Verktøy i fokus for lungenettverket

Nettverket for lungerehabilitering har hatt sin tredje vårsamling og nettverksleder Stacey Haukeland-Parker ønsket medlemmene velkommen til en arbeidsøkt med fokus på verktøy som skal bidra til økt kvalitet og bedre behandling for lungepasienter.  

Vår og høstsamlingene i fagnettverkene er fortsatt fysiske samlinger, men i år har nettverkene i tillegg til det begynt med onlinemøter for å få en bedre kontinuitet og oppfølging på aktivitetene. Deltakelsen i lungenettverkets virtuelle møter er god. De møtes første tirsdagen i måneden, hver måned. Datoer for kommende møter i vår er 4. april, 9. mai, 13. juni. Se ellers Projectplace for komplett møteoversikt.

Nettsiden for Lungenettverket er også kommet på plass siden siste samling og ble lansert i november. Det er også opprettet en Facebook-gruppe, kalt Lungerehabilitering – fagnettverk HSØ . Dette er en åpen gruppe som vi håper skal generere masse aktiviteter og tilhengere.

Lungenettverkets medlemmer deltar på ulike konferanser og seminarer som er viktige for kunnskapsdeling, blant annet fjorårets Rehabiliteringskonferanse hvor lungenettverket hadde et eget spor. Nettverkslederen takket alle medlemmene som bidro der. Hun oppfordret videre til deltakelse på Lungerehabiliteringskonferansen 2017, den 30. og 31. mars, hvor nettverket også skal stille med innlegg om nettverkets arbeid for å standardisere bruk av subjektive måleverktøy i regionen.     

Nytt fra medlemmene

En kort oppdatering fra medlemmene avdekker at det er stor forskjell i pågang av pasienter og aktiviteter hos de enkelte institusjonene og sykehusene. Noen av institusjonene har køer og klarer nesten ikke å ta unna, mens andre har problemer med å få pasienter og må derfor avlyse kurs. Årsaken til dette kan være sammensatt, fra rene tilfeldigheter, geografisk spredning og fordeling av pasienter, til et ønske fra pasientene om å få komme til en institusjon der de har lang erfaring, kompetanse og hvor ressursene er best mulig.

Det er en generell tendens at sykehusene nå opplever en dreining av pasientsammensetningen for de som deltar på kurs mot pasienter med litt mer alvorlig KOLS. Det skyldes at flere av pasientene nå kommer fra sengepost i sykehuset og ikke fra fastlegehenvisninger. Mens flere av de private institusjonene melder at de har åpnet for å ta inn sprekere pasienter enn før. Dette gir et mangfold i funksjonsnivå i gruppene, men det fordrer også bruk av andre tester og skjemaer enn den tradisjonelle 6-minutters gangtesten, ganske enkelt fordi dette blir for lite utfordrende for disse pasientene.

Neste generasjon lærer om lungerehabilitering ved HiOA          

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har også en praksisklinikk for fysioterapistudenter, med blant annet lungepasienter. Skolen legger opp til en nettbasert undervisning for studentene med utgangspunkt i Sørlandet sykehus sitt digitale KOLS-kurs. Studentene jobber i grupper med ulike pasientcaser. Gruppene bør ikke være for store slik at deltakerne tør å snakke og være aktive. De får konkrete oppgaver hvor de skal lære alt fra CAT, beregne enkeltskåre for pasienten og plassere en gitt KOLS-pasient med alvorlighetsgrad og kasustikk.  De skal også simulere at de jobber i spesialisthelsetjenesten og blir utfordret på hvordan de skal behandle inneliggende pasienter og hva slags trening de anbefaler når pasienten kommer hjem. 

Video blir i økende grad brukt som medium for å formidle informasjon til studentene ved HiOA. Her finnes det en rekke filmer, inkludert en film om Ernæring og KOLS

Utstrakt bruk av måleverktøy

Måling og innsamling av data var sentralt på vårsamlingen. Dette er viktig, både for å kunne måle fremgang på individnivå, men også for å kunne sammenligne og bruke det i forskning. Medlemmene i nettverket melder om flittig bruk av måleverktøy.

Nettverket har tidligere blitt enige om anbefalte måleverktøy. Medlemmene forteller at de bruker ulike skjemaer, men gjengangerne for KOLS-pasienter er CAT, HADS, mMRC og BODE, skjema for standard funksjonstesting, inkludert 6-minutters gangstest, i tillegg til ulike andre skjemaer for å måle livskvalitet og sosial deltagelse. Ingvil Berger, overlege ved Ullevål, OUS, har tatt initiativ til å oversette revidert utgave av GOLD Guideline 2017, som hun nå gjør tilgjengelig for alle i nettverket.

Verktøy til ulike formål

Stein Arne Rimehaug satte de ulike verktøyene i kontekst og forklarte forskjellen på kartleggingsverktøy, måleverktøy og kvalitetsindikatorer.

  1. Kartleggingsverktøy - definerer/kartlegger tilstanden til en pasient
  2. Måleverktøy - måler effekten av en behandling eller intervensjon
  3. Kvalitetsindikator - innhenter tjenestedata som sier noe om kvalitet

For å gjøre en god jobb for pasienten, må det defineres en PICO, for å hente ut tjenestedata for å si noe om god kvalitet. Outcome-/resultatdata må sees i sammenheng med hvilken populasjon og hva slags intervensjoner som er brukt.

Spesialisthelsetjenesten har systemer for å hente ut informasjon om pasient/pasientgruppe, hva som er gjort eller hvilken intervensjon som er gjennomført, mens måling av resultat og effekt ofte mangler. Sykehusene vet ikke hva som skjer med pasienten etter utskriving, og kan dermed ikke si noe om funksjonsnivå og måloppnåelse over tid.

Kommunene derimot har oversikt over pasientenes funksjonsnivå i IPLOS, men mangler data om intervensjon og hva slags behandling og rehabilitering som er utført.

Rimehaug anbefalte en rekke nettsteder med oversikter over kvalitetsindikatorer og ulike verktøy, inkludert pasientrapporterte verktøy:

  • ICHOM – anbefalte måleverktøy kjernesett for ulike pasientgrupper
  • ERS - pasientrapporterte måleverktøy for lungerehabilitering
  • WebRehab Sweden – gjør innhenting av kvalitetsindikatorer for rehabilitering i Sverige, men ikke spesifikt for lunge

Lungenettverk i den digitale æra

Lungenettverket tar også inn over seg at den digitale tidsalder er kommet for å bli. Siden oppstarten har de brukt Projectplace som verktøy for planlegging av ulike prosjekter, deling av dokumenter og informasjon. For at alle medlemmene skal få oversikt over de mange funksjonene og mulighetene i dette digitale verktøyet, ga nettverksleder Stacey en gjennomgang av hvordan man kan bruke det på en mer effektiv måte.

Verktøykasse for lungerehabilitering

En av de prioriterte oppgavene til lungenettverket har vært å utarbeide en digital Verktøykasse som skal være en ressursbank, hvor alle som jobber med lungerehabilitering kan gå inn og hente nyttig informasjon om alle relevante temaer. Modellen til verktøykassen er hentet fra den australske nettsiden Pulmonary Rehabilitation TOOLKIT (Australian Lung Foundation).

Medlemmene brukte derfor store deler av samlingen i grupper som jobbet med struktur og innhold til verktøykassen. Det er en stor utfordring å få landet et så pass ambisiøst prosjekt. Det fordrer en dedikasjon og vilje til sluttføring og endelig resultat, og at alle drar lasset sammen. Neste viktige skritt er å lage en god struktur og design for verktøykassen som man kan bygge videre på etter hvert. Det må tas en beslutning på om Verktøykassen skal ha sitt eget nettsted eller ligge under Sunnaas sine nettsider. Arbeidet med verktøykassen vil fortsette fremover våren og sluttresultatet vil, hvis alt går etter planen, bli presentert under Prekonferansen i forkant av årets rehabiliteringskonferanse i september.