Måleverktøy spiller en viktig rolle for å kunne gjøre gode utredninger, måle effekt og følge utviklingen hos pasienten over tid. Det er også en viktig korrigering på opplevd behandling fra pasienten. 

Det finnes en rekke ulike typer måleverktøy. En del av dem overlapper hverandre siden de er utviklet for å måle det samme, men det store mangfoldet skyldes i hovedsak bredden i alt man kan være opptatt av å kartlegge og utrede ved langvarig sykdom og skade.

Måleverktøydatabase

Rehabilitationmeasures.org er en amerikansk database med 288 ulike måleverktøy, utviklet av Center for Rehabilitation Outcomes Research (CROR) ved Rehabilitation Institute of Chicago (RIC). Her kan du søke på måleverktøy etter tema, diagnose/pasientgruppe, tiden det tar å bruke verktøyet og om det er avgiftsbelagt. Vi anbefaler alle i rehabiliteringsfeltet i Norge å bruke denne databasen aktivt. Selv om ikke alle måleverktøy her er like relevante i Norge, er det viktig å ha kjennskap til internasjonalt fagstoff.

Hvorfor bruker vi måleverktøy?

Når vi som helsepersonell måler ferdigheter, egenskaper eller symptomer hos pasienter, må det ha en hensikt for den det gjelder. Det er viktig å forklare for pasienten hvorfor man ønsker å gjøre en kartlegging og resultatet man får. Det kan oppleves tidkrevende å formidle kartleggingen og resultatene til pasient, pårørende og fagpersoner som skal følge opp videre på en skikkelig måte, men skal pasienten ha mulighet til å ta informerte valg på egne vegne, er det helt avgjørende at informasjonen er tilstrekkelig forstått. I samtaler med pasienter rundt kartlegginger kan det komme opp at pasienter ikke opplever utredningen som relevant for deres egne mål. I slike tilfeller er det viktig å finne fram til måleverktøy som dekker det temaet pasienten selv er opptatt av og ønsker hjelp til.

Utredning

Kartlegginger, eller utredninger, vil kunne gi ny informasjon som hjelper pasienter og pårørende til bedre å forstå deres helsetilstand og hvordan sykdommen/diagnosen har påvirket livet deres. Utredninger bør være starten på relevante tiltak der man senere i rehabiliteringsforløpet evaluerer, av og til med samme måleverktøy, om tiltakene synes å hjelpe pasienten. Kartlegginger som verken fører til behandling eller gir pasienten bedre forståelse av sin helsetilstand, er på mange måter bortkastet tid, både for pasienter og helsepersonell. Derfor er det viktig å ha en tydelig plan for utredningen og å sette av tilstrekkelig tid til å formidle årsaken til utredningen og resultatene til pasienten.

Effektmål

En annen viktig funksjon til måleverktøy, i tillegg til bruk i utredninger, er å måle endringer hos pasienter over tid. Dette gjelder både negativ utvikling, for eksempel ved progredierende tilstander som Parkinsons sykdom, og positive endringer i etterkant av behandling. Hvis man skal bruke et måleverktøy til å fange opp endringer over tid, er det helt avgjørende at verktøyet er sensitivt nok til å registrere kliniske endringer, samt at det har gode test-retest egenskaper.

Pasientrapporterte resultater (PROM - Patient Reported Outcome Measures)

Pasientens tilbakemelding på mottatt behandling (PROM) er et mål på hvordan pasientene selv opplever sin helse og livskvalitet under og etter behandling, og hva slags erfaringer de gjorde seg i behandlingsforløpet. Dette kan omfatte smerte og andre symptomer, funksjonsevne, helserelatert livskvalitet og pasienttilfredshet etter avsluttet behandling. Det finnes ulike metoder og verktøy for måling av resultat og livskvalitet, og det er viktig at dette skjer på en anerkjent og gjennomprøvd måte.

I fremtiden vil Helse- og omsorgsdepartementet stille krav til at helseforetak og helseinstitusjoner, også innen rehabilitering, skal registrere hvordan pasienten oppfatter resultatet av behandlingen og erfaringer i møte med helsevesenet. Det er derfor viktig med gode instrumenter som kan måle og registrere dette.  

Med dette som bakgrunn fikk RKR i oppdrag av Fagrådet for rehabilitering i Helse Sør-Øst, om å kartlegge eksisterende PROM-verktøy og komme med anbefalinger for hva som egner seg best i rehabilitering. RKR har siden oppdraget ble gitt, analysert og vurdert mange og landet på PROMIS (Patient Reported Outcomes Measurement Information System). RKR samarbeider nå med Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet og Fagsenter for pasientrapporterte data ved Universitetet i Bergen for å få oversatt PROMIS for alle pasientgrupper. Dette pasientrapporteringsverktøyet vil i fremtiden være et elektronisk verktøy, en såkalt CAT (Computer Adaptive Tests), på norsk, som vil gjøres nasjonalt tilgjengelig.

PROMiNET

PROMiNET er et nettverk finansiert av Helse Sør-Øst, og plassert under Regional forskningsstøtte i OUS, med partnere fra alle sykehusene i regionen. Formålet med PROMiNET er å øke bruk av og forbedre kvaliteten på pasientrapporterte målinger (PROM) i klinisk forskning. De holder kurs i litteratursøk og bistår forskere med oppdatert kunnskap, validert metode og skjemaer. I tillegg formidler de kunnskap og kommunikasjon om PROM, og tilrettelegger for forskningssamarbeid. 

Les mer på PROMiNETs nettsider.

PROMIS (Patient Reported Outcomes Measurement Information System)

Flere PROMIS-skjema kommer på norsk, og finnes allerede i PROFIL 57 (Søvn, Smerte, Angst, Depresjon, Sosial funksjon). De blir føyd til her etter hvert.

PROMIS Fatigue 7 Norsk

PROMIS Fatigue 8a Norsk

PROMIS Fysisk funksjon 8b Norsk 

PROMIS Scoring Manual

Brukermanual for PROMIS-skjema

Skåringsguide for PROMIS Fatigue 8a og Fysisk funksjon 8b 

Dette er en digital brukermanual som kan hjelpe deg å bruke skjemaene over og forstå hvordan du skal tolke skåren og resultatet ved bruk av Scoring Manual over. 

De 57 spørsmålene i PROMIS grupperes innen 7 tematiske områder med 8 spørsmål hver, med svaralternativer fra 1 til 5, samt et siste spørsmål om smerteintensitet (med svaralternativer fra 0 til 10).

  • For å regne ut pasientens totalskåre innen hvert av områdene (Fysisk funksjonsevne, Depresjon, Angst, osv.), legger du sammen tallene som står til høyre for de boksene pasienten har krysset av i.
  • Husk at enkelte av spørsmålene er "snudd", slik at for eksempel svaret "Aldri" kan gi enten 1 eller 5 poeng, avhengig av spørsmålsstillingen.
  • Totalskåren innen hvert tematisk område vil variere mellom 8 og 40.
  • For "Fysisk funksjonsevne" vil en høy skåre bety at pasienten opplever få begrensninger i dagliglivet, mens høye skårer innen de andre områdene betyr stor tilstedeværelse av symptomer eller vansker.

Du må regne om pasientens råskåre til T-skårer, ved å bruke tabellene i PROMIS Scoring Manuals, for å få fram meningsfulle verdier. Husk å velge riktig tabell!

Tolkning av resultatet

Normdata: Spørsmålene i PROMIS er blitt testet på et representativt utvalg på over 14.000 personer (i USA), noe som gir et godt bilde av hva som er vanlige verdier i befolkningen. Inntil slike normdata finnes for europeiske land er det akseptabelt å bruke amerikansk norm. DIF-analyse er gjort på blant annet nederlandsk oversettelse, med minimale avvik fra amerikanske normer.

Slike normdata fremstilles ofte som T-skårer, der gjennomsnittet i befolkningen er satt til 50 og standardavviket er satt til 10 T-skårer.

Du må regne om pasientens råskåre til slike T-skårer, ved å bruke tabellene i PROMIS Scoring Manuals, og slik finne ut om pasienten skårer over eller under befolkningsgjennomsnittet, og hvor langt fra gjennomsnittet pasientens skårer er. Det er egne tabeller for hvert kortskjema, så pass på å bruke rett tabell!

En T-skåre på 70 for smerte vil for eksempel være to standardavvik over gjennomsnittet, og er dermed høyere enn skårene til 97,7 % av befolkningen.

Klinisk tolkning av T-skårene

Mellom 60 og 70: Disse skårene ligger mellom ett og to standardavvik over gjennomsnittet i befolkningen og tyder på moderate plager eller vansker. For pasienter med skårer innen dette området bør du undersøke det aktuelle temaet grundigere sammen med pasienten.

Over 70: Disse skårene ligger mer enn to standardavvik over gjennomsnittet i befolkningen, og tyder på betydelige plager eller vansker. For pasienter med skårer innen dette området bør du i tillegg informere pasientens behandlingsansvarlige lege ved ditt arbeidssted og diskutere behovet for mer spesialisert oppfølging.

Merk at for Fysisk funksjonsevne ligger de kritiske verdiene mellom 30 og 40 (moderate vansker) og under 30 (betydelige vansker).

Tolkning av svar i samtale med pasienten

Selv om alle av pasientens skårer ligger godt innenfor normal­området (for eksempel T-skårer mellom 40 og 60), så kan det være verdt å gå gjennom besvarelsen sammen med pasienten.

Det kan være lurt å se om pasienten skårer betraktelig høyere på enkelte områder enn på de fleste andre. For eksempel vil en T-skåre for angst på 55 ligge innenfor normalområdet, men hvis alle andre skårer ligger rundt 40 så kan det likevel være en god ide å spørre om dette oppleves som et viktig tema for pasienten.

For tolkning av enkeltspørsmål kan en tommelfingerregel være at hvis pasienten har krysset av 3 eller høyere, bør du spørre om dette er noe pasienten ønsker å si noe mer om.

En slik kvalitativ tolkning av skjemaprofilen og enkeltsvar kan danne grunnlag for en refleksjon sammen med pasienten om typiske utfordringer for pasienter i et behandlingsforløp.

Les mer om dette:

Health Measures









Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.