Tallenes tale

En av de mye omtalte nyhetssakene høsten 2016 var VGs avsløring av irregulær bruk av tvang innen psykisk helsevern. Helseminister Høie gikk ut i en kronikk i samme avis og uttrykte at "psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år." Grunnlaget for avsløringen var tallene VG hentet ut fra tvangsprotokollene ved ulike psykiatrisk avdelinger.

Om denne saken ville hatt samme kraft i seg hvis den alene var fortalt gjennom enkeltskjebner er vanskelig å si, men "tallenes tale" viste tydelig det store omfanget i problemet og at det her er gjort feil som må rettes på systemnivå.

Helsedata bidrar til praksisendring

Det finnes flere eksempler de siste årene på hvordan helsedata baner vei for praksisendring. I 2010 viste data fra det nasjonale reseptregisteret at nesten 20% av småbarn under to år var blitt gitt resept på hostesaft med efedrin. Tall fra USA hadde allerede dokumentert forhøyet dødelighet blant barn i denne aldersgruppen etter bruk av efedrin, og medisinen er for den samme aldersgruppen forbundet med flere andre bivirkninger, i tillegg til at den har liten effekt. Siden den gang har Folkehelseinstituttet jobbet systematisk med en praksisendring blant norske leger som har fått bruken ned til 1% i 2015.

Kvalitetsindikatorer for hjerneslag

Mer nærliggende for rehabiliteringsfeltet, men fortsatt ikke tall som henspiller på vår egen praksis, er den nasjonale kvalitetsindikatoren for 30-dagers overlevelse etter hjerneslag. På hjemmesidene til Kunnskapssenteret finnes tall over utviklingen for denne indikatoren for alle norske sykehus som har innrapportert verdier. Et NRK-oppslag fra 2015 viste hvor stor betydning slike indikatorer kan ha. Etter å ha kommet ut med svært dårlige tall i 2009, har Sykehuset Østfold lyktes med å øke overlevelsesraten for de kritiske 30 første dagene etter hjerneslag fra 75% til 85%. Det innebærer omtrent 50 flere overlevere blant de 500 slagpasientene Sykehuset Østfold behandler årlig, grunnet deres praksisendring! 

Tallenes tale er klar.

Vi mangler tallene for god rehabilitering

Mener vi alvor med at god og riktig rehabilitering kan ha store helse- og samfunnsmessige gevinster, vil nødvendigvis ineffektiv rehabilitering ha tilsvarende negative sider. Dessverre mangler vi tallene som kan skille god rehabilitering fra uvirksom behandling. Anvendelige markører er verken inkludert i nasjonale kvalitetsregister eller Norsk pasientregister-meldingen som mange sykehus og rehabiliteringssenter jevnlig rapporterer inn.

PROMIS-piloteringen for innsamling av pasientdata gjennom et felles kjernesett, og vår årlige KBP-undesøkelse for implementering av kunnskapsbasert praksis, viser at vi stadig har en lang vei å gå før vi i fellesskap kan si at vi har oppnådd en målbart høyere kvalitet på rehabiliteringstjenestene, og ikke minst være sikre på at vi tilbyr den samme kunnskapsbaserte og effektive behandlingen for alle pasientene i regionen.