Berg Balance Scale (BBS)

​Hva måles:

Utviklet for å måle funksjonell balanse og fallrisiko hos eldre personer (Berg et al. 1989)

Type instrument:

Observasjonstest som brukes for å bestemme pasientens evne til å opprettholde fysisk balanse (postural kontroll). Enkel, noe tidkrevende, men gir svært nøyaktige resultater.

Målgruppe/diagnose:

Verktøy kan brukes til å vurdere prestasjonsbasert balanse, predikere fall, evaluere effekten av tiltak, monitorere utviklingen av balanse over tid og predikere funksjon og lengde på innleggelse (Blum og Korner-Bitensky 2008, Halsaa et al. 2007 og Conradsson 2007).

Testen brukes flere områder slik som til å vurdere fremdriften etter hjerneslag/hjerneskade, eller vurdere fallrisiko.

  • Parkinsons sykdom
  • Multippel sklerose
  • Ryggmargsskade
  • Hjerneskade
  • Osteoatritt
  • Lungesykdommer
  • Eldre (hjemmeboende og i institusjon)
  • Alzheimer og progressive demens
  • Amputasjon
  • Vestibular forstyrrelse

Kort beskrivelse:

Bergs balanseskala består av 14 deltester som brukes for å kartlegge balanse og fallrisiko hos voksne. Man skal i løpet av testen utføre ulike aktiviteter, både statiske og dynamiske, med gradvis økende vanskelighetsgrad. Evnen til å utføre aktiviteten graderes på en skala fra 0-4, hvor 0 er det laveste og 4 det høyeste. Scorene summeres til slutt. Maks score er 56 poeng. 45 poeng har vært brukt som en cut-off score for å identifisere de eldre som er i risikosonen for å falle.

  • 0-20 poeng indikerer at man kan ha behov for rullestol
  • 21-40 poeng indikerer at man kan ha behov for et ganghjelpemiddel
  • 40-56 indikerer at man har tilnærmet normal balanse og at fallrisikoen er lav

Utstyr

  • Stoppeklokke
  • Stol med standardhøyde (18-20 tommer) med armlener
  • Stol med standardhøyde (18-20 tommer) uten armlener, eller en seng i standardhøyde
  • Trappetrinn eller en skammel med tilsvarende høyde som et trappetrinn dvs. med standard høyde ((7 ¾ - 9 tommer)
  • En lineal eller et annet mål som markerer en nullposisjon samt markerer avstandene 5, 12 og 25 cm
  • Tøfler eller sko
  • Minimum 15 fot plass til gange

Testen

Tester et individs evne til å opprettholde balanse i ulike posisjoner. Disse posisjonene omfatter: stående fra en sittende stilling og sittende fra stående posisjon, å kunne sitte uten hjelp, lukke øynene mens du står, plasserer føttene sammen mens du står, nådd fram så langt som mulig, plukke opp en gjenstand ut av gulvet, å kunne snu og se tilbake, snu helt rundt, å plassere en fot på et trinn, sette den ene foten ut foran kroppen, balansere på en fot, stå uten støtte, og overføring fra en posisjon til en annen.

Testen tar 15-20 minutter å fullføre. Pasienten må observere direkte for å vurdere hvorvidt en oppgave var tilfredstillende fullført.

Ganghjelpemidler skal ikke brukes når du utfører BBS.

Fordeler

En av flere fordeler ved Berg balanse skala er at den identifiserer god balanse mens du utfører enkelte deler av testen, men sliter med andre deler. Behandling kan da fokusere kun på de svake områdene.

Kort versjon av Berg balanse skala(BBS-3P)

I 2006, Chou et al. utviklet en kortversjon av BBS (BBS-3P), som består av 7 elementer (Chou et al. 2006). 

  • BBS-3Phar psykometriske tilsvarende den opprinnelige BBS for personer med hjerneslag dvs. reliabilitet, validitet og respons.
  • Det tar mindre enn 10 minutter.
  • Enkelt utstyr:
    • Stol og en gjenstand som pasienten kan hente fra gulvet.
  • Det er scoret basert på 3 nivåer:
    • ikke i stand til å fullføre oppgaven
    • delvis fullfører oppgaven og
    • i stand til å fullføre oppgaven.
  • Det inngår 7 elementer
    • å strekke seg frem med utstrakt arm
    • stå med lukkede øyne
    • stå med en fot foran
    • snu for å se bakover
    • hente gjenstand fra gulvet
    • stå på en fot
    • bytte fra en sittende til stående stilling

Sammenlignet med den opprinnelige BBS er BBS-3P et raskt og enkelt mål å fullføre i enten en klinisk eller en forskningsmiljø.

Anskaffelse (kostnad og/eller registreringsplikt):

  • Kostnadsfri.
  • Kostnad bare for nødvendig utstyr.
  • Opplæring og standardisering anbefales for å unngå ulik fortolkning

Aktuelle referanser for norsk oversettelse

Oversatt til norsk av Bergland A., et al. i 2004, og ble testet på norsk befolking av Halsaa et al. 2006.

https://fysio.no/Media/Files/Bergs-balanseskala-BBS

Måleegenskaper

Hjerneslag

Standardfeilen (SEM: Standard Error of Measurement):

  • Akutt hjerneslag: 2.49 (Stevenson 2001)
  • Kronisk hjerneslag: 0.98 – 1.99 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • Akutt hjerneslag: 6.9 (Stevensen 2001).
  • Kronisk hjerneslag: 2.5 – 4.7 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018)

Reliability:

  • Test-retest (kronikk hjerneslag): ICC = 0.98; 0.95; 0.72; 0.98 (Liston & Brouwer 1999, Hiengkaew 2012, Flansbjer 2012, & Alghadir et al, 2018)
  • Inter-rater (akutt hjerneslag): ICC = 0.98; 0.97 (Mao et al. 2020, Berg et al. 1995)
  • Inter-rater (kronikk hjerneslag): ICC = 0.97 (Alghadir et al, 2018)
  • Intra-rater: (akutt hjerneslag): ICC = 0.97 (Berg et al. 1995)
  • Inter-rater (kronikk hjerneslag): ICC = 0.98 (Alghadir et al, 2018)
  • Internal consistency (akutt hjerneslag): Cronbach`s alphas = > 0.97; 0.92-0.98; 0,98 (Berg et al. 1995, Mao et al. 2002, Chou et al. 2006)

Validity:

  • Kriterievaliditet/Samtidig validitet (akutt hjerneslag): sterk korrelasjon med Fugl-Meyer: r = 0.90 – 0.92) og Postural Assessment Scale for Stroke (PASS): r = 0.92 – 0.95 (Mao et al. 2002).
  • Prediktiv validitet (akutt hjerneslag): sterk korrelasjon med 10 meters gangtest; r = 0.81, og Motor Assessment Scale (MAS): r = 0.82, 0.84, 0.91 (Mao et al. 2002).
  • Begrepsvaliditet (construct validitet (akutt hjerneslag): sterk korrelasjon mellom innleggelse BBS og innleggelse FIM: r = 0.76 (Wee et al. 1999), med Barthel index: r = 0. 67 (Berg et al.1992).
  • Samtidig validitet (akutt hjerneslag), sterk korrelasjon med Barthel Index: rs = 0.91; r=0.85 (Mao et al. 2002 og Wang et al. 2004).
  • Samtidig validitet (kronisk hjerneslag), sterk korrelasjon med Dynamic Gait Index (DGI): r = 0.75 – 0.77 (Alghadir et al. 2018), the Mini-Best Test: r = 0.72 (Madhavan et al. 2017).
  • Innholds validitet
    0-4 (Alghadir et al. 2018)

Responsivitet:

  • Akutt hjerneslag: stor responsivitet (Effect Size (ES) = 0.85; 0.97(Wood – Dauphinee et al. 1996, Chou et al. 2006)

Parkinson sykdom

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • Parkinsonisme 5 poeng (Steffen & Seney 2008).

Reliabilitet

  • Test-retest (Parkinsonisme): ICC = 0.94 (Steffen & Seney 2008)
  • Test-retest (hjemmeboende personer med idiopatisk Parkinsons sykdom): ICC = 0.80 (Leddy et al. 2011)
  • Inter-rater (Parkinsons sykdom): ICC = 0.95;0.84 (Leddy et al. 2011, Scalzo et al.2009)
  • Internal consistency (Parkinsonisme): Cronbach`s alphas = 0.86; 0.87 (Steffen & Seney 2008)
  • Ambulerende pasienter med Parkinsons sykdom: Cronbach`s alpha = 0.95 (Franchignoni et al. 2005), (Parkinsons sykdom): Cronbach`s alpha = 0.92 (Scalzo et al.2009)

Validitet

  • Kriterievaliditet
  • Prediktiv validitet (Parkinson’s sykdom):
    Korrelasjon med Unified Parkinson's Disease Rating Scale (UPDRS) Forward Functional Reach Test (FFR), Backward Functional Reach Test (BFR), og Timed "Up & Go" Test (TUG): (r=-0.64, P<.001); (r=-0.52, P<.05); og r=0.50, P<.05) (Brusse et al. 2005).
  • Prediktiv validitet (Parkinsons sykdom og fallrisiko):
    • Sensitivitet = 0.65 (0.47 -0.78; 95% CI).
    • Spesifisitet = 0.67 (0.50 – 0.80; 95% CI) (Schlenstedt et al. 2016).

Lungesykdom

Standardfeilen (SEM: Standard Error of Measurement):

  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 2.1 (Jàcome et al. 2016).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 5.9 (Jàcome et al. 2016).

Reliabilitet:

  • Inter-rater (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): ICC = 0.94
  • Intra-rater (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): ICC = 0.54 (Jàcome et al. 2016).

Validitet:

  • konvergens validitet (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): sterk korrelasjon med Activities-specific Balance Confidence (ABC) scale: r = 0.75 (Jàcome et al. 2016)..

Responsivitet:

  • (kronisk obstruktiv lungesykdom): Effect Size = 1.20 (Jàcome et al. 2016).

Annen relevant informasjon

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6023606/

https://www.neuropt.org/practice-resources/neurology-section-outcome-measures-recommendations

https://strokengine.ca/en/assessments/berg-balance-scale-bbs/

berg-balance-scale-pocket-guide-proof-8.pdf (neuropt.org)

Referanseliste

Alghadir A.H, Al-Eisa E.S et al. (2018). Reliability, validity, and responsiveness of three scales for measuring balance in patients with chronic stroke. BMC Neurol. 13;18(1):14.
DOI: 10.1186/s12883-018-1146-9, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30213258/

Berg K, Wood-Dauphinee S., et al. (1989). Measuring balance in the elderly: preliminary development of an instrument. Physiotherapy Canada. 41(6):304-11. https://www.utpjournals.press/doi/pdf/10.3138/ptc.41.6.304

Berg, K., Wood-Dauphinee, S. L., et al. (1995). The Balance Scale: reliability assessment with elderly residents and patients with an acute stroke. Sc and J Rehabil Med, 27(1), 27-36. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/7792547/

Blum L, Korner-Bitensky N (2008). Usefulness of the Berg Balance Scale in stroke rehabilitation: a systematic review. Physical Therapy, 88(5):559-66. DOI: 10.2522/ptj.20070205, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18292215/

Brusse K.J, Zimdars S. et al. (2005). Testing functional performance in people with Parkinson disease. Phys Ther. ;85(2):134-41. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15679464/

Conradsson M, Lundin-Olsson L, et al. (2007). Berg balance scale: intrarater test-retest reliability among older people dependent in activities of daily living and living in residential care facilities. Physical Therapy. 87(9):1155-63. DOI: 10.2522/ptj.20060343, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17636155/

Chou, C. Y., Chien, C. W., et al. (2006). Developing a Short Form of the Berg Balance Scale for People with Stroke. Physical Therapy, 86(2), 195-204. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16445333/

Downs, S., Jodie Marquez J., et al. (2013). Pauline Chiarelli. The Berg Balance Scale has high intra- and inter-rater reliability but absolute reliability varies across the scale: a systematic review. J Physiother. 59(2):93-9. DOI: 10.1016/S1836-9553(13)70161-9, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23663794/

Flansbjer, U-B., Blom, J., & Brogardh, C. (2012). The reproducibility of Berg Balance Scale and the Single-Leg Stance in chronic stroke and the relationship between the two tests. Physical Medicine & Rehabilitation, 4(3), 165-170.
DOI: 10.1016/j.pmrj.2011.11.004, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22306324/

Franchignoni F., Martignoni, E., et al. (2005). Testing functional performance in people with Parkinson disease. Parkinsonism Relat Disord. 2005 Nov;11(7):427-33.
DOI: 10.1016/j.parkreldis.2005.05.005., https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16154789/

Halsaa, K.E., Brovold, T., et al. (2007). Assessments of interrater reliability and internal consistency of the Norwegian version of the Berg Balance Scale. Arch Phys Med Rehabil. ;88(1):94-8.DOI: 10.1016/j.apmr.2006.10.016, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17207682/

Hiengkaew, V., Jitaree, K., et al. (2012). Minimal detectable changes of the Berg Balance Scale, Fugl-Meyer Assessment Scale, Timed "Up & Go" Test, gait speeds, and 2-minute walk test in individuals with chronic stroke with different degrees of ankle plantarflexor tone. Arch Phys Med Rehabil, 93(7):1201-8. DOI: 10.1016/j.apmr.2012.01.014, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22502805/

Jácome, C, Cruz, J., et al. (2016). Validity, Reliability, and Ability to Identify Fall Status of the Berg Balance Scale, BESTest, Mini-BESTest, and Brief-BESTest in Patients With COPD. Phys Ther, 96(11):1807-1815. DOI: 10.2522/ptj.20150391, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27081201/

Liston, R., Brouwer, B. J. (1996). Reliability and validity of measures obtained from stroke patients using the balance master. Arch Phys Med Rehabil, 77, 425-430. DOI: 10.1016/s0003-9993(96)90028-3, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8629916/

Mao, H-F, Hsueh, I-P, et al. (2002). Analysis and comparison of the psychometric properties of three balance measures for stroke patients. Stroke, 33(4):1022-7. DOI: 10.1161/01.str.0000012516.63191.c5, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11935055/

Madhavan S., Bishnoi A. (20117). Comparison of the Mini-Balance Evaluations Systems Test with the Berg Balance Scale in relationship to walking speed and motor recovery post stroke. Top Stroke Rehabil. 24(8):579-584DOI: 10.1080/10749357.2017.1366097, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28826325/

Scalzo, P.L., Nova,I.C., et al. (2009). Validation of the Brazilian version of the Berg balance scale for patients with Parkinson's disease. Arq Neuropsiquiatr, 67(3B):831-5. DOI: 10.1590/s0004-282x2009000500010, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19838513/

Stevenson, T.J. (2001). Detecting change in patients with stroke using the Berg Balance Scale. Australian Journal of Physiotherapy, 47, 29-38.
DOI: 10.1016/s0004-9514(14)60296-8, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11552860/

Steffen, T.M, Hacker, T.A., et al. (2002). Age- and gender-related test performance in community-dwelling elderly people: Six-Minute Walk Test, Berg Balance Scale, Timed Up & Go Test, and gait speeds. Phys Ther. 82(2):128-37.
DOI: 10.1093/ptj/82.2.128, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11856064/

Steffen, T.M., & Seney M., (2008). Test-retest reliability and minimal detectable change on balance and ambulation tests, the 36-item short-form health survey, and the unified Parkinson disease rating scale in people with parkinsonism. Phys Ther. 88(6):733-46.
DOI: 10.2522/ptj.20070214, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18356292/

Schlenstedt, C., Brombacher S., et al. (2016). Comparison of the Fullerton Advanced Balance Scale, Mini-BESTest, and Berg Balance Scale to Predict Falls in Parkinson Disease. Phys Ther. 96(4):494-501.
DOI: 10.2522/ptj.20150249, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26381806/

Wood-Dauphinee, S., Berg, K. O., et al. (1997). The Balance Scale: responsiveness to clinically meaningful changes. Can J Rehab, 10, 35-50.

Fant du det du lette etter?