Kvalitet på dagsorden i ledernettverket

Vårmøte i ledernettverket samlet medlemmene til diskusjon om kvalitet i rehabiliteringsfeltet.

 

Med utgangspunkt i Helsedirektoratets nasjonale strategi for kvalitetsforbedring, Og bedre skal det bli, og de 6 kvalitetsdimensjonene som blir definert der, utfordret lederen av nettverket, Ingvild Grimstad, dagens innledere på hvordan rehabiliteringsfeltet sammen kan løfte kvaliteten i feltet gjennom målrettet kompetanse- og kvalitetsarbeid.

Det var et meget kompetent og kunnskapsrikt knippe talere som belyste temaet for dagen fra ulike ståsteder og delte av sin innsikt om kvalitet og kvalitetsarbeid i helsesektoren generelt og rehabiliteringsfeltet spesielt. 

Kvalitet i et historisk perspektiv

Michael Vester, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst, ga deltakerne et overordnet bilde av helseutviklingen i et historisk perspektiv, fra legen som den enerådende og autonome, som både bestemmer hva slags tjenester som skal gis pasienten og som utfører dem, og til i dag hvor kanskje den teknologiske og kunnskapsmessige utviklingen har medført en fragmentering av faget, som nødvendiggjør god ledelse og samhandling.  

Kunnskapsbasert praksis og kvalitet

Gro Jamtvedt er ny Dekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har tatt med seg sitt spesialfelt om kunnskapsbasert praksis fra Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet til HiOA for å lære kommende generasjoner om viktigheten av å jobbe kunnskapsbasert for å sikre kvalitet i helsetjenesten i fremtiden. 

Jamtvedt utdypet forholdet mellom kunnskapsbasert praksis og kvalitet for deltakerne, og viste til arbeid og initiativ som er iverksatt nettopp for å sikre kvalitet i helsesektoren, knyttet opp mot blant annet den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring, nasjonale retningslinjer og fagprosedyrer, nasjonale kvalitetsindikatorer, med mer. Hun slo fast at rehabiliteringsfeltet har en vei å gå både når det gjelder forskning og publiserte studier, samt i arbeidet med utvikling og implementering av kvalitetsindikatorer innen alle rehabiliteringsområder.

Likhetstrekk mellom KBP og kvalitet?

Jamtvedt utfordret medlemmene til å kommentere på hva kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid har felles. Det ble påpekt fra salen at av de tre viktige elementene som inngår i kunnskapsbasert praksis, så er det nok brukerkunnskap og brukermedvirkning som treffer best, men at det ofte er en dimensjon som kan være vanskelig å tilfredsstille og måle, siden den dimensjonen ofte er svært subjektiv. 

Gro Jamtvedt oppsummerte derfor at KBP og kvalitetsarbeid ikke er identiske, men at kunnskapsbasert praksis er en av flere nødvendige forutsetninger for kvalitetsarbeid innen helsetjenesten.

Kvalitetsindikatorer viktig for rehabiliteringsfeltet

Forskningsavdelingen ved Diakonhjemmet sykehus, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) har jobbet systematisk og grundig for å utvikle kvalitetsindikatorer for behandling av pasienter med muskel- og skjelettsykdommer. Ingvild Kjeken, assisterende direktør ved NKRR og også professor ved HiOA, har ledet dette arbeidet sammen med Mari Klokkerud og Inger Johansen. Kjeken definerte kvalitet i rehabiliteringsfeltet slik: 

"...i hvilken grad rehabiliteringstjenestene øker sannsynligheten for ønsket effekt og er i tråd med oppdatert kunnskap"

Hun viste videre til ulike nasjonale strategier og handlingsplaner for feltet som skal sikre kvalitet, samhandling og brukerdeltakelse, uten at vi dermed har kommet så veldig mye lenger i arbeidet med å oppfylle planene. Det ble bekreftet av Riksrevisjonen som i 2012 kritiserte feltet for uavklarte rehabiliteringsforløp mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, variasjon i tilbudet og lite systematisk dokumentasjon av faktisk nytte, altså kvalitet på rehabiliteringstjenestene. Dette understreker viktigheten med kvalitetsindikatorer…."et målbart element i behandlingen som det er evidens eller konsensus for at kan brukes for å måle kvalitet -..."

Praktisk erfaring fra feltet  

Gunnar Leivseth, sjefslege ved Hokksund rehabiliteringssenter, presenterte erfaringer med å jobbe målrettet med kvalitet ute i de private institusjonene. Han påpekte at de dessuten jobbet for felles måleverktøy gjennom Virke Rehabs medlemmer, for å kunne måle behandlingen som tilbys ulike pasientgrupper.

Deltakerne på vårens ledersamling ble også utfordret i gruppediskusjon om hvordan de selv jobber med kvalitet i egen organisasjon og hvordan de forener kunnskapsbasert praksis og kvalitet. Videre er det mange som knytter prosedyrer opp mot kvalitet, men hva skal til for å sikre at prosedyrene er kvalitetssikrede og evidensbaserte? Er det mer enn prosedyrer som trengs for å høyne kvaliteten på tjenester og behandling? 

Forbedrings- og kvalitetskultur i LHL -klinikkene

Siri Skumlien fra LHL-klinikkene gjorde en oppsummering av disse spørsmålene på vegne av alle ved å utdype hvordan de jobber med kvalitetsarbeid.

- Det er viktig å skape en kultur som har fokus på forbedring, mente Skumlien. Vi oppfordrer de ansatte til å holde seg oppdatert på feltet, blant annet gjennom deltakelse i internasjonale og nasjonale kongresser. Flere av våre ansatte er også medforfattere på forskningsartikler innen hjerte- og lungesykdom, fortalte Siri. 

Et annet viktig kvalitetsarbeid ved LHL-klinikkene, er utvikling av nye og revidering av eksisterende prosedyrer og prosesser, samt sertifisering av spesialister på ulike områder, for eksempel spirometri. Interne og eksterne revisjoner (audits) er også viktig for å måle om arbeidet de gjør holder god nok kvalitet. 

Skumlien kom med et hjertesukk på vegne av alle når det gjelder NCMP-koding og utnyttelsen av dataene som blir samlet inn, men som ikke blir utnyttet videre. - Hvis klinikere skal kunne motiveres til den ekstra innsatsen som kreves for å systematisk samle inn data, så må det foreligge en plan fra bestillende instans for sammenstilling og rapportering tilbake til institusjonene, mente Skumlien. 

Brukeropplevd kvalitet  

For å belyse alle aspekter om hva som er viktig for å sikre kvalitet i rehabiliteringsfeltet, er det avgjørende å ha med pasientens stemme, ikke bare som festtaler, men som reelle  innspill i kvalitetsarbeidet. Pål Jacobsen, organisasjonsdirektør i Kunnskapssenteret, men også slagpasient, delte av egne erfaringer fra ulike institusjoner og sykehus som slagpasient med alvorlige komplikasjoner og følgesykdommer. Jacobsen kom med åpenhjertige tilbakemeldinger til de sykehus og institusjoner han har vært pasient hos. Han etterlyste blant annet en "helse-coach" som kan se helheten og hjelpe pasienten med å legge til rette for kontakt med eksperter og ressurser, også etter at pasienten er kommet hjem. Vi må heller ikke glemme på de pårørende, mente Jacobsen. De blir altfor ofte oversett. Påls erfaringer og forventninger, som bare delvis ble innfridd, er viktige rettesnorer for oss som tjenesteleverandører. De forteller oss om våre tjenester og behandling holder mål, eller om justeringer er nødvendig. 

RKR med økt fokus på datainnsamling

Kompetansetjenesten fikk det siste ordet på vårsamlingen. Først ved leder, Jan Egil Nordvik, som slo et slag for kunnskapsbasert praksis i feltet gjennom økt fokus på innsamling av data for å kunne se om vi er på riktig vei, og gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringer som legger vekt på evidens innen ulike områder av rehabiliteringsfeltet. Jan Egil viste også til konkrete resultater av datainnsamlingen fra prøvepiloteringen av PROMIS-verktøyet. Han la til at vi er på riktig vei med kompetansearbeidet, og at vi vil lykkes gjennom felles satsning og samarbeid.

The learning healthcare system sikrer kvalitet i fremtiden

Jennifer Moore er prosjektleder for Kunnskapstranslasjonsprosjektet i RKR, og har omfattende erfaringer på dette området fra Rehabilitation Institute of Chicaco. USA knytter nå kvalitetsarbeidet i helsesektoren opp mot The learning healthcare system, eller "det lærende helsesystem". Det innebærer blant annet å nyttegjøre seg de enorme datamengdene, både fra pasienter og helsesystem, men også fra forskning og studier, slik at det kan omsettes til verdifull kunnskapsbasert praksis på en raskere og mer nøyaktig måte, og på den måten sikre kvaliteten til fremtidige helsetjenester. Jennifer Moore forklarte hvordan hun ser for seg at denne strategien og kunnskapen om "det lærende helsesystemet" også kan være et fremtidig nyttig beslutningsstøtteverktøy for oss i rehabiliteringsfeltet.