Ledernettverket ser på leders rolle i kvalitetsarbeidet

Med fokus på leders rolle i kvalitetsarbeidet, fikk medlemmene møte en rekke helseledere som fyller rollen som inspiratorer og tilretteleggere for fremtidens helsetjenester. 

Rettesnor for kvalitet og ledelse fra Helsedirektoratet

Gode ledere må også forholde seg til en mengde forskrifter, regler og fastsatte rammer, samtidig med at de håndterer det som skjer her og nå, og planlegger med øye for fremtiden. I ny Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kunne Silje Anine Bell, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, vise hvordan den nye forskriften kan være en god støtte og nyttig verktøy for systematisk styring og ledelse av kvalitetsarbeidet som foregår innen helse. Bell mente det er viktig å være tydeligere på toppleders ansvar, et ansvar som ikke kan delegeres. Ledere må etablere tydelige mål, delegere arbeidsoppgaver som bidrar til å nå mål, evaluere kvalitet og måloppnåelse og korrigere praksis når kvalitet og mål ikke er oppnådd.

Bell mente at ledelse i Helsedirektoratet ikke er ulikt ledelse i helsevesenet, med faglig tyngde blant ansatte og store krav til kompetanse og leveranse.

Bleikelia-modellen

 Per Bleiklia, administrerende direktør i Martina Hansens hospital, fikk lederprisen fra HR Norge, for sin tydelige og nærværende ledelse. Bleikelia delte gode råd til lederne basert på egne erfaringer. Han hadde mange fargerike eksempler på det å skjære gjennom, melde seg ut av irrelevante konflikter blant ansatte, redusere unødvendig registrering og byråkratisering, men samtidig være tilstede i prosessene på arbeidsplassen.

-Engasjer «tribunesitterne», det vil si de ansatte som liker å kritisere og kommentere. De har også engasjement og meninger, få alle mann til årene, var Bleikelias anbefalinger.  

Framlengs inn i framtida

Harald Odde fra Oppfølgingsenheten Frisk delte sine fremtidsvisjoner om hvordan rehabiliteringsfeltet kan komme framlengs inn i framtida. Han er hjernen og igangsetteren av mange rehabiliterings- og behandlingstilbud, blant annet Friskstiftelsen på Elverum, som er et behandlingstilbud til voksne med alvorlig psykiske lidelser. Her samarbeider de tett med Terningen Nettverk og Høgskolen i Innlandet, hvor Harald også har vært med å utvikle studieplanen for et nytt studie om det å takle og mestre livet etter traumer og kriser. Harald Odde adresserte behovet for personell i helsetjenesten, og ønsket i så måte velkommen til innvandring og vellykket integrering. Odde mente vi også burde se på psykisk helse og rehabilitering mer i sammenheng, spesielt siden evidensen er god for fysisk aktivitet innen psykiatri.

Kvalitetsarbeidet i Unicare

Vi ser et rehabiliteringsfelt i utvikling, også på et organisatorisk plan. I løpet av de siste par årene har nye aktører kommet inn og røsket opp i gamle oppfatninger om hvordan ting skal gjøres og organiseres. Unicare-konsernet er en av nykommerne. Direktøren for deres nye satsingsområde, Rehabilitering, er Trine Berntsen, som kunne fortelle at de nå har 2800 ansatte, og 600 innen rehabilitering. Mange av medlemmene i Ledernettverket hører nå til i den store Unicare-familien: FRAM, Landaasen, Steffensrud, Hokksund, Jeløya, Bakke og Friskvernklinikken. Berntsen fortalte at de er opptatt av å beholde det unike og gode i alle institusjonene, men vil også høyne kvaliteten til en felles kunnskapsbasert praksis. De er nå i ferd med å implementere styringssystem for kvalitet i hele organisasjonen, NS-EN ISO 9001:2015. 80% er allerede ISO-sertifisert.

Unicare har også etablert en egen FOU som et felles forsknings- og fagutviklingssenter, med vekt på kunnskapstranslasjon.

Paneldebatt – rehabiliteringens fremtid

Det er viktig at vi som felt tør å ta diskusjonen også rundt de temaene som skaper spenning og litt kontrovers i feltet. Vi hadde derfor invitert til en uformell og åpenhjertig paneldebatt med sentrale aktører for å diskutere de faktorer som vil styre utviklingen av Rehabiliteringsfeltet i fremtiden, og se litt inn i glasskula på hvordan dette helsefeltet vil se ut ti år frem i tid.

Debattantene som var med var Gro Aasland fra Sykehuset Telemark, Harald Odde fra OppFrisk, Trine Berntsen fra Unicare og Kirsten Sæther fra Sunnaas sykehus.

Det ble en frisk og oppriktig debatt, med debattanter som ikke var helt enige om hvordan den optimale organiseringen av rehabiliteringstjenester bør se ut i fremtiden.

Verdibevisst ledelse

Verdibasert ledelse er i vinden. Tor Erik Heyerdahl Nyquist fra Beitostølen har utviklet sin egen variant: «verdibevisst ledelse». Han har skrevet en Masteroppgave på temaet og forsøker gjennom intervjuer med ulike ledere i feltet å øke ledelsens engasjement og bevissthet knyttet til hvordan interaksjon med pasienter faktisk foregår. Hvordan møte pasienter med verdighet, ta dem på alvor og samtidig ivareta faglige vurderinger.

RKR informerer og inviterer til Early Career-talentsatsning

Ledernettverket er også en måte for oss i kompetansetjenesten å sette viktige saker på dagsorden, å informere om viktige prosjekter som er relevante for hele feltet, og innby til samarbeide om en felles forståelse av hva som er de aktive ingrediensene i rehabilitering.

RKR-lederen Jan Egil Nordvik kunne fortelle at vi legger om driften av fagnettverkene fra neste år, åpner opp for bredere deltakelse i samlinger, samtidig som små fokuserte grupper jobber med smale, kortvarige tema.  

RKRs KT-prosjekt om implementering av høyintensiv gangtrening av slagpasienter har vært en suksess. En gruppe fra OUS og Oslo kommunes rehab.avdelinger på Aker har vært i Chicago og Indianapolis for å observere og lære metodikk for intensiv gangtrening ved hjerneslag.

Første Kunnskapsekspertgruppe som har gjennomført RKRs kurs i kunnskapstranslasjon, har nå laget en kunnskapsoppsummering på måleverktøyet MiniBESTest. Dette er nå implementert i tre rehab.institusjoner. Neste skritt er å implementere dette måleverktøyet i hele Helse Sør-Øst.  

De unge er fremtiden, lærevillige og vitebegjærlige. RKR inviterer til et nytt initiativ: Early career- talentsatsning for å engasjere faglig sterke unge (mellom 25 og 33 år). De blir med i et felles nettverk og får mentoring og opplæring fra internasjonale kontakter innen rehabilitering. Vi inviterer alle medlemmene i ledernettverket til å nominere kandidater. Vi vil dele mer informasjon om Early Career-talentsatsningen med dere.

Hvorfor er innsamling av helsedata viktig?

Kompetansetjenesten er opptatt av å måle effekten av tiltak og behandling. Uten måling og innsamling av data, har vi ingen forutsetning for å vite om vi er på rett vei, om intervensjonene og doseringen vi gjennomfører faktisk gir ønsket effekt. Systematisk innsamling av data har vært et forsømt område innen rehabilitering, og tilgangen på meningsfulle helsedata er fortsatt en utfordring. Datainnsamling og måling kan også gi oss viktig informasjon om det er store variasjoner mellom ulike sykehus og institusjoner når det gjelder behandling av samme type pasienter, og fortelle oss hva som virker best.

Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo Universitetssykehus demonstrerte hvordan aggregerte data fra hele helsetjenesten kan brukes, men med hovedvekt på forsiktighet og nøye vurdering.

Det er vesentlig å forsøke å finne alle mulige årsaker til alle tallene blir som de blir før man antar årsakssammenhenger. Individdata er vanskelig tilgjengelige, særlig kobling mellom ulike registre. Aggregerte data derimot fra NPR og SSB er lettere å få.

God helseledelse gir gode helsetjenester

Espen Storheier ble kåret som Årets leder av Legeforeningen i sommer. Det er første gangen en lege i Primærhelsetjenesten mottar Legeforeningens lederpris. Storheier brenner for Samhandlingsreformen, som leder av Rakkestad legesenter og for tiden også kommuneoverlege i seksjon medisinske tjenester i Fredrikstad kommune, med ansvar for KAD, har han jobbet mye med å få til god samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

-Kommunehelsetjenesten står overfor store utfordringer, mente Storheier. Vi må også ivareta de som på grunn av flere ulike diagnoser har sammensatte utfordringer, og ikke bare de som har en typisk rehabiliteringsdiagnose, som hjerneslag og multitraume.