Effekten av kreftrehabilitering

Det er mange ulike typer tiltak som utgjør helheten i kreftrehabilitering. For å finne ut hva som har effekt, må delelementer studeres hver for seg. POLARIS-prosjektet har tatt den store jobben med å innhente originaldata fra studier fra hele verden, og kjørt meta-analyser på disse.

Pasient og helseperson ved et vann
 


Det foreligger mange artikler med oppsummering og meta-analyse fra det ambisiøse POLARIS-prosjektet i Nederland. Originaldata er innhentet fra et stort antall kreftstudier, og det er kjørt analyser med flere deltakere og variabler enn det som er blitt publisert i enkeltartiklene. Beskrivelse av hele POLARIS-prosjektet finnes i denne artikkelen fra 2013:

Predicting OptimaL cAncer RehabIlitation and Supportive care (POLARIS): rationale and design for meta-analyses of individual patient data of randomized controlled trials that evaluate the effect of physical activity and psychosocial interventions on health-related quality of life in cancer survivors

De ønsker å oppnå tre ting: 

  1. studere effekten av fysiske og psykososiale tiltak på kreftoverleveres livskvalitet
  2. identifisere aktive ingredienser, eller moderatorer, som tilsier at behandlingen skal kunne ha effekt, både demografiske, kliniske og personlige faktorer
  3. lage prediksjonsmodeller som gjør det mulig å forutsi effekt, eller med andre ord, hvem som har rehabiliteringspotensiale  

Vi har sett fram til publiseringer fra dette store prosjektet, og nå begynner artiklene å komme. Vi har valgt å se nærmere på noen av dem:

Effects and moderators of psychosocial interventions on quality of life, and emotional and social function in patients with cancer: An individual patient data meta-analysis of 22 RCTs

Denne artikkelen ser på psykososiale tiltak innen kreftrehabilitering. Dette er spesielt interessant, ettersom RKR i fjor kjørte sin egen kunnskapsoppsummering på tverrfaglige psykososiale tiltak som mestring, mental trening og samtaleterapi, men da begrenset til faktisk publiserte data. 

RKR sin oppsummering fant at inkluderte studier var små og metodisk svake. Det medførte at kunnskapsgrunnlaget ble vurdert til å være for svakt til at man kan konkludere sikkert om effekten av tverrfaglige psykososiale tiltak målt på livskvalitet, fatigue, mestring og deltakelse. 

POLARIS-oppsummeringen er litt annerledes ved at tiltakene ikke nødvendigvis er tverrfaglige, samt at de har hatt tilgang til et større materiale. De finner da små, men tydeligere effekter, spesielt på livskvalitet og psykisk og sosial fungering. Som forventet fant de en del personlige faktorer som påvirker effekten. Det er bedre effekt på livskvaliteten til pasienter som har hatt cellegiftbehandling, enn de som har hatt stråleterapi. Effekten er størst for pasienter under 50 år, og artikkelen etterlyser spesielt en annen tilnærming til mestring for eldre kreftoverlevere.

Effects and moderators of exercise on quality of life and physical function in patients with cancer: An individual patient data meta-analysis of 34 RCTsPOLARIS har også publisert denne oppsummering om "effects and moderators of exercise". Treningseffekten gir helt klart gevinst på livskvalitet og fysisk funksjon. De har også vært opptatt av hvordan ulike faktorer spiller inn og i ulik grad påvirker denne effekten. De har studert demografiske faktorer som alder, kjønn, sivilstatus og utdanningsnivå. 

Kliniske faktorer som BMI, krefttype, metastaser og behandlingsfaktorer som tidspunkt, behandlingsform og varighet, treningshyppighet, intensitet og mengde. Det bemerkelsesverdige er at ingen av disse faktorene har vesentlig betydning for utbyttet. Trening har noen grad av effekt, uansett, men på mange av områdene er det tynt med publisert materiale, så konklusjonene er mest veldokumentert ved brystkreft uten metastaser, og prostata.  Det viser en tydelig forskjell på resultatet fra organisert («supervised») trening, og når pasientene er overlatt til å trene på egen hånd.