Både lungesyke og friske eldre Londonere gikk glipp av
positiv fysiologisk effekt av å spasere en halv mil i trafikkerte Oxford Street, i
stedet for å ta en rusletur i frisk luft i Hyde Park. Tidligere studier med mer intens trening
har foreslått at det å puste ekstra mye forurenset luft hemmer den positive
effekten. Denne studien viser at til og med vanlige gåturer bør tas i frisk,
uforurenset luft.
London med utsnitt av Hyde Park og Oxford St.
I denne studien deltok 80 hjerte- og lungesyke og
40 friske over 60 år. De var med på to timers gangtrening, halvparten i Hyde Park
og halvparten i trafikkerte Oxford St. Noen uker senere byttet alle til
motsatt sted. Diverse fysiologiske målemetoder viste positiv effekt av
treningen i Hyde Park, men ikke i Oxford Street.
Siden dette er moderat
trening, puster de ikke i seg vesentlig mer luft enn normalt. Derimot gir
treningen positive effekter på pust og kropp, men bare når det foregår i
relativt frisk luft.
Funnene bør jo bekreftes av flere lignende studier,
men dette er allerede kunnskap som egner seg for rask implementering, både ved
å sørge for at all trening som ledd i lungerehabilitering foregår i frisk luft,
samt å råde til at pasienters egentrening foregår langt borte fra eksos og forurensende partikler. Dessuten gir det støtte til viktigheten av luftkvalitetstiltak
i form av byplanlegging og veitrafikkregler.
Respiratory and cardiovascular responses to walking down a traffic-polluted road compared with walking in a traffic-free area in participants aged 60 years and older with chronic lung or heart disease and age-matched healthy controls: a randomised, crossover study