Online-møte i hjerneskadenettverket mai 2021

Fagnettverk for hjerneskaderehabilitering i Helse Sør-Øst hadde årets andre møte 3. mai. 13 deltakere hadde meldt seg på samlingen, som foregikk digitalt. Samlingen ble tatt opp, og er tilgjengelig for de som ikke fikk mulighet til å delta.

​Bruk av måleverktøy i klinisk praksis

Bruk av måleverktøy i rehabilitering vil være fokus for nettverkets møter i 2021. Etter årets første møte, med innledning om temaet og erfaringsutveksling med utgangspunkt i to generiske skjema som måler helserelatert livskvalitet: EQ5D og PROMIS, var det nå klart for å snakke om bruken av måleverktøy i klinisk praksis. På møtet var vi så heldige og fikk en erfaringsbasert gjennomgang av bruken av standardiserte måleverktøy i tverrfaglig team fra gjengen i Forsterket Rehabilitering Aker.

Jonas Glittum, sykepleier, Miriam Byhring, fysioterapeut og Ida Dørstad, ergoterapeut fortalte engasjerende hvordan de bruker standardiserte måleverktøy i sin kliniske hverdag og hvordan dette kan påvirke det tverrfaglige teamarbeidet i praksis. Veldig spennende å høre hvilke fordeler bruken av standardiserte måleverktøy kan gi i en travel klinisk hverdag og hvordan resultatene kan bidra til å hjelpe pasientene mer effektivt og behovsrettet. De avsluttet med en pasientcase og en felles faglig åpen diskusjon om temaet, ledet av Joakim M. Halvorsen

Hvorfor bruke standariserte måleverktøy

Det tverrfaglige teamet på FRA bruker standardiserte måleverktøy for å få et helhetsbilde av pasienten. Ved hjelp av måleverktøyene kan de få et innblikk i pasientens fysiske funksjon, for eksempel gangfunksjon og balanse, psykososial funksjon som for eksempel depresjon, smerte eller fatigue, samt pasientens kognitive funksjon.

Resultatene fra måleverktøyene kan også gi dem og pasienten en økt forståelse av situasjonen, samt avdekke uoppdagede funksjonsnedsettelser. 

Ved hjelp av måleverktøy kan man også måle endring over tid. Dersom alle faggrupper bruker måleverktøy vil man få et helhetsbilde av pasientens fremgang og man kan tallfeste fremgangen hvis pasienten har vanskelig for å se endringer selv. Resultatene kan også brukes som beslutningstøtte for videre rehabiliteringspotensiale, når man for eksempel skal vurdere en forlengelse av opphold.

Hvordan og når bruker vi standariserte måleverktøy

FRA benytter standardiserte måleverktøy til kommunikasjon og til beslutninger internt. Intern kommunikasjon gir mulighet for at alle ansatte benytter et felles språk og får samme felles forståelse av resultatene av måleverktøyene. Hva betyr det for eksempel for en sykepleier i nærteamet at pasienten scorer lavt på kognitiv test? Under tverrfaglig møte benyttes også resultatene fra måleverktøyene til å justere og evaluere målene og som beslutningsstøtte for videre plan.

I ekstern kommunikasjon brukes resultatene fra de standardiserte måleverktøyene til å videreformidle pasientens behov/omsorgsnivå ved utreise. Det beskrives hva resultatene betyr ifht pasientens funksjonsnivå og behov for hjelpemidler. Resultatene kan også bli brukt til videreformidling av pasientinformasjon ved overføring til annen rehabiliteringsinstitusjon.

I kommunikasjon med pasienten brukes resultatene til å forklare fremgang og beskrive de utfordringene pasientene har. Noen motiveres av tester, andre trenger å se tall for å se fremgang. Viktig at pasienten forstår hensikten med måleverktøyene.
Internt brukes resultatene fra måleverktøyene som beslutningsstøtte, til screening og i predikasjon for videre forløp. For å vise at pasientene faktisk har blitt bedre, kan resultatene fra måleverktøy brukes som objektivt mål på rehabiliteringen. Resultatene fra måleverktøyene vil ha innvirkning på hvilken behandling skal vi tilby pasienten og på hvilket nivå/dosering vi starter fra. En avgjørelse om forlengelse kan gjøres basert på tallfestet bedring, og ikke «synsing». Dermed kan vi også utnytte våre plasser mer hensiktsmessig mtp. at de pasientene som har utbytte av rehabiliteringen/avdelingens tilbud kan forlenges. Standardiserte måleverktøy kan også måle effekt av intervensjoner underveis i rehabiliteringsoppholdet. Å kunne tallfeste en bedring er ofte gunstig og det gjør standardiserte måleverktøy eget til å være en beslutningsstøtte.
Som screeningverktøy kan målevertøyene hjelpe oss til å avdekke viktige forhold rundt pasienten og sørge for riktig oppfølging. For eksempel kan verktøyene fange opp underernæring, kognisjon og fallfare. Det vil være enklere å gi presise råd ved utskrivelse, som for eksempel om pasienten vil klare seg selv hjemme eller om det vil være behov for oppfølging.

De standardiserte måleverktøyene benyttes også i FRA som predikasjon for videre forløp. På bakgrunn av resultatene kan man si noe om pasientens fare for reinnleggelse, forventet gangfunksjon eller fremtidig funksjonsnivå i ADL

Hvordan selekterer vi måleverktøy og sørger for standardisering hos oss?

For å komme frem til gode standardiserte måleverktøy er det viktig å tenke på spørsmål som «Hva skal måles? På hvilken pasientgruppe/funksjon?». Samt finne ut om dette allerede måles av andre faggrupper i avdelingen. Videre må man ta høyde for barrierer for bruk, fordeler og ulemper med nåværende måleverktøy som brukes. Vurdere oppdatert forskning. Dersom man ønsker å bytte måleverktøy, må man også ta hensyn til måleverktøyets grad av diskriminering og reliabilitet, om det er ressurskrevende med tanke på tid, kompetansehull, penger og om det lar seg gjennomføre med lokalet, utstyr og personalet man har til rådighet. Utfordringer med å implementere nye standardiserte måleverktøy er særlig endringstretthet og endringsmotstand fra de ansatte ved innføring. Det synes også enklere å innføre nye verktøy i en liten gruppe vs stor gruppe. 

Standardisering er viktig for at vi bruker verktøyene som beskrevet i forskningen. Får man til en lik testgjennomføring uavhengig av ansatt, kan vi teste hverandres pasienter, som er fint ved for eksempel fravær/sykdom. På FRA sørger vi derfor for å ha gode protokoller som vi gjennomgår jevnlig. I tillegg sidestilles opplæring av måleverktøyene annen opplæring av nyansatte/vikarer.

FRA presenterte følgende standardiserte måleverktøy gjennom sin pasientcase:

Dette var for mange i nettverket nye og ukjente måleverktøy. Disse er gratis og man kan innhente mer informasjon ved å google de enkelte testene og kontakte ansvarlige. Noen er på engelsk. Flere av verktøyene er også egnet til afasipasienter.

Ergo: MOCA (kognitiv funksjon), MENU (skrivebordstest, eksekutive funksjoner som oversikt, planlegging, organisering, initiativ.) EFPT (Sammensatt oppgave, aktivitetsbasert test. Stiller store krav til eksekutive funksjoner (funksjonell kognisjon) for utførelse)

Spl: Barthel (selvstendighet i ADL), MNA (ernæringsvurdering), NRS 2002 (ernæringsscreening), Braden skala (risiko for trykksår)

Fysio: Bergs balansetest (balanse, bør bruke ganghjelpemiddel dersom under cut off på 45/56p), 10m gangtest (ganghastighet, innendørs vs utendørs gangfunksjon)

Møtet ble avsluttet med en felles diskusjon og oppsummering:

Hva kan vi i klinisk praksis bruke måleverktøy til:

  • Styrke det tverrfaglige teamet, kan gi spesifikk informasjon som har betydning for hvordan de øvrige fagprofesjonene legger opp sin behandling og kommunikasjonsform tilpasset pasientens kapasitet/kognisjon etc.
  • Bruke resultatene til å motivere pasientene og vise dem fremgang de kanskje ikke føler på selv
  • Unngå å bli “lurt” av hvordan pasienten tilsynelatende virker. Gir et objektivt mål.
  • Resultatene gir en objektiv vurdering på om rehabilitering virker hvis man bruker resultatene på gruppenivå. Viktig for å forsvare tjenesten og bruke for å for eksempel kunne opprette flere rehabiliteringsplasser.
  • Kan vise at rehabilitering er en god innvestering og gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
  • Vi har fått en god beskrivelse av hva resultatene av overnevnte måleverktøy betyr i praksis. Hva betyr resultatene fra mine kartleggingsverktøy for mine kolleger? Dette blir lett glemt i en travel hverdag og tall forblir tall. Her har flere institusjoner fått gode tips til å «ta med hjem».
  • Kan gi grunnlag for å definere (mer realistiske og målbare) mål for rehabiliteringen, sammen med pasienten

Vi ser frem til videre arbeid med måleverktøy i hjerneskadenettverket senere i år, og er allerede i gang med å planlegge neste møte i nettverket. Vi ønsker innspill til høstens agenda på fagnettverket, så har du ønsker eller innspill til tema innenfor måleverktøy, send en mail til Helene.haaland@unicare.no

Ellers fikk vi et innspill under møtet, om å se på selve implementeringsfasen. For eksempel hvordan man går frem for å implementere et nytt måleverktøy i klinikken.

Tusen takk for et faglig spennende møte og god diskusjon! Vi ses til høsten😊

Fant du det du lette etter?