Fremtidens primærhelsetjeneste

Vil det innebære nærhet og helhet?

 

​Primærhelsemeldingen

Regjeringen har nylig lagt ut Primærhelsemeldingen (Meld.St. 26) som omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer.

Det påpekes at det i dag er mange kommunale helse- og omsorgstjenester som er gode hver for seg, men tjenestene er for oppstykket og helheten mangler, noe som rammer særlig dem med sammensatte behov, inkludert behovet for rehabilitering.

Helhetlig helse- og omsorg

Regjeringens intensjon med Stortingsmeldingen er å lage en omfattende plan for å forsøke å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Det er særlig tre satsningsområder i meldingen: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering. Forslagene er ment å skulle legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse.

Brukerens/pasientens behov er satt i sentrum gjennom hele primærhelsemeldingen. Det legges også stor vekt på kommunenes ansvar når det gjelder å legge til rette for samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp.   

Rehabilitering forsømt

Kapittel 21 omhandler habiliterings- og rehabiliteringsfeltet – "helse og omsorgstjenestens svakeste områder" Meldingen gir en uforbeholden innrømmelse at for lite er gjort på disse områdene, og at det har regjeringen intensjoner om å gjøre noe med. Vi gleder oss. Så får vi se etter hvert hva regjeringen legger i "ønske om å samle flere rehabiliteringsoppgaver som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten i større og mer kompetente kommuner i forbindelse med kommunereformen."

Andreas Habberstad (FFO) kommenter meldingen

Vi har spurt Andreas Habberstad, administrasjonssjef i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og mangeårig aktør i feltet, om hans reaksjon på Primærhelsemeldingen:

Det umiddelbare inntrykket er at det er mye bra, og at de har lyttet til innspill fra brukerne. Vi kjenner igjen en del av våre begrep og ord i meldingen; pasient/bruker er satt i fokus, tverrfaglighet og satsing på kronikerne, brukermedvirkning, kompetanseheving, i tillegg til økt fokus på ledelse, og at det er helt nødvendig for å få det til.

Når det gjelder rehabilitering, er det jo ikke noe som landes her. Det vises til at det kommer en opptrappingsplan i 2017, og at kommunene skal få mer ansvar, men det er uvisst hvor mye kommunene skal ha, og hva de ser for seg. De sier jo at spesialisthelsetjenesten fortsatt skal ha ansvar for det spesialiserte, og viser til avklaringsrapporten her.

Det at kommunene skal jobbe teambasert rundt brukerne bør jo også kunne komme rehabiliteringsfeltet og de med behov for rehabilitering til gode. Når man ser på bruker og brukers helhetlige behov, vil jo også behov for rehabilitering avdekkes. Spørsmålet er hvordan det vil følges opp med tanke på kompetanse og kapasitet. Kanskje naturlig at også ergoterapeutene burde vært nevnt blant kjernekompetansen som kommunene bør ha, i tillegg til kommunelege, sykepleier og fysioterapeut. FFO har siden profesjonsnøytraliteten ble innført, bedt om at kompetansekrav skal gjeninnføres.

Det er en bra melding, men den er jo avhengig av gjennomføring. Har kommunene nødvendig kunnskap, kompetanse og ressurser til dette? Og hva med dette i en situasjon med større og mer selvstendige kommuner – hvordan vil det bli å gjennomføre statlige planer og satsinger i disse?

St.Meld. 26 - Primærhelsemeldingen

Primærhelsemeldingen