Fagnettverk for kreftrehabilitering med klare visjoner

Kreft er et helseområde med urovekkende stor økning av pasienter med behov for rehabilitering. Dermed skulle visjon og ambisjon være satt. 

Stein Arne Rimehaug fra kompetansetjenesten innledet med en oppsummering av de utfordringer rehabiliteringsfeltet står overfor, og viktigheten av faglige nettverk som sørger for enhetlige rehabiliteringstilbud for alle kreftpasienter i helseregionen. 

Deltakerne i nettverket representerer hele spekteret av faglig bredde innenfor Kreftrehabilitering, fra fysioterapeuter, sosionomer, lege, forskere, sykepleiere, ergoterapeuter og ernæringsfysiologer. Rimehaug redegjorde for de forventninger og mandat som HSØ har gitt til fagnettverk generelt, med en målsetting for dagens møte om å definere konkrete oppgaver som fagnettverk for kreftrehabilitering skal jobbe med fremover.

Etter Innspillmøte ble det oppsummert hva noen av disse oppgavene bør være, som å utarbeide en god oversikt over hva slags tjenester og tilbud som finnes innen kreftrehabilitering i regionen, bidra til et felles fagmiljø, ha oversikt over fagfeltet og de faglige utfordringer som fagmiljøet opplever, bidra til standardisering av kreftrehabiliteringstilbudet i regionen, identifisere områder med kunnskapsmangel med tanke på fagutvikling og forskning.

Nettverkslederen har ordet

Nettverkets leder, Torhild Birkeland, innledet med å sette omfanget og behovet for kreftrehabilitering i perspektiv med konkrete tall og statistikk. Flere og flere mennesker får kreft i Norge, og tallene øker mest i vår region. OUS behandler bortimot 50 % av tilfellene. Dette understreker behovet for økt kreftrehabilitering, særlig i Helse Sør-Øst.

Birkeland leder "Kreftklinikken" ved OUS (Avdeling for klinisk service i Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken). Avdelingen har 120 ansatte bestående av leger fysioterapeuter, psykologer, kliniske ernæringsfysiologer, sykepleiere og sosionomer. Alle faggrupper som driver med rehabilitering etter kirurgiske inngrep, transplantasjoner og kreftbehandling er representert. Som eneste sykehus i landet har de en egen sexolog ansatt på full tid.  

Nettverksleder Birkeland mener det er positivt at Helse Sør-Øst har økt kapasiteten med 130 rehabiliteringsplasser i de private institusjonene, men poengterte viktigheten av samtidig å sikre kompetansen innen de ulike pasientgruppene i disse institusjonene.  

- Målsetting for fagnettverket er å sikre bedre tilbud for kreftpasienter, sa Torhild Birkeland og fortsatte videre, det er derfor viktig at også brukergruppen er representert inn i nettverket.

Målet med nettverket 

Birkeland mente at en av målsettingene for nettverket bør være å skape et sterkt og engasjert fagmiljø med blikk for utviklingen innen rehabiliteringsfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å samarbeide nært med Fagrådet for kreft i HSØ, med Nasjonal kompetansetjeneste for senvirkninger ved kreftbehandling, som innehar mye kunnskap om fatigue og livskvalitet, angst og depresjon, som er viktige sider ved kreftrehabilitering, og med Nasjonalt nettverk for forskning og fagutvikling innen kreftrehabilitering, som er forankret i Kreftforeningen.   

Kongstanken 

Torhild Birkeland delte helt til slutt sin kongstanke om å opprette et Kreftrehabiliteringssenter, samlet under ett tak på Aker helsearena, med pasienter, klinikere og forskere som alle samarbeider om å få til best mulig kreftrehabilitering for pasientene.

Forskning på kreft og fysisk aktivitet

Lene Thorsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftrehabilitering, OUS, var dagens gjestetaler og snakket om sin egen og andres forskning på kreft og fysisk aktivitet. Thorsen fortalte at forskningen på dette feltet har økt betraktelig de senere år i takt med den voksende pasientgruppen som etter hvert utgjør en viktig samfunnsutfordring.

Thorsen forklarte utviklingen i feltet slik: "Tidligere ble pasienten anbefalt å holde seg i ro, i dag er det stor enighet om at pasientene bør unngå inaktivitet." Hvor hardt den enkelte pasient bør trene er derimot mer usikkert." Thorsens studie fra 2010 viser at mange kreftpasienter har behov for treningsveiledning etter behandling.

Det forskes på trening og kreft i ulike faser av kreftforløpet. Trening har vist effekt og mulige fordeler på flere helsefaktorer både under og etter behandling.  Thorsen forklarte litt rundt metodikken ved forskningen og at det er flere måter å undersøke sammenhengen mellom trening og fysiologisk og psykososial helse på, for eksempel gjennom tverrsnittstudier, intervensjonsstudier med pre-post design, randomisert kontrollerte design, oversiktsartikler eller Meta-analyser på det høyeste nivå.

Thorsen understreket viktigheten av kritisk lesing av studier og forskningsresultater ved å vurdere intervensjon, pasientseleksjon og målemetode som er brukt i studiene.

Samarbeid med Norges Idretsshøyskole

Samarbeidet mellom OUS og Norges Idrettshøyskole har vært svært vellykket og har resultert i at 130 AktivInstruktører er utdannet fra hele kommune-Norge. AktivInstruktørene får opplæring i hvordan de skal trene opp pasienter etter kreftbehandling.

OUS og NIH har også startet eget forskersamarbeid, og opparbeider for tiden et landsdekkende forskernettverk. Nettverksbyggingen strekker seg også utenfor landets grenser. De planlegger samarbeid blant annet med Rikshospitalet i København.

Viktige bestanddeler i kreftrehabilitering

I sin oppsummering av nettverksmøtet poengterte Torhild Birkeland at Kreftrehabilitering består av tre viktige områder:

  1. Fysisk aktivitet
  2. Ernæring
  3. Psykososial onkologi

Hun understreket også viktigheten ved å inkludere de palliative pasientene og ikke bare rehabiliteringstilbud for de kurative pasientene, for å skape livskvalitet for de som lever med kreft over lang tid.