Rehabilitation Treatment Taxonomy - ny tilnærming til rehabilitering

 

Tessa Hart er ledende forsker i prosjektet The Rehabilitation Treatment Taxonomy som også har andre prominente forskere i feltet som John Whyte og Marcel Dijkers. De har sammen forsøkt å definere hva slags ingredienser som bør inngå i god rehabilitering basert på en teoretisk tilnærming.

Rehabilitering har hatt et dårligere forskningsgrunnlag enn andre helsefelt, fordi det foreligger for lite målinger og lite kunnskap om hva som bør måles og hvilke ingredienser som bør inngå for å få best mulig resultat. Vi vet for lite om hva som er behandlingseffekten av våre tiltak og intervensjoner. 

En av grunnene til rehabiliteringsfeltets svake posisjon innen medisinsk forskning, i følge Tessa Hart, er at vi ikke har noen entydig måte å definere og beskrive behandlingen som inngår i rehabiliteringsforløpet. Det vi ikke kan definere på en god måte, blir også vanskelig å måle, og dermed umulig å analysere effekten av, når man ikke har målinger og data.

Rehabilitering en svart boks

Rehabilitering er som en svart boks med masse ingredienser som det ikke har vært mulig å måle effekten av, mente Tessa Hart, og fortsatte med å sammenlikne rehabiliteringsfeltet også med en russisk babushka-dukke hvor det er lag på lag med ulike faggrupper med forskjellige metoder, språk og modeller. Denne kompleksiteten gjør det vanskeligere å måle effekten av enkelte rehabiliteringstiltak, slo Dr. Hart fast. 

Mye av behandlingen innenfor rehabilitering dreier seg om atferdsendring og det i seg selv er komplekst. Det avhenger av læring og motivasjon og alle mellommenneskelige faktorer som må til for å få til et godt samarbeid mellom pasient og kliniker, i tillegg til de psykososiale og fysiske miljøfaktorene som spiller inn.

En ovenfra og ned-tilnæring

Måten effekten av intervensjoner blir målt på i dag, er altfor overfladisk, mener Dr. Hart og resten av RTT-teamet. Det er utviklet mange prosedyre- og registreringssystemer ut fra en nedenfra og opp-tilnærming som bare lister opp ulike aktiviteter klinikerne har gjort sammen med selvrapporterte målinger fra pasienter. RTT forskergruppen har kommet fram til at de må snu fokuset slik at man i stedet får en ovenfra og ned-tilnærming. Ved å vise til teorien som ligger bak enhver behandling, kan man definere, spesifisere og klassifisere alle behandlinger innen rehabilitering.

Kjernen i RTT-forskergruppens behandlingsteori er basert på forskning gjort av Keith og Lipsey, fra 1993, som legger vekt på viktigheten av å få på plass …et sett teser som beskriver hva som skjer i prosessen mellom innhenting og måling av data til man ser det faktiske resultatet. Det vil si den faktiske prosessen som er med på å transformere mottatt terapi til forbedret helse. Altså en teori om hvordan og hvorfor en bestemt behandling fungerer. 

Hvorfor er teori viktig?

Teori kan fortelle oss hvordan vi kan sammenlikne ulike intervensjoner ved å endre viktige bestanddeler i ingrediensene og se hvordan det påvirker måloppnåelsen og resultatet av behandlingen. Uten teorien har vi bare empiriske sammenlikninger av typen Behandling A i forhold til Behandling B. Selv om en behandling gir bedre resultater vet vi likevel ikke hvorfor.   

RTT-prosjektet forsøker å gjøre de implisitte teoriene man ofte opererer med innen rehabiliteringsfeltet, eksplisitte og mer presise, og dermed kan de etterprøves og testes.

Dette vil bety store fremskritt for rehabiliteringsfeltet i form av etterprøvbare og forskningsbaserte behandlingsmetoder, som i sin tur vil bety at man kan implementere riktig behandling i klinikk, ta i bruk et felles språk og felles behandlingskomponenter på tvers av disipliner, forenkle og forbedre dokumentasjonen om behandlingene og gjøre kommunikasjon med pasienter og pårørende enklere og bedre.