Harahjerter med mye åttåt for Ledernettverket

Ledernettverket for rehabilitering i Helse Sør-Øst hadde sin sjette samling i høst og fikk oppleve at livet består av litt haraball, menn med harehjerter som går fort og langt, og gode ledere som kan gjete kongens harer.

 

Litt kryptisk for noen, men ikke for deltakerne på høstsamlingen i ledernettverket. For det var nemlig mening og kunnskap bak hvert eneste ord. For det som skulle være en myk start på dagen i form av et underholdende foredrag av folkeminnegransker, historiker og forfatter Thor Gotaas om "Harahjerter og andre helseplager", ble i stedet en hektisk femmil gjennom skau og over skigarder, men for en spennende og givende tur i helse og idrettshistorie!


En felles kompetansestrategi

Jan Egil Nordvik, leder i RKR, samlet trådene i pågående prosjekter og inviterte til en felles  kompetansestrategi for å se hvordan vi sammen kan utvikle synergier på tvers av institusjoner og organisasjoner og på den måten oppnå reelle forbedringer i rehabiliteringstjenestene. – "Arbeidet med kompetansebygging er som sildrende vann som stadig finner nye veier og far," sa Nordvik. Vi får stadig nye forskrifter, veiledere og instrukser fra helsemyndighetene, men vi må selv ta stafettpinnen og finne beste måten å implementere dette og tilpasse det i en lokal kontekst, forklarte kompetanselederen.

Jan Egil advarte mot faren i at mange klinikere tror at erfaring alene gjør dem gode og at de dermed ikke trenger å fornye seg, mens studier viser at de faktisk blir mindre effektive med tiden. Det er derfor avgjørende å følge med på hva som skjer og stadig erverve seg ny viten, mente Nordvik.

Kompetansetjenesten har mange aktiviteter på gang som skal bistå institusjonene og foretakene i HSØ i kompetanseutviklingen og arbeidet med å implementere kunnskapsbasert praksis. Nordvik mente at følgende tiltak vil ytterligere kunne styrke utviklingen:

  • en felles «HSØ-skole» for implementeringsmetodikk
  • knyttet det opp mot felles økonomiske insentiver (på samme måte som profesjonsspesialister har i dag)
  • tilrettelegge felles tiltak i regi av RKR
  • egne årlige samlinger for faglige ledere
  • felles kjernesett

Positiv psykologi i lederrollen

Det er viktig å holde seg oppdatert på hva som foregår av nytenking og spennende utvikling i våre naboland. Danmark er ofte foregangsland innen helse og kunnskapsledelse og utdanner dyktige helseledere. Vi hadde derfor invitert Lene Wichmann, direktør ved Søndervang Pleiehjem i Fredriksberg utenfor København, som dagens gjestetaler. Wichmann har lang erfaring som leder både i offentlige foretak og i private institusjoner. Hun er også med i lederforeningen i Dansk sykepleieråd, et lignende ledernettverk som vårt.

Wichmann legger vekt på positiv psykologi i sin lederrolle, og bruker det som verktøy for å kommunisere og implementere endringer, skape arbeidsglede og motivasjon og for å få mer effektive medarbeidere. Lene Wichmann sammenlignet Positiv psykologi med å bruke gulrot i stedet for pisk for å oppnå gode resultater. Likevel kunne hun fortelle at hun har byttet ut halve arbeidsstokken i løpet av tre år, fordi de ikke hadde nok kompetanse. Det betyr vel at litt pisk må ha vært inne i bildet. Det spørs om våre fagforbund i Norge ville tillate det samme.

Et annet element i positiv psykologi er å finne ut hvilke styrker og egenskaper hver medarbeider har og bruke det bevisst i rollefordelingen. Wichmann mener at for å få til endringer i en organisasjon må man tilføre ny kunnskap, og den kunnskapen må bearbeides og formidles slik at alle forstår den og ønsker å fortsette fremover i samme retning. På Søndervang bruker de måleskjema og Triage-skjema for å sikre kvalitet og riktig prioritering. – "Dette er viktig for å skape rammer og struktur", sa Wichmann. Helt til slutt slo hun et slag for det hun kalte "de digitale innfødte" eller generasjon Z som vi kaller dem på norsk. –"De er født med internett og sosiale medier og dyrker flate organisasjonsstrukturer og korte rapporteringslinjer og representerer en helt ny måte å arbeide og samhandle på. «Ikke alltid like lett å styre, men vi kan lære mye av dem," avsluttet Wichmann. 

Felles dugnad og SWOT-analyse

Etter tre år er det dags å gjøre opp status for å finne ut om vi er på rett vei. Kompetansetjenesten legger vekt på at dette lederforumet skal gi konkret verdi for alle parter, og at medlemmene skal bli hørt og få uttale seg om hva de ønsker og mener om veien videre. Derfor arrangerte vi denne gangen en workshop i form av en SWOT-analyse, fasilitert av dyktige studenter ved arbeids- og organisasjonspsykologistudiet ved Universitetet i Oslo (UiO), som i sommer også gjennomførte en liknende SWOT-analyse av Kunnskapstranslasjonsprosjektet til RKR.

Med utgangspunkt i problemstillingen, Hvordan kan RKR best bidra til at institusjonene dere representerer kan få et ytterligere faglig løft, fikk deltakerne komme med tilbakemeldinger på styrker, svakheter, muligheter og utfordringer knyttet til dette, både hos kompetansetjenesten og hos institusjonene og avdelingene i helseforetakene som var representert.

Kunsten å lede kunnskapsmedarbeidere

Helt til slutt trakk Lars Ueland Kobro, fra Høgskolen i Sør-Øst Norge, paralleller mellom det å gjete kongens harer og å lede kunnskapsarbeidere. Med inspirasjon fra Asbjørnsen og Moe fikk vi en reise i folkeeventyrene for å forklare hvordan kunnskapsledelse faktisk innebærer både det å stole på hverandre, tillit og omsorg og ikke minst vilje til å dele av sin kunnskap. Den eventyrlige lærdommen vi kan trekke fra Askeladden var følgende:

  • Ledelse er situasjonsbetinget. Du må samle og kontrollere når det er nødvendig, og spre ut i frihet og delegert ansvar resten av tida.
  • Når vær og terreng skifter må lederstilen legges om. Du må ha flere verktøy i verktøykassa enn ditt ene favorittverktøy. Lån fra andre!
  • Å vise omsorg er ikke kleint, det er effektivt. Anerkjennelse er et sterkt virkemiddel.
  • Å dele kunnskap er ikke farlig, den blir ikke borte av det.
  • Lederen går midt i flokken, er en del av flokken, men likevel dens gjeter. 

Oppsummert:

Ledelse og endringsledelse er å føre en gruppe mennesker i et arbeidsfellesskap til et mål det er enighet og begeistring over å skulle nå sammen, i skiftende terreng og i skiftende vær.