virkemiddelet som finnes for sosial innovasjon i norske kommuner. I kommune 3.0 finner ansatte, politikere og næringsliv sammen med innbyggerne ut hvordan et behov eller en utfordring skal dekkes eller løses.

Heidi Thommessen arbeider som rådgiver og frivillighetskoordinator i administrasjonen i Asker kommune. Hun har en Bachelor innen Kultur og holder nå på med en Master innen Ledelse.

Mestringskultur – sammen gjør vi det mulig!

Stine Skare-Eriksen og Ann Helene Arnestad, Asker kommune

Stine Skare-Eriksen og Ann Helene Arnestad

Holdnings- og praksisendring i kommunen: Hvor er vi ? Hva har vi gjort for å komme dit? Og hvor går veien videre?

Stine Skare-Eriksen er ergoterapeut, med erfaring fra blant annet tverrfaglig rehabilitering i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hun er koordinator for prosjekt Hverdagsrehabilitering i Asker kommune. Stine har fokusområder: Fag- og tjenesteutvikling, brukermedvirkning, helsefremmende tilnærming og samhandling.

Ann Helen Arnestad er sosionom, har master i ledelse og har erfaring fra ledelse av blant annet tverrfaglig rehabilitering i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hun er virksomhetsleder Samfunnshelse og integrering, og leder prosjektet Hverdagsrehabilitering.
Fokusområder: Fag- og tjenesteutvikling, forebygging og tidlig innsats, aktiv brukerrolle og medarbeiderskap.

Behov for rehabilitering

Stein Arne Rimehaug, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, HSØ

Steibn Arne Rimehaug

"Behov for rehabilitering"-prosjektet er et eLæringskurs, finansiert av Helsedirektoratet, som tar sikte på å forklare, på en lettfattelig og oversiktlig måte, hvem som egner seg for å bli henvist til rehabilitering, og hvilke premisser som ligger til grunn.

Stein Arne Rimehaug er rådgiver i RKR – Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering. Han ønsker å gjøre noe med forskjellene på hvem og hvor mange som får tilgang til rehabilitering. Den motivasjonen ligger bak jobben med utviklingsprosjekter, spørreundersøkelser og koordinering av RKRs tre fagnettverk. Han har tidligere som leder vært med på alt fra å administrere fastleger, legevakt og rehabilitering i Fredrikstad kommune, til planlegging og etablering av overgrepsmottak, helsehus og nytt sykehus i Østfold. Han har lang erfaring som fysioterapeut i både spesialisert og hjemmebasert rehabilitering i New York og i Norge.

Spor 3: I samspill med brukerne – verktøy for egenmestring ved kronisk sykdom 

Livsstyrketrening

Heidi Zangi, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)

Heidi Zangi

I sitt foredrag vil Heidi presentere kursprogrammet Livsstyrketrening som i dag gjennomføres på mange arenaer innenfor kommune- og spesialisthelsetjeneste, og innen arbeidsrettet rehabilitering.

Heidi A. Zangi arbeider som sykepleier og forsker på Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet sykehus. Hun er også førsteamanuensis og fagansvarlig for Videreutdanning i Livsstyrketrening ved VID vitenskapelige høgskole. Hennes faglige interessefelt er undervisning, læring og mestring for personer med revmatiske sykdommer og andre langvarige/kroniske helseutfordringer, samt undervisning i oppmerksomt nærvær, mestringsfremmende kommunikasjon og helsepedagogiske metoder for helsepersonell.

Digital selvmonitorering - et redskap for å styrke samhandling og egenmestring

Mari Klokkerud, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

Mari Klokkerud

"Brobygging i rehabilitering" er tittelen på en multisenter kohort studie som følger ca. 700 pasienter med muskelskjelettskader, sykdommer og plager gjennom et år, fra rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten til oppfølging i primærhelsetjenesten. Alle deltakere i prosjektet fyller ut egenrapportering av helse og funksjon ved 5 ulike tidspunkt gjennom forløpet, og gjennom en elektronisk samlerapport er målet at pasientene skal kunne følge utvikling i egen helse og bruke rapporten inn i planlegging og samarbeid med oppfølgende helsepersonell for å optimalisere oppfølging og støtte i videre rehabilitering. 

Mari Klokkerud ble utdannet ergoterapeut i 1996. Hun arbeidet på Sunnaas sykehus som ergoterapeut i perioden 1996-1999, før hun tok 1-årig mellomfagstillegg i Tilpasset opplæring i idrett og fysisk aktivitet for funksjonshemmede fra Norges idrettshøyskole i 2000. Siden 2000 har hun jobbet på Diakonhjemmet sykehus med rehabilitering innen revmatologi både som ergoterapeut på Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering og som rådgiver. Doktorerte i 2013 med avhandling med tema "Evaluering av revmatologisk rehabilitering". Er nå assisterende enhetsleder, og forsker på NKRR og deltar i en rekke ulike forskningsprosjekter innen revmatologisk rehabilitering.

SPIRIT - Digitalt selvhjelpsprogram for pasienter og barn som pårørende ved MS

Torild Mauseth, Nasjonal kompetansetjeneste for Multippel Sklerose, Haukeland universitetssykehus

Torild Mauseth

Ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS er det utviklet alderstilpasset informasjon om MS, i tillegg til nettbaserte mestringsprogram. SPIRIT Barn er rettet mot barn i alderen 6-12 år sammen med foreldre, mens SPIRIT Ungdom er rettet mot ungdom i alderen 13-18 år. For personer som har MS finnes mestringsprogrammet SPIRIT.

Torild Mauseth er helsesøster i skolehelsetjenesten i Bergen. Hun tok master i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen i 2014, og har publisert artikkelen "Adolescents’ experiences on coping with parental multiple sclerosis: a grounded theory study" (Journal of Clinical nursing 2016). Torild er nå ansatt i prosjektstilling ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS for å utvikle verktøy for barn og unge som pårørende når foreldre har MS.

Spor 4: Hvordan måle kvalitet?

Hvorfor er det viktig å måle og vise effekt?

Ole Tjomsland, direktør Medisinsk og helsefaglig analyse, Helse Sør-Øst

Ole Tjomsland
Ole Tjomsland er utdannet lege, og er spesialist i generell og thoraxkirurgi. Han jobber nå som direktør for medisinsk og helsefaglig analyse i Helse Sør-Øst.

Pasientopplevd kvalitet, en viktigere måleverdi for fremtiden

Jan Egil Nordvik, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering HSØ, Sunnaas sykehus

Jan Egil Nordvik

Jan Egil Nordvik er leder for Regional kompetansetjeneste for rehabilitering HSØ ved Sunnaas sykehus HF. Han har klinisk og forskningsmessig erfaring fra behandling av milde til moderate kognitive vansker etter ervervet hjerneskade. I den nåværende stillingen er det særlig fokus på læring, kunnskapstranslasjon og utfordringene med implementering av ny forskningskunnskap i helsetjenestene.

Kvalitetsindikatorer i rehabilitering

Inger Johansen, Fastlege i Stavern kommune og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)

Inger Johansen
Inger er fastlege og forsker. De siste to og et halvt årene har hun hatt 50 prosent stilling i Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering som prosjektkoordinator i prosjektet "Utvikling og pilottesting av forslag til kvalitetsindikatorer for rehabilitering av muskel- og skjelett-sykdommer, skader og plager". Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet.

Inger Johansen presenterer resultatene fra dette prosjektet.

Har tverrfaglige psykososiale intervensjoner påvirkning på livskvalitet og mestring? Resultat fra en systematisk oversikt

Hilde Tinderholt Myrhaug, Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet

Hilde Myhrhaug
Foredraget presenterer foreløpige resultater fra en pågående systematisk oversikt om effekten av tverrfaglige psykososiale tiltak for voksne kreftpasienter. Brukerrepresentanter, klinikere og forskere er også med i arbeidet og skal prioritere behov for videre forskning basert på funnene fra oversikten.

Hilde T. Myrhaug er utdannet sykepleier og jordmor. Hun arbeidet som forsker på tidligere Kunnskapssenteret i over ti år. Hilde har en ph.d. fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo. Hilde er nå leid ut fra Folkehelseinstituttet og samarbeider med Regional kompetansetjeneste for rehabilitering og Høgskolen i Oslo og Akershus.