Måleverktøy - obervasjonstest

6MWT - 6 minutter gangtest

Hva måles

Hensikten er å teste treningstoleransen hos personer med kroniske luftveier og hjertesykdom. Testen er et godt mål på fysisk form.

Type instrument

​Dette er en observasjonstest som er enkel å administrere, krever lite utstyr og kan gjennomføres innendørs. Testen måler antall meter pasienten klarer å gå i løpet av 6 minutter. Testen registreres med nærmeste desimal. Pasienten måles i antall meter, og registrerer som grad av assistanse gjennom «Functional Ambulation Categories» (FAC) score, antall pauser, og ganghjelpemiddel.

Målgruppe/diagnose

For pasienter/alle som er i dårlig fysisk form, eller som ikke kan jogge/løpe. For screening til treningsveiledning, og evaluering av gangdistanse.
Huntington sykdom, hjerneskade, ryggskade, Parkinsonssykdom, Lungesykdommer, Alzheimers sykdom, Multippel sklerose, Osteartritt, Artritt, og eldre personer/pasienter.

MID/MCID: Endring over tid må være på minimum 50 meter for å konkludere med en forverring eller forbedring i gangdistanse. Mindre endringer vil ligge innenfor normalvariasjon for testen. Lengre gangdistanse med samme eller lavere puls er et uttrykk for forbedring av funksjonell kapasitet. Hvis gangavstanden er lik, men pulsen lavere, kan det være et uttrykk for forbedring av funksjonell kapasitet. Endring i Borg skala. Hvis testpersonen vurderer seg til å være lavere på Borg skala, kan dette indikere en endring.

Merknader: Blodtrykksmedisin kan påvirke pulsen, og personer som går på blodtrykksmedisin vil ofte ikke få pulsøkning i samme grad.

Styrker:

  • Testen er funksjonell
  • De aller fleste klarer å gjennomføre testen
  • Testen  har gode måleegeneskaper (reliabilitet, validitet og sensitivitet for endring)
  • Det kreves lite, billig og enkelt utstyr
  • Testen kan gjennomføres både ute og inne
  • Krever lite forkunnskaper hos de som skal administrere testen
  • Testen er lett å forstå

Svakheter:

  • Testen sier ikke noe om maksimalt oksygenopptak
  • Testen sier ikke noe om årsaker eller mekanismer relatert til funksjonell kapasitet

Praktiske tips:

  • Testpersoner bør bruke joggesko/fritidssko og ledige klær
  • Dersom man ikke har pulsklokke kan testen gjennomføres med manuell pulsmåling, men det kan da være vanskeligere å registrere nøyaktig puls
  • Testen bør gjennomføres med en person av gangen, slik at vedkommende får full oppmerksomhet
  • Gjennomføringen kan tilpasses omgivelsene, men må gjøres helt likt fra gang til gang for samme testperson

Testen er blant annet benyttet i et stort forskningsprogram om muskel- skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten.

Anskaffelse (kostnad og /eller registreringsplikt)

Det er en kostnadsfri test.

Aktuelle referanser for norsk oversettelse

Protokollen er oversatt fritt av FYSIOPRIM fra American Thoraci Society. Testen er utviklet av Gordon H Guyat et al. i 1985.

Målegenskaper

Hjerneslag

Standardfeilen (SEM: Standard Error of Measurement):

  • Kronisk hjerneslag: 12.4m (Eng et al., 2004)
  • Kronisk hjerneslag (utendørs) 11.9m (Wevers et al., 2011)
  • Hjerneslag (GPS) 18.1m (Wevers et al., 2011)
  • Kvinne med kronisk hjerneslag: 18.6m (Flansbjer et al., 2005)
  • Generelt: 11.9 – 23.2m (Machiavelli et al., 2020)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • Subakutt hjerneslag : 61m (60.96m)?
  • Kronisk hjerneslag: 43m (42.98m)
  • Kronisk ryggskade: 46m (45.72m)
  • Kronisk hjerneslag: 34.4m (Eng et al., 2004)
  • Kronisk hjerneslag: 36.6m (Flasbjer et al., 2005)
  • Subakott hjerneslag: 61.0m (Perera et al., 2006)

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

  • Subakutt hjerneslag - liten endring: 20m (20.12m)
  • Subakutt hjerneslag - betydelig endring: 50m (49.99)
  • Kronisk hjerneslag: 34.4m
  • Post-hjerneslag (2-6mnd), evne til gå 3 m med < maks assistanse, (Fulk 2018). (Fulk & He 2018):
    • når initial ganghastighet <0,40 m / s = 44 m17
    • når første ganghastighet ≥0,40 m / s = 71 m17

Reliabilitet

Test-retest reliabilitet: ICC - 0.98 (95%IC), (Eng et al., 2004, Flasberg et al., 2005, Fulk et al., 2oo8, Liu et al., 2008, Wever, et al., 2011 & Macchiavelli et al., 2020)

Interrate/intrarate reliability: ICC - 0.78 and 0.75 (Kosak & Smith 2005, Macchiavelli et al., 2020)

Kriterier/validitet (prediksjon/simutant)

  • Kronisk hjerneslag (Flasbjer et al., 2005)

Validitet: TUG:r=0.89
10 meters gangtest med behagelig ganghastighet: r=0.84
10 meters gangtest med rask ganghestighet: r=0.94
Trappeklatring: r=0.82
Trappenedstigning: r=0.80

  • Akutt hjerneslag (Kosak & Smith 2005)

Korrelasjon med
2 minutters gangtest: r=0.997
12 minutters gangtest: r=0.994

  • Kronisk hjerneslag (Wevers et al., 2011)

Validitet ved første test utendørs: GPS og målehjul: r=0.98, p<0.000
Ved andre test utendørs: GPS og målehjul: r=0.99, p<0.000

Respons:
Standarizes Respons Means (SRM): 1.52 (Kosak & Smith 2005).

Lungesykdommer

Minste målbare endring (MDC:Minimum Detectable Change): 54 m (Redelmeier et al., 1997)

Minste klinisk relevante endring (MICD:Minimal Clinically Important Difference): 54 m Resekaba et al,. 2009)

Normative data:

  • Gjennomsnittlig gangavstand 380 m: range 160-660 m (Cassanova et al., 2007, & Szekely et al., 1997)
  • Avstand < 200 m = prediktiv for sykehusinnleggelse eller dødelighet

Criterion validity (predictive/concurrent):

  • Manglende evne til å gå > 45: De beste prediktorene for uakseptabel postoperativ utfall og dødelighet (spesifisitet = 84%, sensitivitet = 82%) (szekely et al., 1997)

Tilstrekkelig korrelasjon med lengde på sykehusopphold:

  • Pre-kirurgisk 6MWT: r=0.32
  • Post-kirurgisk 6MWT: r=0.04

Respons

  • Demonstrerer betydelig nedgang hos personer med alvorlig luftveisobstruksjon (Cassanove et al., 2007)
  • Nedgang forverres med sykdommens alvorlighets

Parkinsons sykdom

Minste målbare endring (MDC: Mininum Detectable Change):

  • 82 m (Steffen & Senney 2008, Steffen et al., 2008, Yahr 1-4, median 2)

Reliability

  • Test-retest: ICC = 0.95 - 0.96 (Steffen T, Seney 2008

Ryggmargskade

Standard Error of Measurement (SEM):

  • 16.5 m (vanHedle et al., 2005, Lam et al., 2008).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 45m (Lam et al., 2008).

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

  • Overall: 0.10 m/s
  • Slow: 0.11 m/s (Forrest et al., 2014)

Reliabilitet:

  • Inter/intra-rate: ICC – 0.99 (Scivoletto et al., 2011).
  • Inter-rate: r = 0.97 (vanHedel et al., 2005).

Alzheimer's sykdom

Standard Error of Measurement (SEM):

  • mild til moderat: 21.86 m
  • moderat alvorlig til alvorlig: 19.57 m (Ries et al., 2009).

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 33.47 m (Ries et al., 2009).

Reliabilitet:

  • Test-retest: ICC = 0.98 – 0.99 (Ries et al., 2009).
  • Inter-rate: ICC = 0.98 – 0.99 (Tappen et al., 1997)
  • Intra-rate: ICC = 0.76 – 0.90 (Tappen et al., 1997)

Eldre voksne og eldreomsorg

Standard Error of Measurement (SEM):
Eldre med hjerneslag: (Perera et al., 2006).

  • styrke treningstest: 21m
  • intervensjonstest: 22m

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 58 m (Perera et al., 2006).

Minste klinisk relevante endring (MICD: Minimal Clinically Important Difference):

  • Eldre med hjerneslag: 50m (Perera et al., 2006)

Normativ endring:
Eldre hjemmeboende (Steffens et al., 2002)

​Age​Kvinne​Menn
​60-69​537.97m​572.11
​70-79​470.92m​526.99
​80-89​391.97​416.97

Reliabilitet:

  • Test-retest: r = 0.95 (Harada et al., 1999)
  • Test-retest: r = 0.95 (Stepehn et al., 2002)

Responsiveness (responsiv?):

  • Liten endring: 20 m
  • Signifikant endring: 50 (Perera et al., 2002).

Multippel sklerose (MS): mean Expaned Disability Status Scale (EDSS) = 3.5)

  • 88m or 20% change 10 (Learmonth et al., 2013)

Osteoartitt

Standard Error of Measurement (SEM):

  • 26.29 m (Kennedy et el., 2005)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • 61.34 m ((Kennedy et el., 2005)

Reliabilitet:

  • Test-retest: ICC = 0.93 (Kennedy et el., 2005)

Hjerneskade

Reliabilitet

  • Test-retest: ICC=0.94 (Mossberg et al., 2003)
  • Test-retest: ICC=0.94 (VanLoo et al., 2004)

Huntingtons sykdom (HD: Huntington Disease)

Minste målbare endring (MDC: Minimum Detectable Change):

  • pre-manifest: 39.2 m1 (Quinn et al., 2013).
  • manifest: 86.6 m1
  • tidlig-fase: 56.6 m1
  • midt-stadie: 126.14 m1
  • senstadie: 70.7 m1

Reliabilitet
Test-retest pålitelighet

  • pre-manifest: ICC = 0.98 (Quinn et al., 2013).
  • manifest: ICC = 0.94
  • tidlig stadiet: ICC = 0.97
  • midt-stadiet: ICC = 0.86
  • sen-stadiet: ICC = 0.97

Annen relevant informasjon

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29901487/

https://neuropt.org/practice-resources/anpt-clinical-practice-guidelines/core-outcome-measures-cpg

FYSIOPRIM prosjektet ved UiO beskriver 6MWT i sammenheng med andre verktøy

Referanseliste

Eng, J.J., Dawso. A.S., et al., (2004). Submaximal Exercise in Persons With Stroke: Test-Retest Reliability and Concurrent Validity With Maximal Oxygen. Arch Phys Med Rehabil Vol 85.
DOI: 10.1016/s0003-9993(03)00436-2. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14970978/

Casanova, C., Cote. C.G., et al. (2007). The 6-min walking distance: long-term follow up in patients with COPD. Eur Respir J: 29: 535–540.
DOI: 10.1183/09031936.00071506, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17107991/
 
Flansbjer, U-B., Anna Maria Holmback. A.M., et al. (2005). Reliability of gait performance tests in men and women with hemiparesis after stroke. J Re. habil Med; 37: 75–82. DOI: 10.1080/16501970410017215, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15788341/.
Forrest, G.F., Karen Hutchinson K., et al. (2014). Are the 10 Meter and 6 Minute Walk Tests Redundant in Patients with Spinal Cord Injury?. PLoS one 9(5):e94108.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0094108 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24788068/

Fulk, G.D., & Echternach J.L., (2008). Test-retest reliability and minimal detectable change of gait speed in individuals undergoing rehabilitation after stroke. JNPT;32: 8–13.
DOI: 10.1097/NPT0b013e31816593c0, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18463550/

Fulk, G.D., & Y, He (2018). Minimal Clinically Important Difference of the 6-Minute Walk Test in People With Stroke. J Neurol Phys Ther. 2018 Oct;42(4):235-240
DOI: 10.1097/NPT.0000000000000236, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30138230/ 

Guyatt, G.H., Sullivan, M.J., et al. (1985). The 6-minute walk: a new measure of exercise capacity in patients with chronic heart fail. Can Med Assoc J. 15;132(8):919-23.ure. PMCID: PMC1345899, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3978515/.
Harada, N.D., Chiu,V., et al. (1999). Mobility-related function in older adults: assessment with a 6-minute walk test. Arch Phys Med Rehabil.;80(7):837-41. DOI: 10.1016/s0003-9993(99)90236-8, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10414771/.
Kennedy, D.M., Stratford, P.W., et al. (2005). Assessing stability and change of four performance measures: a longitudinal study evaluating outcome following total hip and knee arthroplasty. BMC Musculoskelet Disord. 28;6:3. DOI: 10.1186/1471-2474-6-3, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15679884/.
Marc Kosak, M., & Teresa Smith, T., (2005). Comparison of the 2-, 6-, and 12-minute walk tests in patients with stroke. J Rehabil Res Dev.;42(1):103-7.
DOI: 10.1682/jrrd.2003.11.0171. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15742254/

Lam, T., Noonan, V.K., et al. (2008). A systematic review of functional ambulation outcome measures in spinal cord injury. Spinal Cord.;46(4):24 6-54. DOI: 10.1038/sj.sc.3102134, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17923844/

Kennedy, D.M., Stratford,P.W., et al. (2005). Assessing stability and change of four performance measures: a longitudinal study evaluating outcome following total hip and knee arthroplasty. BMC Musculoskelet Disord. 28;6:3. DOI: 10.1186/1471-2474-6-3 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15679884/

Macchiavelli, A., Giffone, A., et al. (2020). Reliability of the six-minute walk test in individuals with stroke: systematic review and meta-analysis. Neurol Sci.. DOI: 10.1007/s10072-020-04829-0, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33064231/

Moseley, A.M, Lanzarone, S., et al. (2004). Ecological validity of walking speed assessment after traumatic brain injury: a pilot study. J Head Trauma Rehabil.;19(4):341-8.
DOI: 10.1097/, 0001199-200407000-00008, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15263861/ 

Mossberg, K.A. (2003). Reliability of a timed walk test in persons with acquired brain i. njury. Am J Phys Med Rehabil.;82(5):385-90.
DOI: 10.1097/01.PHM.0000052589.96202.BE. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12704280/

Perera, S., Mody, S.H., et al. (2006). Meaningful change and responsiveness in common physical performance measures in older adults. J Am Geriatr Soc.;54(5):743-9.
DOI: 10.1111/j.1532-5415.2006.00701.x. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16696738/ 

Rasekaba, T., Lee, A.L., et a., (2009). The six-minute walk test: a useful metric for the cardiopulmonary patient. Intern Med J. 2009 Aug;39(8):495-501.
DOI: 10.1111/j.1445-5994.2008.01880.x, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19732197/ 
 

Redelmeier, D.A., Bayoumi, A.M., et al. (1997). Interpreting small differences in functional status: the Six Minute Walk test in chronic lung disease patients. Am J Respir Crit Care Med. 155(4):1278-82.
DOI: 10.1164/ajrccm.155.4.9105067. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9105067/

Ries, J.D., Echternach,J.L., et al. (2009). Test-retest reliability and minimal detectable change scores for the timed "up & go" test, the six-minute walk test, and gait speed in people with Alzheimer disease. Phys Ther. 89(6):569-79. DOI: 10.2522/ptj.20080258. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19389792/ 

Scivoletto, G., Tamburella,F., et al. (2011). Validity and reliability of the 10-m walk test and the 6-min walk test in spinal cord injury patients. Spinal Cord. 49(6):736-40. DOI: 10.1038/sc.2010.180. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21221120/

Learmonth, Y.C., Dlugonski, D.D., et al. (2013). The reliability, precision and clinically meaningful change of walking assess- ments in multiple sclerosis. Mult Scler. 19(13):1784-91. DOI: 10.1177/1352458513483890, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23587605/

Steffen, T.M, Seney, M. (2008). Test-retest reliability and minimal detectable change on balance and ambulation tests, the 36-item short-form health survey, and the unified Parkinson disease rating scale in people with parkinsonism. Phys Ther. 88(6):733-46.
DOI: 10.2522/ptj.20070214, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18356292/ 

Steffen T.M., Hacker, T.A., et al. (2002). Age- and gender-related test performance in community-dwelling elderly people: Six-Minute Walk Test, Berg Balance Scale, Timed Up & Go Test, and gait speeds. Phys Ther. 82(2):128-37
DOI: 10.1093/ptj/82.2.128. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11856064/

Szekely, L.A., Oelberg, D.A., et al. (1997). Preoperative predictors of operative morbidity and mortality in COPD patients undergoing bilateral lung volume reduction surgery. Chest. 1997 Mar;111(3):550-8.
DOI: 10.1378/chest.111.3.550. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9118686/ 

Tappen, R.M., Roach, K.E., et al. (1997). Reliability of physical performance measures in nursing home residents with Alzheimer's. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 52(1):M52-5. DOI: 10.1093/gerona/52a.1.m52, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9008669/ 

van Hedel, H.J., M Wirz, M., et al. (2006). Improving walking assessment in subjects with an incomplete spinal cord injury: responsiveness. Spinal Cord. 44(6):352-6.
DOI: 10.1038/sj.sc.3101853, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16304565/

van Hedel, H.J., Wirz, M., et al. (2005). Assessing walking ability in subjects with spinal cord injury: validity and reliability of 3 walking tests Arch Phys Med Rehabil. 86(2):190-6..
DOI: 10.1016/j.apmr.2004.02.010. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15706542/ 

van Loo, M.A., Moseley,A.M., et al. (2004). Test-re-test reliability of walking speed, step length and step width measurement after traumatic brain injury: a pilot study. Brain Inj. 2004 Oct;18(10):1041-8. DOI: 10.1080/02699050410001672314. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15370902/ 

Wevers,L .E.G., Gert Kwakkel, G., et al.(2011). Is outdoor use of the six-minute walk test with a global positioning system in stroke patients' own neighbourhoods reproducible and valid?
Affiliations expandJ Rehabil Med. 43(11):1027-31.
DOI: 10.2340/16501977-0881. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22031349/

Fant du det du lette etter?