RKR med konferanse om kunnskapstranslasjon

Einar Magnus Strand ønsket velkommen til en historisk begivenhet hvor fire av verdens fremste forskere og eksperter innen kunnskapstranslasjon delte sin kunnskap med vel 160 fremmøtte.

Strand la vekt på at kunnskap er essensen for å kunne yte helsetjenester med høy kvalitet på alle nivå. - Skal vi nå våre mål som et Centre of Excellence innen rehabilitering, må vi alltid sikte mot og lære av de beste. Derfor er det spesielt hyggelig å ønske velkommen til verdens ledende elite innen kunnskapstranslasjon, sa Einar Magnus Strand.  

Konferansen ble også sendt som webinar i sanntid. De som ønsker det, kan se foredragene fra alle talerne på vårt Webinar om Kunnskapstranslasjon.  

Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) var arrangør av konferansen og ønsket med den å dele innsikt i dette viktige temaet, slik at arbeidet med kompetansebygging og overføringen av kunnskap til praktisk handling i klinikk, ikke bare skal skyte knopper, men også skyte fart. Konferansen er en viktig del av kompetansetjenestens kunnskapstranslasjonsprosjekt, hvor målet er å utdanne så mange kunnskapseksperter som mulig i Helse Sør-Øst. 

Jan Egil Nordvik var konferansier for dagen og skal ha æren for å ha klart å få disse etterspurte ekspertene til Norge. Det er Ian Grahams første besøk i Norge, men han kunne fortelle at han i fjerde klasse tilfeldigvis valgte å skrive om norske fjell, fjorder, fangst og fiske i sin særoppgave i geografi.  

Hva er Kunnskapstranslasjon?

Ian Graham holdt to innlegg i løpet av konferansen. I den først fikk deltakerne en innføring i Kunnskapstranslasjon, hist orikken bak og hans engasjement og oppdrag fra helsemyndighetene i Canada, hvor han har ledet an arbeidet med forskning og innføring av KT i helsesektoren som Vice-President i KT-enheten av Canadian Institutes of Health Research (CIHR).  

- Det blir forsket så mye og produsert så store mengder  av forskningsartikler og kunnskap i helsefeltet som aldri blir omsatt i handling. Dette må vi gjøre noe med, sa Graham.  

Undersøkelser viser at bortimot 45 % av pasientene får behandling uten bevist effekt og  25 % av pasientene får helsetjenester som de ikke trenger, eller som rett og slett er skadelige. - De riktige svarene finnes der ute, men det fordrer at helsemyndigheter og helsepersonell finner frem og tar i bruk kunnskapen i praksis, mente Graham. 

Kjært barn har mange navn

Avhengig av hvilket miljø du snakker med, så vil du oppleve at vitenskapen om å overføre forskningsresultater og kunnskap til praktisk handling i klinikk, blir omtalt med et hav av ulike begreper og betegnelser. Wikinettstedet WhatisKT.wikispaces.com gir en fin definisjon av de fleste. 

Når kanadiske helsemyndigheter opprettet Canadian Institutes of Health Research (CIHR) ga de dem et mandat til å drive med forskning og sørge for å omsette (translate) ny kunnskap i praksis, for å forbedre folkehelsen til det kanadiske folk, og sørge for mer effektive helsetjenester og –produkter, og et styrket helsevesen. Siden har dette begrepet -  Knowledge Translation - vært brukt innen helse for å beskrive prosessen fra kunnskap til praksis.  

Praksis og erfaring viktig i klinikken

Graham kunne fortelle at praksis og erfaring har ofte vært viktigere i klinikken enn hos forskningen, der vitenskapen forsøker å finne ut hva som er årsaken til at helsepersonell bruker de behandlingsformene de gjør og den praksisen de gjør. For å si det kort, fokuset til de fleste har vært ut fra egne interesser, enten fra et vitenskapelig ståsted eller sett fra helsepersonell som har et praksismotivert utgangspunkt. - Skal vi lykkes, må vi slå sammen alle hensyn og samarbeide, ved å se på hva slags forskning som finnes og hvordan vi kan bruke den for å gjøre behandling og praksis enda bedre, sa Ian Graham.  

Vitenskapen om kunnskapstranslasjon og kunnskapsimplementering forteller oss hvorfor vi bør bruke de behandlinger og intervensjoner som vi gjør, og hvordan vi gjør det på en best mulig måte.    

Kunnskap-til-handling-syklusen


I innlegg nummer to fra Ian Graham tok han for seg Knowledge to Action-syklusen. Som et ledd i kunnskapsarbeidet er det viktig å kartlegge hvem som er målgruppen, hvem du henvender deg til, om det er en gruppe, et sykehus, en organisasjon, myndigheter, osv. Deretter finne ut hvem som er endringsagentene som kan bidra til å få ting til å skje. I et kunnskapstranslasjonsprosjekt er det avgjørende for å lykkes, men å finne disse kan være en utfordring, slo Graham fast.   

Graham la også vekt på at det som skilte hans modell fra andre kunnskapstranslasjonsmodeller er kunnskapstrakten som beskriver hvor kunnskapen kommer fra. Trakten viser hvordan forskningsstudier blir evaluert og selektert gjennom en omfattende prosess fra Kunnskapssøk –> Kunnskapssyntese –> Kunnskaputvelgelse.   

Når kunnskapen er valgt, må den tilpasses lokalt gjennom en integrert kunnskapstranslasjonsprosess - Integrated Knowledge Translation (iKT), fortalte Graham. 

Tilpasse kunnskap lokalt

I den videre implementeringsprosessen er det viktig å være systematisk, finne hva som er problemet, hva er gjeldene retningslinjer og praksis, kartlegge de områdene hvor man trenger å innføre/endre rutiner, utforme tverrfaglige definisjoner slik at alle er omforent om hvordan man skal gå frem og hvilke retningslinjer eller intervensjoner man ønsker å implementere.  

Kartlegge barrierer

Det er viktig å kartlegge hvilke barrierer og utfordringer som kan forhindre eller gjøre det vanskelig å innføre nye retningslinjer eller intervensjoner. På den måten sparer man tid og ressurser, og kan imøtekomme motvilje og skape forståelse og konsensus for hva som kreves av ressurser, kompetanse og kunnskap og tid. Forankring i ledelsen er også viktig. De må være med på laget også for å legge til rette for utstyr og infrastruktur, og sørge for nok ressurser til gjennomføring.  

Etter at barrierer er kartlagt og av veien er det på tide å tenke strategier for å få alle involverte til å velge endret oppførsel og endret rutine. For å finne ut av det, kan man måle om nye rutiner og retningslinjer faktisk blir fulgt over tid. Man må også finne ut om endringen har hatt effekt ved å måle resultatet hos de ulike gruppene, både på pasientnivå, helsepersonell, organisasjon og system. Deretter sørge for gode rutiner for å få en varig endring og en kultur som over tid anvender ny kunnskap.  

Vellykket kunnskapstranslasjonsprosjekt ved OUS

Kjersti Stokke fra Avdeling for kreftbehandling ved OUS, presenterte et vellykket kunnskapstranslasjonsprosjekt, hvor de har implementert kunnskapsbasert praksis i sykepleietjenesten ved Radiumhospitalet. Stokke delte erfaringer og utfordringer som ligger i det å motivere gruppene til videre arbeid.  

For å lykkes med et slikt prosjekt er det viktig med forankring helt til topps og kanskje særlig på mellomledernivå. Det er også viktig å sørge for god dokumentasjon og kommunikasjon til alle involverte gjennom hele prosessen. Utfordringer som kan oppstå skyldes mangel på ansvarsfølelse fra deltakerne, manglende støtte og oppfølging av gruppemedlemmene, tidspress, manglende støtte fra nærmeste leder, stor turn-over i stab, og manglende forankring på beslutninger, mente Stokke. 

Battery of Rehabilitation Assessment and INterventions (BRAIN)

Jennifer Moore som leder Kunnskapsekspert-arbeidet for RKR har så langt bare jobbet virtuelt med oss her i Norge. Under konferansen fikk vi endelig anledning til å få treffe vår kollega og høre om Jennis kunnskapstranslasjonsprosjekt, BRAIN, som hun har gjennomført ved Rehabilitation Institute of Chicago (RIC) og også vunnet stor anerkjennelse for i USA.  

RIC ønsket å øke anvendelsen av kunnskapsbasert praksis (Evidence Based Practice som er betegnelsen i USA) i klinikken, og organiserte en konkurranse om å komme opp med den mest innovative ideen som kunne løfte EBP i klinikken. Jenni presenterte sitt BRAIN-prosjekt og vant.   

BRAIN ble først opprettet som en database hvor klinikere kunne finne utvalgt forskning på ulike rehabiliteringsområder. Etter at de ble oppmerksom på Knowledge to Action-syklusen til Ian Graham, begynte de å bruke den til implementering av BRAIN-prosjektet og innføring av EBP i sykehuset. 

BRAIN-databasen er altså et nyttig verktøy for lage Kunnskapsoppsummeringer for måleverktøy og for intervensjoner. 

Målte resultater

De målte også resultatet etter at kunnskapen ble tatt i bruk i klinisk praksis. Alle kunnskapsoppsummeringer inneholdt informasjon om barrierer og hva som fremmet implementering av ny kunnskap. Et annet viktig grep som gjorde prosjektet vellykket var å få engasjerte stakeholders blant klinikere, opprette en rådgivende gruppe, utnevne Brain Specialists (kunnskapseksperter), og deretter opprette Outpatient champions (kunnskapsambassadører) som tar kunnskapen videre til teamene i de ulike avdelingene.  

Insentiver for bruk av KBP

Sykehuset brukte ansettelsesprosessen for å briefe nyansatte og sørge for at de tar i bruk kunnskapsbasert praksis. RIC har også iverksatt belønning og insentiver  som skal stimulere til ytterligere bruk av KBP. Hvis du anvender BRAIN og har det på CVen, benyttes det også som et insentiv for avansement internt.  

Shared Decision Making og pasientinvolvering

Shared Decision Making og Samvalg var også sentrale tema i Kunnskapstranslasjonskonferansen. Pasientinvolvering er naturligvis helt avgjørende for å lykkes med kunnskapsimplementering i klinikken. Dawn Stacey er ledende forsker og ekspert på Shared Desicion Making i Canada og delte av sin kunnskap om hvordan vi får engasjerte pasienter, og hvordan også involverer dem i forskningen.  

-Det er en utbredt utfordring i mange land å faktisk involvere pasientene i beslutninger, så hvordan får vi pasientene i større grad med og involvert i beslutninger som angår dem, inkludert behandling under og etter sykehusopphold? 

Dawn Stacey kunne fortelle at i den grad pasienten ble involvert var det ofte på et individuelt nivå og for det meste i form av å informere pasienten, og ikke for å involvere for å være med på en høyere beslutning. Dette er imidlertid i ferd med å snu. Nå krever helsemyndighetene resultater fra de helsemidlene som investeres i forskning. Det har medført til at pasientene nå er med i forskerteamene som rådgivere, for å sikre at intervensjoner og behandling som foreslås som følge av forskning, faktisk har en effekt på pasientene. 

Det er mange måter å involvere pasienten på. Stacey skilte mellom å kommunisere, lytte, konsultere, involvere og samhandle (partnering).  

Hun mente at for å lykkes med samhandlingen er det viktig å opprette en gjensidig respekt, slik at også pasientene føler seg som en viktig brikke i teamet.  

Dette var noen av inntrykkene fra kunnskapskonferansen. Hvis du vil se de andre engasjerte og spennende talerne i sin helhet, kan du gjøre det fra vårt Webinar om kunnskapstranslasjon.