Rapport om bruk av retningslinjer for hjerneslag i HSØ

RKR har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan de 47 anbefalingene i de nye retningslinjene for hjerneslag blir fulgt opp hos tverrfaglige team på sykehus og rehabiliteringssentre i regionen.

 

Her er en oppsummering av funnene:

For ett år siden kom nye nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. RKR ønsket hjelp til å velge ut hvilke områder vi trenger å løfte blant alle de 47 anbefalingene for rehabilitering som presenteres i retningslinjen, og gjorde derfor dybdeintervju hos tverrfaglige team på sykehus og rehabiliteringssentre i regionen. 

Hensikten var å finne ut hvilke anbefalinger som allerede er fulgt, og hvilke som det kan være aktuelt for RKR å involvere seg med implementeringsstøtte for.

For hver av de 47 anbefalingene ga hvert team seg selv rød, gul eller grønn status i samråd med RKR-intervjueren, ofte etter litt diskusjon. Diskusjonen i seg selv setter i gang en videre vurderingsprosess på hvert enkelt sted. RKR har som intensjon å følge opp de anbefalingene som viste seg å være røde eller gule på flere steder. Det kan dreie seg om å gå evidensen nærmere etter i sømmene med nye kunnskapsoppsummeringer, sette sammen interessegrupper, utvikle undervisningsmateriell, og gjøre nye besøk på praksisstedene for å sette i gang mer forpliktende implementeringsprosesser.

Hovedkonklusjonen er at alle har et bevisst forhold til retningslinjene, og stort sett følger anbefalingene, eller har klare grunner for å ikke gjøre det.  

Det er påfallende store forskjeller mellom sykehusene, hvor noen har egen rehabiliteringsenhet utenom slagposten (Innlandet, Oslo Universitetssykehus, Sørlandet og Vestfold), noen har det integrert (Ahus, Telemark), mens mange kun har akuttbehandling og henviser til kommune, privat senter eller annet helseforetak. 

Det er også påfallende at bare Telemark har Early Supported Discharge-team (ESD) i sin egentlige forstand. Rehabavdelingene på Sørlandet sykehus og Sunnaas sykehus har ambulante team, men hensikten med disse er å sikre gode overganger etter rehabiliteringsopphold, og ikke forkorte akuttoppholdet ved hjelp av tett oppfølging hjemme, slik ESD-metodikken legger opp til.

Noen områder av retningslinjene peker seg ut, og krever litt mer oppmerksomhet. Det gjelder spesielt Constraint Induced Therapy (CIMT) og speilterapi for armfunksjon, og botulinbehandling for spastisitet. 

Det er også foruroligende mange steder som ikke har fullverdige logopeditjenester. Dermed får altfor få pasienter fluoroskopi-vurdering for svelgvansker, og få steder kan tilby intensiv språk- og taletrening. Dessuten er tilgang til fagpersonell innen synsvansker, som synspedagog og ortoptist mangelvare.

Noen av anbefalingene i retningslinjene er dessuten uklare og basert på allerede utdatert evidens. RKR inviterer til samarbeid gjennom vår kunnskapsekspert-satsning for å gjøre nye kunnskapsoppsummeringer på disse.

Intervjuene har pågått helt frem til januar 2019, og en endelig rapport blir gjort tilgjengelig ut over våren.