Samspillet mellom forskning og klinikk sentralt på ledersamlingen

​RKR arrangerte den andre samlingen i Ledernettverk for rehabilitering i slutten av april. Ledernettverket begynner å finne formen. Tilbakemeldinger viser at lederne ønsker mer av samme medisin.  

DAG 1

Denne gangen var det lagt opp til en lunsj-til-lunsj-samling. Tema for første dag var Forskning og ledelse. Søren Barlebo Rasmussen er en av Nordens fremste eksperter på forskningsledelse og ledelse av kunnskapsorganisasjoner. Han traff planken også hos lederne innen rehabilitering med tittelen "Hvordan optimerer vi samspillet mellom forskning og klinikk, og hvilken form for ledelse trengs for at dette skal lykkes?" 

Deltakerne deler egne erfaringer

Lederne delte også egne erfaringer rundt dette temaet med stort engasjement og iver i påfølgende workshop ledet av Barlebo Rasmussen. Her er noen av kommentarene knyttet til utfordringene med å integrere den faglige utvikling/forskning i en travel klinisk hverdag:

- De private institusjonene sitter på mye data og målinger som de ikke får nyttiggjøre seg til forskning. De får avslag på søknader til forskningsprosjekter, fordi de ikke er knyttet til forskningsmiljøer. Hva skal vi så med alle innsamlede målinger?

- Forskning foregår i en boble på utsiden av klinikken, og det er vanskelig å integrere forskning i klinikk.

Ildsjeler viktig for forskningen i feltet

Noe av grunnen til dette kan skyldes for mye effektivisering som resulterer i at ansatte løper fortere, blir stresset og utbrente, uten at man ser resultater i organisasjonen. For å få til en god utvikling trenger man innovasjon som resultat av forskningen. Derfor spiller forskning en stor rolle innen rehabilitering, for å vise at behandling og tiltak gir gode resultater. 

- Dette ledes ofte av indre drivere og ildsjeler - fagpersoner med en indre motivasjon er ofte drivkrefter til endring og framdrift i en organisasjon, mente Søren Barlebo Rasmussen. Vi trekker parallellen til kompetansetjenestens kunnskapseksperter som drivere for kunnskapsbasert praksis innen rehabilitering.  

Hvorfor er klinikk og forskning så vanskelig å kombinere, undret Rasmussen videre, og ga svaret selv – fordi hverdagen for disse to miljøene fortoner seg svært forskjellig. Klinikere må levere her og nå. Forskning og faglig utvikling er viktig, men haster ikke, og blir dermed fort prioritert bort i en travel hverdag.

Deltakerne diskuterer hvordan koble forskning og klinikk

  • Hva er de viktigste ledelsesmessige utfordringer for å forene klinikk og forskning? 
  • Hva slags strategiske grep må tas for å koble forskning og klinikk? 
  • Hva vil det kreve av oss som ledere? 

Svarene som gikk igjen på disse utfordringene var manglende ressurser i klinikk, både økonomisk og personell, til å drive med aktiv forskning, og manglende kontakt med forskningsmiljøer/-institusjoner. Forskning må forankres i organisasjonen med gode strategier og planer knyttet til implementering. Klinikk og forskning må finne en felles arena hvor man diskuterer hva som er relevant å forske på, og det må også være forskningskompetanse hos klinikere, definert som en del av deres arbeidsinstruks. 

Det ble også lagt vekt på at forskning innen rehabilitering må løftes frem helsepolitisk og få mer prestisje, slik at feltet får mer midler til forskning. I stedet for å forske på spesifikke diagnoser, bør feltet heller konsentrere seg om funksjonstiltak og -målinger som er relevante på tvers av pasientgrupper, mente noen.

Et annet viktig poeng som ble trukket frem er viktigheten med forskningsnettverk og samarbeid om forskning i feltet, for eksempel ved at alle kan bidra med viktig datainnsamling til studier på ulike områder som kan løfte feltet fremover.

WikiRehab på menyen

Deltakerne på lederseminaret fikk også en gjennomgang og innføring i Wikirehab av Stein Arne Rimehaug fra RKR. Kunnskapsforumet er et lavterskeltilbud til alle som ønsker å dele av sin kunnskap og innsikt innen rehabiliteringsfeltet. Det ble knyttet noe skepsis til om denne formen for kunnskapsdeling kan være vanskelig å kvalitetssikre, men vi tenker at åpenhet gjør det lettere å dele og med en streng godkjenning av alle som bruker forumet, mener RKR at det kun vil være seriøse aktører og bidragsytere.

DAG 2

3 nøtter til Askepott

Dag 2 av lederseminaret åpnet med et skråblikk på Opptrappingsplan for rehabilitering, ledet av Kirsten Sæther, samhandlingssjef ved Sunnaas. Kirsten utfordret deltakerne på følgende: Hvis Rehabiliteringsfeltet vant den store lottogevinsten, og ble bedt om å bruke pengene på 3 områder, hvilke tre prioriteringer skulle feltet velge?

Heller ikke denne gangen klarte feltet helt å enes om hvilke 3 prioriteringer vi ønsker løst først. Sæther mente vi må våge å gjøre disse prioriteringene og starte med å definere hvilket område vi mener bør få fokus og økte budsjetter først, for deretter å løfte fram nye områder i neste runde. De prioriteringene ledernettverket fremmet, kan leses i vedlagte PDF (Prioriteringer for rehabiliteringsfeltet.

Strategisk selvledelse

Gjesteforedraget og workshopen denne dagen var presentert av Ellinor Bjerkholt, spesialist i psykomotorisk fysioterapi og leder av Coperiosenterets spesialiserte rehabilitering. Bjerkholt viste hvordan selvledelse og positivt lederskap kan være viktige verktøy for å motivere fagpersonell til å ta gode avgjørelser for seg selv, sine team og pasienter. Deltakerne fikk selv kjenne på hvilke mekanismer som ligger bak menneskelig atferd og lære hvordan de kan spille på lag med disse.

RKR har ordet

Jan Egil Nordvik, leder av RKR, avsluttet dagen med en kort statusoppdatering på kompetansetjenestens arbeid, og oppfordret medlemmene om å være med på pilotering og testing av måleverktøy, utnevnelse av kunnskapseksperter og kunnskapsambassadører, samt spørreundersøkelse knyttet til kunnskapsbasert praksis.

Last ned dokumentene fra workshopen

Prioriteringer for rehabiliteringsfeltet (PDF)

Oppsummering fra workshop på lederseminaret (PDF)