Intensiv trening og rehabilitering ved hjerneslag

Behandlingsmetoder i hjerneslagrehabilitering gjennomgår stadig store forandringer. Dagens kunnskap forteller oss at høy intensitet har god effekt, men svikter i tilpasningen til lokale forhold.   

 


Det har tradisjonelt vært mange forskjellige metodiske tilnærminger til opptrening etter hjerneslag, som Bobath-konseptet og Brunnstrøm-metoden Motor Relearning Programme (MRP). Behandlingen rettes mot et definert motorisk utfall eller funksjonssvikt med lav intensitet. Nå viser forskning at et treningsprogram med høyt intensitet gir bedre effekt enn lavintensitets trening hos pasienter med moderat og alvorlig hjerneslag, men at implementeringen svikter på grunn av manglende utstyr og kompetanse hos helsepersonell.  

Implementering av intensiv gangtrening for pasienter med hjerneslag er ett av RKRs KT-prosjekter. Prosjektet heter FIRST Oslo (Focused Intensive Repetitive Step Training – Oslo), eller Gait-prosjektet, som vi tidligere har omtalt i artikkelen Implementering av høyintensiv gangtrening for slagpasienter

Faktorer som påvirker implementering av intensiv hjerneslagsrehabilitering i Canada 

RKR er spesielt opptatt av implementeringskunnskap, som viser at å innføre ny kunnskap i klinisk praksis er en av de største utfordringene for helsepersonell. Nylig ble det publisert en studie om faktorene som påvirker implementering av intensiv hjerneslagsrehabilitering i Canada. Vi tror at norske terapeuter antageligvis opplever de samme utfordringer og kan lære fra denne studien. 

Studien Delivering Intensive Rehabilitation in Stroke: Factors Influencing Implementation er en kvalitativ intervjustudie som handler om hvordan terapeuter opplever implementering av intensiv hjerneslagsrehabilitering,  og hvordan de føler at de må tilpasse behandlingen for å godta den.  

Klinikere og pasienter som prøvde denne type behandling hadde positive erfaringer med den. Terapeutene følte at de ville tilpasse behandlingen for å sikre at den også ivaretar bevegelseskvalitet. En utfordring som de støtte på underveis var at pasientene i forskningsprosjektet fikk testet toleranse for fysisk aktivitet gjennom en pulsmonitor på kroppen. I vanlig praksis, derimot, viste det seg at dette ikke alltid lot seg gjennomføre, og de følte seg dermed mindre komfortabel med å utsette pasientene for intensiv trening. En viktig forutsetning for implementering av høy intensitet er derfor tilstrekkelig med personale og teknisk utstyr.

Konklusjonen er at implementering av intensiv hjerneslagrehabilitering med høy intensitet er høyt ønsket av terapeuter, men at det ofte modifiseres i deres kliniske praksis. Ønsket om å sikre bevegelseskvalitet, og behov for personell og utstyr kan være til hinder for å få høy nok intensitet i treningen av hjerneslagpasienter. Forskere bør derfor være tydeligere på hvilke elementer i treningen det er greit å redusere, uten at det går ut over resultatet. Ellers vil det være vanskelig å oppnå samme effekten i daglig praksis.

Det er nylig publisert en annen systematisk oversikt og metaanalyse, The Effects of Timing and Intensity of Neurorehabilitation on Functional Outcome after Traumatic Brain Injury, som også peker på at tidlig og intensiv hjerneslagsrehabilitering gir god effekt og forbedrer funksjonen til pasienter med moderat og alvorlig hjerneslag, sammenlignet med vanlig behandling. Dette anbefales også i de nye nasjonale retningslinjene for hjerneslag