Innovasjon og nytenking i rehabiliteringsfeltet

Et populært tema som engasjerte deltakerne i ledernettverket. Anita Krohn Traaseth fra Innovasjon Norge og Kari Kværner, C3 OUS, utfordret medlemmene på hvordan vi som helsefelt kan bli åpnere og flinkere til å dele og tenke mer helhetlig om våre helsetjenester

 

​Helsesektoren bruker flest kroner på forskning, men vi kommer bakerst i rekken når det gjelder å omsette denne forskningen til faktisk innovasjon og verdiskaping i andre enden. 

Sammenlignet med andre land foregår det for lite innovasjon på helse og rehabilitering i Norge, slo Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, fast, men la til at det likevel finnes noen fyrtårn som viser vei. Ett av disse er Sunnaas sykehus, mente innovasjonssjefen.

Vi må kvalifisere oss for fremtiden

Einar Magnus Strand, administrerende direktør ved Sunnaas sykehus, delte erfaringer om hva som skal til for å kvalifisere seg for fremtiden, med vektlegging på et dristig entreprenørskap hvor man tør å ta noen sjanser, i tillegg til en ambisiøs forsknings- og innovasjonskultur. Det er viktig å få de ansatte med på laget og skape medeierskap i innovasjonskulturen, mente Strand, og ga et eksempel på en elektronisk Idéboks, hvor alle ansatte bidrar til en felles idédugnad.

Sunnaas sykehus samarbeider også med ledende forsknings- og innovasjonsmiljøer både i Norge og internasjonalt. Det er viktig for å posisjonere seg for fremtiden, mente sykehussjefen. 

Strand mente at vi i fremtiden også vil oppleve en sterkere internasjonal konkurranse fra utenlandske aktører innen rehabilitering. Det betyr at vi vil få mer dagbehandling, ambulante team, telemedisin, osv, og at tilbudene vil legges til rette der folk ferdes og bor, som satelitt-tilbud på tvers av sykehusområder og regioner.

I Sunnaas sin strategi for 2030 ligger det en videre satsning på innovasjon med et siste byggetrinn, som skal romme et innovasjonssenter for nye teknologiske løsninger, med test-beds og simuleringssenter. 

Norge skal bli best på helse

Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norge, mente det er godt mulig for oss i Norge å bli best på helse. - Det mangler ikke kompetanse i dette landet. Det som hindrer oss er at vi står i veien for oss selv, sa Traaseth, og etterlyste mer åpenhet og deling i helsesektoren, i stedet for kontroll og styring. 

- Helse er den næringen vi forsker mest på her i landet, med hele 12 milliarder kroner årlig, men vi klarer ikke å kommersialisere denne forskningen, sa Krohn Traaseth, og la til at innovasjon må få en sterkere status i forhold til forskningspublisering.

For å få til mer innovasjon i rehabiliteringsfeltet inviterte Traaseth til direkte samarbeid, der Innovasjon Norge kan bidra med alt fra risiko-avlastning (finansiering), samt nettverk/samarbeid og skalering av løsninger, til internasjonal markedsføring.

I 2014 bidro Innovasjon Norge med 147 millioner kroner til helseinnovasjon. Noen eksempler på det er velferdsteknologiprosjektet i Sola kommune, som skal resultere i færre svingdørspasienter, og IMATIS-prosjektet - elektroniske tavler som vil revolusjonere akutten. Samtlige danske akuttmottak har tatt i bruk denne norske teknologien, men veldig få i Norge. Hvorfor?

Helse-Norge for silostyrt og fragmentert

Hvem sørger for at Norge AS tenker helhetlig om helsetjenester?
Vi er altfor silostyrte med et fragmentert eierskap til innovasjonsprosesser. Hvordan innoverer vi best når gevinsten av en forbedringsprosess skapes et sted, mens kostnadene ligger et annet sted? undret Traaseth.

Ligger årsaken i risikoaversjon, at innovasjon oppfattes som ekstra farlig når man har ansvar for liv og helse, eller skyldes det dårlig ledelse, at man ikke klarer å gjennomføre endringsprosessene som skal til? Noen skylder på systemet, men siden systemet er 100% menneskeskapt, er det jo mennesker som kan endre det, mente Traaseth. Kultur for innovasjon er en lederoppgave. Vi må bruke anskaffelser som strategisk verktøy, og gjøre som Steve Jobs: Identifisere behovet i markedet, heller enn raskt å bestemme seg for en bestemt løsning (en effektiv måte å redusere risiko).

Traaseths appell til medlemmene: Gi innspill til Innovasjon Norge om hvilke løsninger som fungerer. Gjør utfordring til mulighet. Det er lov å feile.

Senter for fremtidig helse

Innovasjonsdirektøren ved Center for Connected Care (C3) ved OUS, Kari Kværner, var initiativtaker til det første innovasjonssenteret ved OUS, Idé-poliklinikken, som senere har blitt skalert til Senter for fremtidig helse (C3). BI-professor Kåre Hagen definerer Innovasjon og omsorg som N3 – Nytt, Nyttig og Nyttiggjort. Kari Kværner vil legge til en N4, som står for Nyttevurdert - for pasient, behandler og samfunn.

Diagnostikk blir billigere og teknologiorientert. En "vi gjør det selv"-kultur er på vei inn. Pasienten kan i stor grad diagnostisere seg selv ved hjelp av teknologi og nettløsninger. 

C3 er et senter for forskningsdrevet innovasjon, et senter for fremtidig helse, med et åpent mandat fra forskningsrådet. Samarbeidspartnerne i senteret skal selv bringe til bords innovasjonsprosjekter som de ønsker skal rulles ut i større skala. Mange av løsningene vil legge vekt på forebyggende tiltak, slik at pasientene skal sørge for egen helse og greie seg hjemme lenger.     
- 70% av alle pasienter burde rent teknisk kunne være på sykehus hjemme," mente Kværner, og la vekt på at innbyggerne og pasientene selv må engasjeres og tas med på råd for å beskrive sine behov for tjenester.

Kari Kværner inviterte også medlemmene til samarbeid og sa at uten idérike partnere i senteret, vil det heller ikke skje innovasjon.  

Mobil helse

Mister mHelse i Helsedirektoratet, Helge T. Blindheim, fortalte at vi kommer til å se stadig flere mobile helseløsninger og digitale tjenester i årene som kommer. Den digitale utvikling legges nå til rette i et helt nytt direktorat for eHelse, som skal sørge for at teknologi og infrastruktur er på plass og tilgjengelig for alle. I dag har innbyggerne i Norge tilgang til flere helseportaler, som HelseNorge.no, kjerne-journal, e-resept, osv. 

For å gi noen konkrete tall på vår teknologibevissthet her i landet, kunne Blindheim slå fast at 80 % av nordmenn har en smart-telefon, og at 70 % har tilgang til og bruker nettbrett. Stadig flere helse-apper utvikles for mobil, blant annet blodtrykksmåler på mobil.

- Det er for vanskelig å utvikle digital teknologi for helse innenfra - så produsentene går via sluttbrukerne i stedet, forklarte Blindheim. Teknologi-drevet helse er i stor grad styrt gjennom tilgangen på mobile Helse-apper. Dette er en stor utfordring. Blindheim mente at den store utfordringen vil være: Hvordan skal helsetjenestene forholde seg til denne teknologi-utviklingen? Utvikle selv, eller bruke det forbrukerne allerede har?

Doctor Watson, I presume?

Innovasjonsdirektøren i IBM Norge presenterte "fremtidens lege", IBM Watson, et datasystem bygget på kognitiv hukommelse og kunstig intelligens, som kan tilegne seg kunnskap som blant annet benyttes som klinisk beslutningsstøtteverktøy. IBM samarbeider blant annet med Mayo-klinikken i USA hvor Watson brukes i avansert kreftbehandling. Forskere innen medisin her i landet mener at dette vil være fremtidens løsning for å hjelpe leger og klinikere til en mer nøyaktig diagnostisering og medisinering av komplekse sykdommer, men at det nok vil ta noen år før man ser denne type helseløsninger i bruk i norske sykehus.

Interkommunale innovasjonsamarbeid

Det skal kreves også innovasjon og nytenkning for at Samhandlingsreformen skal bli en suksess. Det krever at spesialist- og pimærhelsetjenesten samarbeider med kommunene om å legge tilrette for gode helsetjenester for innbyggerne. Vi fikk presentert et samarbeidsprosjekt mellom Muritunet Meistring og Rehabilitering og ulike andre helseinstitusjoner i kommunene i og rundt Norddal kommune i Helse Midt-Norge, som har innledet et storstilt tverrfaglig, interkommunalt samarbeid. Ved å tenke helt nytt har de lykkes med et omfattende samhandlingsprosjekt som legger vekt på innovasjon og ledelse. Prosjektet har også fått internasjonal oppmerksomhet.