Kunnskapstranslasjon - veien til bedre klinisk praksis

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med nordisk konferanse om betydningen av forskning innen kunnskapstranslasjon for å forbedre helsetjenesten.

 

Implementeringsforskning

Professor Lars Wallin, fra Høgskolen Dalarna i Sverige, er en anerkjent nordisk ressurs på "knowledge translation research". Han ga en grundig innføring i implementeringsforskning, og gikk gjennom trinnene på veien fra kunnskap til klinisk praksis. Kunnskapens vei fra forskning til praksis handler om å ta frem evidens gjennom forskning, granske og sammenstille evidensen, utforme anbefalinger og retningslinjer, og deretter ta i bruk denne kunnskapen i klinikk. 

Tidligere studier har vist at 30-40 prosent av alle pasienter ikke får helsetjenester som er i henhold til aktuell vitenskapelig kunnskap. Mens 20-25 prosent av helsetjenestene er unødvendige eller potensielt skadelige for pasientene. (Grol & Grimshaw, Lancet 2003).

Kunnskapsimplementering med begrenset effekt

Professor Wallin viste til at det finnes ulike metoder for hvordan man skal implementere forskning i praksis, men de fleste har begrenset effekt. Eksempler på ulike kunnskapsimplementeringsformer og effekten av dem, hentet Wallin fra en studie av Grimshaw (2012), hvor effekten var:  skriftlig undervisningsmateriale (+4.3 %), undervisningsmøter (+6 %), undervisningsmøter med eksperter (+4.8 %), lokale opinionsledere (+12 %), Audit og feedback (+5 %), varsel på data (+4.2 %), skreddersydde strategier etter identifiserte hindringer (odds ratio 1,54) og økonomiske insentiver (her var det utilstrekkelig grunnlag for å måle effekt).

Professor Wallin konkluderte med at de ulike metodene har positive resultat, men at de gir begrensede forbedringer. Og at det per i dag dessverre ikke finnes noen "gull standard" for implementering av ny kunnskap i klinisk praksis. Det er derfor viktig å velge rimelige og enkle måter for å støtte implementering, i stedet for vanskelig og dyre metoder. Det er også viktig å basere implementeringsstrategier på kunnskap om hva som hemmer og fremmer endringer  i det aktuelle kliniske miljøet.

Eksempler på forskningsbasert kunnskap som har effekt 

Lege, forsker og gründer Per Olav Vandvik viste hvorfor det er nødvendig å få overført forskningsbasert kunnskap til klinisk praksis gjennom en rekke eksempler. Et slikt eksempel er meniskoperasjoner, der evidensen viser at dette ikke gir effekt utover placebo. Likevel er det et stort volum meniskoperasjoner som blir utført på norske sykehus i dag, godt støttet av DRG-systemet. Et annet eksempel på ny forskning som Vandvik viste til, er bruk av Prednisolonbehandling ved lungebetennelse, som viser at dette kan redusere mange dødsfall per år i Norge, dersom dette blir implementert.

- Implementering av forskning i praksis handler om å utvikle pålitelige retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer og gode beslutningsstøtteverktøy, mente Vandvik. Han viste eksempler der GRADE-metodikken er brukt for å utvikle en MAGIC-app. 

Utvikling av behandlingsretningslinjer tar ofte altfor lang tid, mente Vandvik, og understreket med det viktigheten av å gjøre tiltak for å korte ned tiden det tar å få konsensus om kliniske anbefalinger.

Viktig å tolke forskningen riktig

Professor og idéhistoriker Eivind Engebretsen foreleste om kunnskapstranslasjon, makt og fortolkning, og ga flere gode eksempler på hvorfor det er nødvendig å fortolke forskning, anbefalinger og retningslinjer før de benyttes i pasientbehandlingen.

I sin forelesning illustrerte han hvorfor alle anbefalinger må vurderes reelt opp mot individets situasjon og aldri appliseres automatisk a la "one size fits all". Engebretsen viste til et grelt eksempel der en atletisk 55 år gammel implementeringsforsker hadde et alvorlig sykkeluhell, og ble sluset inn i fallforebyggingsprogram for eldre, fordi ordet "fall" sto i hendelsesbeskrivelsen. 

Den mangelfulle og lite korrekte opplysningen medførte at pasienten ikke fikk avdekket nakkefraktur og prolapser, fordi "fall fra sykkelen" ikke er med i kriteria for hvem som trenger nakke-MR etter traumatiske uhell. Eksempelet sier også mye om viktigheten av god kommunikasjon i alle ledd.