Årets første møte i hjerneskadenettverket

Fagnettverk for hjerneskaderehabilitering i Helse Sør-Øst hadde årets første møte 4. februar! 20 deltakere hadde meldt seg på samlingen, som foregikk digitalt.

​Flere måleverktøy i bruk

Bruk av måleverktøy i rehabilitering vil være fokus for nettverkets møter i 2021. Årets første møte startet med en halvtimes innledning om temaet, med utgangspunkt i to skjemaer som måler helserelatert livskvalitet: EQ5D og PROMIS. Deretter ble deltakerne delt inn i mindre grupper, hvor fokus var erfaringsutveksling på tvers av arbeidssted.

De fleste som deltok på møtet fortalte om ett eller flere måleverktøy som de brukte. Promis29 og EQ5D ble nevnt av flere, samt at flere brukte verktøy knyttet til forskningsprosjekter som de deltok i, her ble særlig FIRST trukket frem. Andre verktøy som ble nevnt var FIM, COPM, 6MWT, Bergs balanseskala, Barthel Index, PHQ-9, GAD-7, RPQ (The Rivermead Post Concussion Symptoms Questionaire) VAS-skalaer for smerte og fatigue, HAD, ABC Sjekkliste og PSFS.

Flere positive sider ved bruk av måleverktøy

I grupper diskuterte deltakerne hva de får ut av standardiserte skjemaer. Noen trakk frem at skjemaene sikrer at de tar opp disse temaene hos alle pasientene og at de spør på lik måte. Det er også nyttig for klinikere å få pasientens vurdering av egen funksjon, og måleverktøyene kan også gjøre at behandler kan forberede seg bedre til samtalen med pasienten.

Muligheten til å sammenligne før og etter en intervensjon ble også nevnt, og at måleverktøyene på denne måten for å kvalitetssikre jobben som ble gjort. En deltaker nevnte at måleinstrumenter også åpner for muligheten til å sammenligne mellom avdelinger og tilbud. Også på tvers av tilbud, fra tidlig til sent i forløpet. Da må spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bruke samme måleverktøy, ble det påpekt fra en av deltakerne. Måleverktøy kan også brukes til å videreutvikle tilbudet internt.

Måleverktøy som klinisk beslutningsstøtte

Flere nevnte at noen måleverktøy kunne brukes til å bestemme hvilke tiltak som skulle settes inn, eller hvilke faggrupper som burde involveres for hver enkelt pasient. En deltaker understrekte at det er viktig å ikke bruke skjemaene bare til nytte for behandleren, men at pasienten må inkluderes godt.

Noen sa at det er fint å kunne sammenligne fra første kontaktpunkt med pasienten til kontroller senere, og at dette kan danne grunnlag for å snakke med pasienten om bedring og fremgang. Og for å sette mål for rehabiliteringen sammen med pasienten som er meningsfulle og motiverende for pasienten. En deltaker hadde erfart at egenrapporterte skjemaer om angst og depresjon var særlig egnet som klinisk beslutningsstøtte.

Videre arbeid i hjerneskadenettverket om måleverktøy

Det ble også litt diskusjon i gruppene om fordeler og ulemper ved ulike måleverktøy. En trakk frem at PSFS fungerer bedre enn EQ5D for å se endringer. En annen nevnte at EQ5D ikke er like nyttig for pasienter som har høyt funksjonsnivå som ved lavere funksjonsnivå, mens en tredje deltaker i hjerneskadenettverket påpekte at EQ5D er særlig nyttig å bruke sammen med pasienter. Noen opplevde at bruken av måleverktøy ikke påvirket klinisk praksis i så stor grad som det burde, men at resultatene kan bli stående som «tall på et dokument». Men flere sa også at de ønsket å ta måleverktøy mer i bruk i klinikken.

Vi ser frem til videre arbeid med måleverktøy i hjerneskadenettverket senere i år, og er allerede i gang med å planlegge neste møte i nettverket.

Fant du det du lette etter?