I dette prosjektet får man både erfaringer med å bruke KTA Knowledge-to-action implementeringsmodellen, og med å se om treningsformen gir tilsvarende resultat i norsk helsevesen som i USA.

Deltake​​re

Oslo kommunes Forsterket rehabilitering på Aker og OUS rehabiliteringsenhet på Aker var først ute. Nå er også Sunnaas sykehus, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Vestfold, Stavanger Universitetssykehus, Unicare Fram, Unicare Bakke og Skogli rehabiliteringssenter med.

Høy-in​te​​nsiv trening

Etter et hjerneslag har de fleste pasienter et sterkt ønske om å kunne gå bedre. Pårørende er gjerne også opptatt av dette. Forskning tyder på gangfunksjonen etter et hjerneslag betyr mer enn noe annet for fremtidig evne til å greie seg i hverdagen og fortsette å ha et aktivt liv. Forskning på motorisk kontroll (bevegelsesvitenskap) og treningsfysiologi viser at mengde, intensitet og bevegelsesvariasjon med oppgavebasert gangtrening er det som mest av alt påvirker evnen til å gjenvinne gangfunksjon. I løpet av de siste ti-årene har data fra ulike forskningskilder vist at gange- og bevegelsestrening med høy motstand og intensitet kan forbedre ganghastighet og gangavstand i betydelig grad, også etter hjerneslag. En klinisk retningslinje for hjerneskaderehabilitering anbefaler at oppgaverelatert gangtrening bør utføres med høy intensitet, samt at pasienten bør få kontinuerlig informasjon om egen intensitet og fremgang, dersom målet er å forbedre gangfunksjon. Denne type behandling er fortsatt ikke hva som vanligvis tilbys i hjerneskaderehabilitering, verken i Norge eller internasjonalt.

Pro​sje​ktet

Focused Intensive Repetitive Step Training (FIRST) prosjektet støtter implementering av bedre måling av gangfunksjon, bedre biomekanisk analyse og høyere intensitet i gangtreningen innen hjerneskaderehabilitering i Norge. FIRST-prosjektets mål er å: 1) identifisere hemmere, fremmere og opplæringsstrategier som kan bidra til å endre praksis innen måling og trening av gangfunksjon; 2) implementere standardiserte målemetoder; og 3) implementere høy-intensitets gangtrening samt måle hvorvidt det gir bedre resultater. Prosjektet gjennomføres i to faser, “usual care” fase og høy-intensiv gangtreningsfase. I den første fasen fortsetter behandlingen som før, mens nye målemetoder innføres, for å bedre vite hvilken intensitet som er vanlig, samt hvilke slutt-resultat dette gir for pasientene. I andre fase økes intensitet og variasjon i treningen. Det er tre ulike FIRST prosjekter i gang, på forskjellige steder, og med forskjellig oppstartsdato.

Første ru​​nde av FIRST

I det opprinnelige FIRST prosjektet samarbeidet Enhet for rehabilitering ved OUS og Forsterket rehabilitering Aker i Oslo kommune med RKR. Jan Egil Nordvik, daværende leder for RKR satte i gang prosjektet, under ledelse av Jenni Moore i USA, som også var blitt RKR ansatt. Terapeutene viste at det var mulig å bruke gangtrening med høy hjertefrekvens og intensitet uten at dette medførte uønskede hendelser i form av komplikasjoner eller økt fatigue, spastisitet eller smerte. Sammenlignet med tidligere behandlingstilnærming, gikk pasientene nå i snitt 1800 flere skritt i døgnet. Denne skritt-teller-økningen ga større effekt på ganghastighet, både selvvalgt hastighet (0.39±0.28 kontra 0.16±0.26 m/s) og raskest mulige hastighet (0.47±0.41 kontra 0.17±0.38 m/s, both p<0.001) sammenlignet med resultater fra «usual care»-fasen. Disse resultatene ble presentert på konferanser i Norge og utlandet, og ble publisert i en artikkel i Stroke i 2020 (1).  Fysiofondet har gitt støtte til langtidsoppfølging med prosjektleder: Elisabeth Bø, OUS i samarbeid med RKR og FRA. Et annet prosjekt ved FRA viste at det lot seg gjøre å opprettholde både nytt måleregime og behandlingsmetodikk på lang sikt, det vil si vellykket implementering. (Se beskrivelse av LIFT prosjektet for mer om dette, sette inn lenke.)

Andre run​de av FIRST

FIRST-prosjektets andre runde foregår i samarbeid med Sykehuset Innlandet Gjøvik, Sykehuset Innlandet Ottestad, og Sykehuset Vestfold. Disse tre stedene har gjennomført usual care –fasen og er våren 2021 godt i gang med høy-intensiv gangtrening. Knowledge-to-Action rammeverket har vært brukt i planlegging av implementeringsprosessen som innebærer å identifisere barrierer og velge strategier for å overkomme disse og lykkes med endret praksis. Analyse av resultatene fra andre runde er i gang.

Tredje run​​de av FIRST 

Tredje runde involverer Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS, Stavanger Universitetssjukehus, Sunnaas sykehus og Unicare Bakke. I løpet av 2020 ble det jobbet med opplæringstiltak og implementeringsplan og nye målemetoder ble innført. Skogli og Unicare Bakke har allerede pasienter i gang med usual care-fasen, og Sunnaas og Stavanger skal straks i gang, også.

Informasjon og pålogging for deltakere

www.knowledgetranslation.org

Standardisering av praktisk gjennomføring

Detaljert standardisering kan sikre at observasjons- og funksjonstester blir brukt likt fra gang til gang. Forskjeller i oppsett, utstyr og instruksjon gitt til pasienten kan gjøre at målefeilen blir langt større enn hva som er oppgitt i forskningen. Da kan vi ikke lenger stole på resultatene. En standardiseringsmanual (eller testprotokoll) beskriver omgivelser, utstyr, verbal instruksjon til pasienten og måleutstyr. Opplæring vil sikre at alle gjør det likt, men noen detaljer må man i tillegg bli enige om lokalt. Det er fysioterapeuter på FRA Aker (Oslo kommune) som ved hjelp fra Jenni Moore (RKR) har utarbeidet disse.

Forskjellen på (2-6-2) og (1-10-1) er hvor mange meter som måles opp.

Testprotokoller utarbeidet av fysioterapeuter ved Unicare Bakke

Testprotokoll Håndgrepsstyrke, versjon Unicare Bakke_Final.pdf​

​