Vilje som aktiv ingrediens i rehabilitering

«Volition" eller viljestyring, er et sentralt begrep i det nye klassifiseringssystemet for rehabiliteringsintervensjoner, RTSS. En ny artikkel, med John Whyte som hovedforfatter, beskriver hvilken rolle viljestyring har for å oppnå gode resultater i rehabilitering. 

 

«Volition» betyr evnen til å foreta valg og omsette tanker til handling, spesielt slike handlinger som individet kan gå god for og identifisere seg med. Vilje er sentralt begrep i rehabiliteringsbehandling og det betyr i hvor stor grad pasienten er aktivt involvert i både konkrete handlinger og beslutninger som kan gi bedre behandlingsresultat. 

Den rykende ferske artikkkelen med tittelen Importance of Voluntary Behavior in Rehabilitation Treatment and Outcomes, viser at vilje og frivillig deltakelse i rehabilitering og behandling er utfordrende, fordi pasientens aktive innsats ikke er under fagpersonens kontroll.

Studien belyser videre hvor viktig vilje til deltakelse er og gir veiledning i tiltak for å øke frivillig deltakelse, faktorer som hemmer og fremmer frivillig deltakelse og effektive ingredienser for å sikre at pasienter utfører de ønskede behandlingsaktivitetene. RTSS sitt «volition»-begrep baseres på en teoretisk modell innen helsepsykologi som heter COM-B (The Capability, Opportunity, Motivation and Behavior). Modellen gir et teoretisk rammeverk for å forstå de faktorer som påvirker viljestyrt engasjement som rehabiliteringsingrediens. 

Ferdighet defineres som individets psykologiske og fysiske kapasitet til å engasjere seg i ulike viljestyrte aktiviteter. Det kan være instruksjoner, stikkord, spesialiserte sekvenser, treningsmetoder, osv.  

Mulighet beskrives som alle faktorer som ligger utenfor individet og som muliggjør handlinger som kan hemmes eller fremmes av sosiale og fysiske faktorer. Her inngår støtte til planlegging og gjennomføring av viljestyrte aktiviteter.

Motivasjon kan påvirkes enten ved automatiske og/eller refleksive prosesser som igangsetter og styrer handlinger. Dette kan være mål som pasienten setter sammen med fagpersoner, positive eller negative tilbakemeldinger, osv.

Disse tre komponentene interagerer og genererer atferd, som igjen påvirker de tre komponentene. Bruk av kjente behandlingsmetoder kan bidra til å øke pasientens ferdighet til å utføre behandlingen og kan også øke pasientens motivasjon ved å gjøre behandlingen mer personlig relevant. God rehabilitering må ha et bevisst forhold til alle ingrediensene som inngår i viljestyring, konkluderer Dr. Whyte et al.