​​Tilstedeværelsen av språkvansker etter et hjerneslag har store konsekvenser for den slagrammede med innvirkning på livskvaliteten og muligheten til å gjenoppta tidligere liv. De nasjonale retningslinjer for hjerneslag anbefaler minimum fem timer språktrening per uke, da intensitet av treningen er avgjørende for resultatet av behandlingen. Dagens språktreningstilbudet for det afasirammende er imidlertid ikke tilstrekkelig med større geografiske forskjeller i behandlingen som tilbys den enkelte. Telerehabilitering har de siste årene blitt et viktig bidrag til utvikling av likeverdige helsetjenester, der bruk av telelogopedi kan brukes for å intensivere treningsopplegg. Ved logopedbehandling på avstand ser man i tillegg fordeler som redusert ventetid, reisetid og -kostnader samtidig som de med redusert energi eller motoriske følgetilstander etter hjerneslag kan nyttiggjøre seg bedre språktrening levert til eget hjem.

Ved Sunnaas sykehus har man siste årene utviklet flere prosjekter innen telelogopedi. I 2012 gjennomførte man pilotprosjektet «Språktrening rett hjem», der 4 pasienter med afasi fikk språktrening via videokonferanse. Basert på pilotprosjektet med lovende resultater gikk man så videre i gang med en doktorgradsprosjekt. Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, har vært prosjektleder der Hege Prag Øra har vært doktorgradsstipendiat. Prosjektgruppen har videre bestått av logoped Melanie Kirmess og afasiforsker Marian Brady ved Glasgow Universitet. 

Hovedformålet med doktorgradsstudien var å undersøke effekten av språktreningen via videokonferanse til pasienter med afasi etter gjennomgått hjerneslag. I alt deltok 62 pasienter i studien, der deltakere ble randomisert i to grupper. Kontrollgruppen mottok kun sitt vanlige logopedtilbud. Telelopedigruppen gjennomførte sitt vanlige logopedtilbud i tillegg til 5 timer med språktrening via videokonferanse per uke over 4 uker. Treningen per videokonferanse ble gitt av logopeder ved Sunnaas sykehus til en bærbar PC som pasienten fikk levert til eget hjem eller helseinstitusjonen der de var innlagt. 

Resultatene fra den randomiserte kontrollerte studien viste at de som fikk ekstra trening via telelogopedi i tillegg til vanlig behandling hadde en større forbedring av språkfunksjonen enn gruppen som kun fikk vanlig behandling. Dette gjaldt spesielt evnen til å gjenta ord og å lage korte setninger. I tillegg så man positive resultater ved undersøkelse av anvendbarhet, brukervennlighet og gjennomførbarhet av språktreningen via videokonferanse. Det var få tekniske problemer og både deltagerne og logopedene rapporterte stor grad av tilfredshet. 

Resultatene er presentert i tre artikler publisert i internasjonale tidsskrifter og en doktorgrad ved Universitet Oslo. Prosjektet har tidligere blitt omtalt i den nasjonale rapporten «Forskning og innovasjon til pasientens beste 2019». Doktorgradsprosjektet fikk også betydning under Koronapandemien, der telelogopedi viste seg også å være spesielt verdifullt under strenge smittevernstiltak der tradisjonell ansikt-til-ansikt trening utgikk. Kunnskap fra prosjektet ble brukt til å gi råd og tips til logopeder som under nedstengingen ønsket å gi språktrening på avstand. Forskningen har videre også vært av betydning for utvikling av telelogopedi som en tjeneste i klinisk virksomhet. 

Studien ble finansiert av Helse Sør – Øst, Sunnaas sykehus og Universitetet i Oslo. 

Artikk​​elliste

1. Øra, HP, Kirmess, M, Brady, MC, et al. Telerehabilitation for aphasia: protocol of a pragmatic, exploratory, pilot randomized controlled trial. Trials 2018; 19(1): 208

2. Øra HP, Kirmess M, Brady MC, Partee IAC, Hognestad RB, Johannessen BCB, Thommessen B, Becker F (2020a): “The effect of augmented speech-language therapy delivered by telerehabilitation on post stroke aphasia – a pilot randomized controlled trial” Clinical Rehabilitation, 34 (3), 369 – 381 

3. Øra HP, Kirmess M, Brady MC, Sørli H,Becker F. “Technical Features, Feasibility, and Acceptability of Augmented Telerehabilitation in Post-stroke Aphasia- Experiences From a Randomized Controlled Trial”. Front Neurol. 2020;11 :671. Published 2020 Jul