​Både lungesyke og friske eldre Londonere gikk glipp av positiv fysiologisk effekt av å spasere en halv mil i trafikkerte Oxford Street, i stedet for å ta en rusletur i frisk luft i Hyde Park. Tidligere studier med mer intens trening har foreslått at det å puste ekstra mye forurenset luft hemmer den positive effekten. Denne studien viser at til og med vanlige gåturer bør tas i frisk, uforurenset luft.

I denne studien deltok 80 hjerte- og lungesyke og 40 friske over 60 år. De var med på to timers gangtrening, halvparten i Hyde Park og halvparten i trafikkerte Oxford St. Noen uker senere byttet alle til motsatt sted. Diverse fysiologiske målemetoder viste positiv effekt av treningen i Hyde Park, men ikke i Oxford Street. 

Siden dette er moderat trening, puster de ikke i seg vesentlig mer luft enn normalt. Derimot gir treningen positive effekter på pust og kropp, men bare når det foregår i relativt frisk luft. 

Funnene bør jo bekreftes av flere lignende studier, men dette er allerede kunnskap som egner seg for rask implementering, både ved å sørge for at all trening som ledd i lungerehabilitering foregår i frisk luft, samt å råde til at pasienters egentrening foregår langt borte fra eksos og forurensende partikler. Dessuten gir det støtte til viktigheten av luftkvalitetstiltak i form av byplanlegging og veitrafikkregler.

Respiratory and cardiovascular responses to walking down a traffic-polluted road compared with walking in a traffic-free area in participants aged 60 years and older with chronic lung or heart disease and age-matched healthy controls: a randomised, crossover study