Verktøykasse for lungerehabilitering - Evaluering

Verktøykasse for lungerehabilitering hovedside

Kartlegging  Trening og fysisk aktivitet   Pasientopplæring  Evaluering 

Det er vesentlig å evaluere effekten både for enkeltindivider og for hele lungerehabiliteringstilbudet.  Begge deler henger sammen.

 

Bilde av hender og papirer

 


Evaluering av effekten av lungerehabiliteringsprogram

kan være basert på:
•Pasientresultater - «hva var effektene på pasientens treningskapasitet og livskvalitet?»
•Pasienters tilbakemelding - «hva syntes pasienten om programmet?»

Kvalitetsindikatorer

Tre kjerne-elementer må med i enhver evaluering av kvalitet:

Ressurs  -  Prosess  - Resultat

Ressurs: hva er kostnadene, og hvor mye personalressurser er brukt per enkeltindivid som får hjelp? Er det et bevisst forhold til valg av inneliggende, poliklinisk, hjemmebasert eller skjerm/telefon-oppfølging?

Prosess: Får vi rett pasienter?  Har de som kommer forutsetninger for å se forbedring (engelske søkeord: eligibility criteria)? Hvor stor andel av aktuelle pasienter kommer faktisk og får hjelp (søkeord: access and uptake)? Når i forløpet kommer de? Kols pasienter er det viktig å få inn til styrketrening og ernæringstiltak rett etter enhver forverring.

Resultat: Har pasientene tilstrekkelig forbedring, og er de tilstrekkelig beskyttet mot uønskede hendelser?  For å svare på det må vi måle og registrere begge deler.

Evaluering av effektiviteten av et rehabiliteringsprogram

Evaluering av effektiviteten av et rehabiliteringsprogram for lungesyke er basert på vurdering av pasientenes helsetilstand og livskvalitet før og etter programmet. Overgår den forventet spontan forbedring? Ideelt sett vil langsiktige vurderinger (for eksempel 12 måneder etter programgjennomføring) også bli gjennomført for å bidra til å fastslå langsiktig effektivitet av lungerehabiliteringsprogrammer og å gi langsiktige oppfølgingsdata.

Tilgangen på ressurser kan begrense behandlingsstedet fra å gjennomføre langsiktige vurderinger. Omfanget av evaluering vil avhenge av tilgjengeligheten av lokale ressurser. Evalueringen bør gjenspeile innholdet i hvert steds rehabiliteringsprogram for lungepasienter.

Det er en sammenheng mellom det å evaluere enkeltpasienters utbytte og å evaluere programmet i helhet.

Andel pasienter som oppnår MCID (se forklaring nedenfor) og andre terskelverdier fra måleverktøy, antall pasienter som oppnår sine egne mål, er eksempel på enkeltindividers data som kan være med å måle kvalitet. Det er ikke tilstrekkelig at det er målbar fremgang. Fremgangen må overgå spontan forbedring og effekten av bare det å ha fått oppmerksomhet. MCID verdien og andre resultater fra publiserte studier hjelper oss å sette rett forventningsterskel.

I tillegg kan bemanningsfaktor, mengde terapitimer, oppholdslengde, fravær av uønskede hendelser og andre faktorer trekkes inn i vurderingen.

Fravær av uønskede hendelser: eksempler er re-innleggelse på sykehus, tilstandsforverring, fallulykker, liggesår og medikamentfeil.

Hvordan evaluere enkeltpasienters utbytte og effekt

Hvilken effekt har programmet hatt på viktige indikatorer?

Som et minimum bør evalueringene på slutten av et lungerehabiliteringsløp omfatte:

Måling av treningskapasitet:

- Gjenta den samme treningsprøven som brukes til å vurdere pasientens treningsevne før programmet (f.eks. 6 minutters gange test [6MWT] eller Incremental shuttle-walk test [ISWT]).

- Dyspnoe score og oksygenmetning SpO2% skal registreres før og på slutten av 6MWT eller ISWT.

Måling av helse-relatert livskvalitet

- Gjenta det samme spørreskjemaet for livskvalitet som brukes til å vurdere pasientens livskvalitet før programmet (ved kols: for eksempel St George's Respiratory Questionnaire eller Chronic Respiratory Disease Questionnaire spørreskjemaet for kronisk respiratorisk sykdom). Eventuelt andre selvrapporterte / PROM skjema (PROM = Patient Reported Outcome Measure).

Er forbedringen tilstrekkelig til å gi en opplevd effekt?

Dersom egenskapene til måleverktøyet er studert og publisert vil det være mulig å finne MCID – Minimal Clinically Important Difference for denne pasientgruppen. Målbar fremgang bør da overskride MCID for flertallet av pasientene. MCID , MID eller MCD er hentet fra valideringsartikler og setter en terskel for hvor stor framgang ett bestemt måleskjema bør vise før det kan anses som betydningsfull framgang. Gjør artikkelsøk etter både MCID, MCD, MID og "minimal AND difference" og navnet på skjemaet/måleverktøyet.


Fagnettverk for lungerehabilitering i Helse sørøst har et sett anbefalte måleverktøy som bør brukes.
Les mer om dette og hvert enkelt kartleggingsverktøy under Kartlegging.

Hva syntes min pasient om programmet?

Å gi pasientene muligheten til å gi tilbakemelding om programmet er et nyttig mål for kvalitetskontroll. Slike spørreskjema kalles PREM (Patient Reported Experience Measures) – pasienttilfredshetsundersøkelse. Pasienters tilbakemelding gjør det også mulig å vurdere hvilke komponenter i lungerehabilitering som pasientene finner mest nyttige.

Følgende punkter bør vurderes når du spør pasienter om tilbakemelding:
•Pasienter bør ikke føle seg presset til å gi positiv tilbakemelding.
•For å bidra til å lindre potensielle bekymringer hos pasienter, bør koordinatorer vurdere å avgjøre pasientrespons på tilfredsstillende spørreskjemaer.
•Spørsmålene som presenteres i spørreskjemaet om tilfredsstillelse, bør gjenspeile innholdet i senterets program.
•Spørreskjemaet bør også gi pasientene en rekke svaralternativer (for eksempel en Likert-skala i stedet for tvunget valg ja eller nei svar, plass til å utdype svar).

  

Verktøykasse for lungerehabilitering hovedside

Kartlegging  Trening og fysisk aktivitet   Pasientopplæring  Evaluering