HELSENORGE
For næringslivet og ikke helsefaglige studenter

Utfordringer vi ønsker løst

Her finner du oversikt over eksempler på utfordringer og problemstillinger fra ansatte eller pasienter som næringslivet eller ikke studenter kan hjelpe til med å løse. 

​Hvis du ønsker å utføre et studie ved Sunnaas sykehus så ønsker vi at temaet er noe våre pasienter, ansatte eller driften kan dra nytte av. Vi har dessverre ikke kapasitet for å tilrettelegge for egne tema.

Hvis du sitter på gode idéer som du tror vi trenger, så meld det gjerne i Induct sammen med en god beskrivelse av idéen. Resultater av studentarbeider må budsjetteres og vedtas før det kan virkeliggjøres, men vi ser at mange prosjekter kan realiseres selv med lite midler.

Meld din interesse i Induct

Måle armstyrke hos rullestolbrukere

Behov

​​Det er utfordrende å måle armstyrke hos rullestolbrukere da dagens medisinsk teknisk utstyr ikke er tilpasset og det trengs et "testapparat" for å gjøre reproduktive målinger. Apparatet må kunne tilpasses den enkelte brukeres biometriske egenskaper og evt. også rullestolen. 

Effekt

Et apparat som gir reproduserbare målinger av armstyrke. ​

Status og mulig tilnærming

  • ​​Styrkemålinger  med Muclelab system (Ergotest Innovation).
  • Vi har første prototype og spesifikasjoner til produktet, men trenger hjelp til valg av materiale, design og videreutvikling. 
  • Teknolog, produktdesign, elektronikk, entreprenørskap m.fl​.

Idéhaver/forankring

Eivind Lundgaard (fysioterapeut, MSc), forskningsavdelingen

Smitteavfall kan komprimere

Behov

​​Smitteavfall må samles i plastposer før videre transport i spesialavfallsbokser. Her går mye av plassen til bare luft. Boksene, transport og leveranse er svært kostbart. Avfallet kan komprimeres. Men hvordan løse det i praksis?  Behovet er kjent ved alle landets sykehus.

Effekter​

  • Redusere fare for stikkskader og smittespredning. 
  • Spare miljø. 
  • Redusere utgifter.   

Status og mulig tilnærming

  • Krav til smitteavfall og sikkerhetsrisiko må ivaretas, kunnskap om materialer og arbeidsprosesser. Produktutvikling eller forbedring av eksisterende løsninger? ​
  • Produktdesign, teknikk, teknologi, med flere.

​Idéhaver

Jon Ivar Sørland, enhetsleder regional koordinerende enhet.

Automatisere desinfisering

Behov​

Ergoterapeuter og fysioterapeuter bruker mye behandlingsutstyr i mindre størrelse i pasientbehandling. Alt skal sprites etter bruk. Dette tar mye tid. Alle sykehus med terapiavdelinger, sykehjem, barnehager har samme utfordring.

Effekter​

  • Redusere tidsbruk hos personell
  • Øke kvalitet ​​

Status og mulig tilnærming

  • ​Krav til hygiene, aktuelle kjemikalier, arbeidsprosesser og arbeidsmiljø trengs. Produktutvikling eller forbedring av eksisterende løsninger? ​
  • Produktdesign, teknikk/ robotikk, med flere.​

Idéhaver

Anne-Marthe Sanders, fagsjef ergoterapi

Ødelagte uniformer i vask

Behov

Gjenglemte penner og medisinsk utstyr kan ødelegge en hel trommel med uniformer til vask. Oppslag og muntlig oppfordringer hjelper ikke. Omfattende systemer har de færreste mindre sykehus råd til. Kan en lyddusj fungere som påminner, - eller noe annet?

Problemstillingen gjelder for alle sykehus.

Effek​ter

  • Redusere mende ødelagte uniformer til kast​

Status og mulig tilnærming

Krav til hygiene, arbeidsprosesser, alternative løsninger, tekstilkunnskap og økonomi trengs. 

Produktdesign, teknikk/ robotikk, med flere 

Idéhaver/forankring

Ann-Sissel Pettersen, enhetsleder sykehusservice

O2 slangen begrenser meg

Behov

"Jeg har KOLS og har fått "slange i nesen" og er koplet til en O2 maskin hele tiden. Maskinen er stor og ved en lang slange kan jeg gå inn på kjøkkenet, ut på verandaen og på toalettet, men jeg er så redd for å falle. Ledningen kommer hele tiden i vei for rullatoren min. Kan ledningen ordnes på annen måte?"

Effekter​

  • Redusere fallfare hos personer med O2 apparat i hjem eller institusjon​

Status og mulig tilnærming

Krav til hygiene, alternative løsninger trengs og generelt om målgruppe: KOLS, følgevirkning etter Covid og andre. Produktdesign, teknikk, med flere 

Idehaver/forankring

Hjemmeboende pasient via innovasjonsrådgiver Anne Karine Dihle

​​Bedre søknader

​​Behov

Behandlende lege i avdeling for funksjonsvurdering bruker mye tid på å behandle søknader. Søknadene kommer fra landets fastleger på vegne av pasienter som trenger inneliggende opphold i Sunnaas sykehus for å få en tverrfaglig vurdering av arbeidsevne, kjøreferdigheter, rehabiliteringspotensiale og smertevurdering. Søknader er ofte ufullstendige eller upresise og tid brukes på å innhente mer informasjon. I tillegg synes en del pasienter å være for lite orientert om hvilket tilbud de faktisk har fått ved oppmøte.

Effekter

  • ​​Godt forberedt og riktig pasient til riktig tilbud
  • Mindre tidsbruk hos søknadsbehandlende lege

Status og mulig tilnærming

  • ​Brukerundersøkelser hos noen fastleger,  innsikt i dagens rutine, 
  • Tjenestedesign, film, med flere​

Idehaver/forankring

Kikki Leirvaag, avdelingsleder funksjonsvudering​​​​

​​Vi f​​orstyrrer hverandre

B​ehov

De fleste av sykehusets 750 ansatte trenger å sitte på en kontorpult i løpet av dagen for å lese, skrive eller delta i digitale møter. Vi har i hovedsak felleskontorer og med økning i digitale møter forstyrrer dette kollegaer på samme kontor. Vi har ikke mange stillekontorer, "celle/telefonkiosker" er for dyre. Hva gjør vi?

Effekter

  • ​Forbedret arbeidsmiljø
  • Økt effektivitet?

Status og m​ulig tilnærming

  • ​Brukerundersøkelser for å finne utfordringer og mulige løsninger da disse kan variere i sykehuset, personvern, arbeidsmiljø, produktutvikling eller forbedring av eksisterende?
  • Tjenestedesign, produktdesign, endringsledelse og annet

Idehaver​​​/forankring

Sveinung Tornås, innovasjonssjef

Noe ​​jeg har glemt?

Behov

Ledere med personalansvar har svært mye å huske på:

Henvendelser og oppfølginger i personalsystemet GAT, kvalitetsarbeid i KE, budsjett og bestilling i i-procurement, utviklingsprosjekter sammen med IKT, og mye mer. Hvordan få enkel oversikt over alt jeg må huske på?

Effe​kter

  • ​Bedre arbeidsforhold for leder
  • Økt kvalitet
  • Mindre tid til unødvendig administrasjon

Statu​​s og mulig tilnærming

  • ​Danne oversikt over utfordringer og oppgaver for digital prototype. 
  • Tjenestedesign, UX design, endringsledelse og annet.

Idehaver/f​orankring

Ingvild T. Nes, kvalitetsrådgiver

Døgnrytm​estyrt belysning

Be​hov

Erfaringer fra psykiatri og demensomsorg i Sverige og Danmark viser at medisinbruk kan gå ned, pasienter er mindre rastløse og får bedre søvnkvalitet, samt at sykefravær hos nattevakter går ned. Kan tilsvarende skje i Sunnaas sykehus også med somatiske pasienter?

Effek​ter

  • ​Bedret tilbud for pasienter og ansatte

Sta​tus og mulig tilnærming

Kritisk gjennomgang av eksisterende litteratur, skissere mulig løsning i Sunnaas for utprøving, - alternativt å følge utprøving.

Ideha​ver/forankring

Gunn Marit Tobiassen, avdelingleder, enhet for traumatisk hjerneskade

Jobbte​​lefon i docking

Beh​​ov

Sykehuset har startet innføring med smarttelefon (iPhone) som arbeidsverktøy i klinikk. Snart vil løsning for å koble til ekstern arbeidslate (citrix løsning som tilsvarer desktop på PC) være lett tilgjengelig også på mobil. Det mangler derimot en docking-løsning for iphone med lightning kobling med mulighet for enkel kobling med USB x2 (minimum) og HDMI for å bruke smarttelefonen tilsvarende en PC. 

Ef​fekter

  • ​​​​Klinikere får en enhet å forholde seg til uavhengig av hvor man befinner seg
  • Sykehuset får færre enheter å drifte

Status og mu​lig tilnærming

Løsning med flere tilkoblinger (en for HDMI med 1 usb) og USB-hub testet ut med vellykket resultat. Behovet er allikevel en enkel «plug and play» løsning med riktig oppsett av tastatur og mus på iPhone.

Idehaver/fo​rankring

Geir Ove Karlsson, prosjektleder, mobil arbeidsflate

Hv​em er du?

B​ehov

Pasienter strever med å holde ansatte fra hverandre. Alle er i uniform og mange kommer ikke hver dag pga. turnus. Pasienter kan i tillegg se eller huske dårlig . Dette gir usikkerhet og pasienten holder spørsmål tilbake, eller spør alle i håp om å nå den riktige. Hva kan forbedre denne situasjonen? 

Effekter

  • ​Tryggere pasient som kan delta bedre
  • Riktig ansatt får riktig henvendelse fra pasient

Status og mulig tilnærming

  • Alt personell i pasientbehandling har uniformer og ID-kort.
  • Turnusplanleggeren, GAT, er digital og vises på vaktrom. 
  • Krav til hygiene og personvern spiller inn.
  • Tjenestedesign, UX-design, digital / elektronikk eller annet

Idehaver​/forankring

Martin Matre, psykolog, avdeling for traumatisk hjerneskade

3D-v​​erksted

Behov

Pasienter med skade i sentralnervesystemet kan få store utfordringer knyttet til hånd og arm. For en del vil håndortoser både kunne bidra til bedre posisjon og bruk av hånden, og bedre hvile etter trening. Ved ergoterapeutenes ortoseverksted spesiallages og tilpasses denne type ortoser. Arbeidet er både tid- og kunnskapskrevende. Kan 3D skanner og printer redusere tillagningstiden, bidra til et kvalitetssikkert tilbud og bidra til at ortosene i større grad kan personifiseres, for eksempel med farger, mønster og ord printet på ortosen? 

Effekter

  • ​Persontilpasset ortoser blir raskere tilgjengelig for pasienten uavhengig av ergoterapeut som følger opp pasienten.
  • Ergoterapeuten kan muligens spare tid til bruk på annen aktivitet.
  • Erfaringer kan avklare innkjøp av permanent 3D skanner og printer

Status og mul​ig tilnærming

  • ​Ergoterapeuter i Sunnaas har i dag ikke tilgang på 3D skanner eller printer, men er kjent med at ergoterapeuter og ortopediverksteder i andre land bruker teknologien. Enkelte ortopediverksteder i Norge har også begynt og teste ut teknologien. Ergoterapeutene ved Sunnaas er ivrige etter å gjøre erfaringer.
  • Produktdesign

Ideh​​aver/forankring

Anne-Marthe Sanders, fagsjef ergoterapi

Helse​​vesenets oppbygging

Be​​​hov

Ved øyeblikkelig hjelp får pasient 100% oppmerksomhet og behandling. Dette reduseres etter hvert som pasienten blir friskere. Likevel opplever pasienter og pårørende for lite hjelp og forskjell på heletjenester, til tross mye samtaler om temaet. Noe av dette kan skyldes manglende innsikt i tjenestens oppbygging. Hvordan kan dette gjøres bedre?

Effe​kter

  • ​Økt forståelse kan gi mindre frustrasjon hos pasient/pårørende.
  • Mindre tidsbruk for samtaler om samme tema

Sta​tus og mulig tilnærming

  • ​I dag forberedes pasienter og pårørende muntlig og til dels skriftlig på overføring til annet helsenivå. Mye info er å finne på internett, men ikke samlet. Mange pasienter sliter med å huske, henge med i lengre samtale, eller å lese mye.
  • UX-design, film/ media eller annet

Idehaver​/forankring

Anne Karine Dihle, innovasjonsrådgiver

Pårø​rendereisen

Beho​v

Pårørende er ikke kjent med helsesektoren når deres kjære nettopp har blitt overført til Sunnaas fra akuttbehandling. De er usikre på sin egen rolle, - hva vi forventer av dem og hva de vil få tilbud om. I tillegg opplever vi at mye informasjon de mottar ikke huskes så godt i den stressfylte situasjon de er i og at mye må gjentas. Hva kan bedres?

Effekter

  • ​Bedre informerte pårørende kan bruke mer tid på sin kjære.
  • Tid med ansatt kan brukes til mer enn gjentagelser

Status og mulig tilnærming

  • ​Tilbud til pårørende beskrives på sykehusets hjemmeside, i velkomstmapper og vi formidler muntlig, men vi har kanskje glemt å spørre pårørende om hvordan de vil ha det?
  • Tjenestedesign, UX-design, film/ media eller annet

Idehaver/for​​ankring

Marianne Marki, avdelingsleder, avdeling for mulittraume, nevrologi og brannskade.

E​nhånds samtaleforsterker 

B​​ehov

En del pasienter i sykehus og mange eldre strever med både hørsel og redusert motorikk i fingre/armer. Dette gir betydelige utfordringer med bl.a. høreapparat og øreplugger. Samtaleforsterkere i halskjede følger ikke hodebevegelser. Vanlige øreklokker har bøyle for issen som kan være vanskelig å nå. Kan utformingen endres til å passe en enhåndsbruker?

Effekter

  • ​Øke sosial deltagelse, redusere ensomhet. 
  • Mindre behov for assistanse ved god utforming.

Stat​​us og mulig tilnærming

  • ​Sykehuset har ikke spesiell oppmerksomhet på hjelpemidler knyttet til hørsel og henviser lokalt, men har aktuell pasientgruppe.
  • Produktdesign eller annet

Idehaver​/forankring

Anne Karine Dihle, innovasjonsrådgiver 

Hvor​​dan formidle fallrisiko til pasienter og pårørende? 

Be​​hov

Pasient falt på toalettet med pårørende på naborom. Dette til tross for at pasient og pårørende nylig var blitt informert av sykehuspersonell om fare for fall. Pasienten har nedsatt innsikt i egne begrensninger og han har betydelige språkproblemer, både å forstå og å uttale seg. Pårørende har ikke norsk som hovedspråk. 

Pårørende burde ikke latt sin kjære gå alene på toalettet Kan det skyldes at hun ikke hadde forstått personalets informasjon?

Effe​kter

  • ​At informasjon om fallfare forstås av alle.
  • At fall forhindres.

Status og mulig tilnærming

  • ​Sykehuset har en rutine for informasjon til pasient og pårørende om risiko for fall.
  • Pasientsikkerhetsutvalget skal ha tilbakemelding innen 2022.
  • Tjenestedesign, UX-design, film/ media eller annet

Ide​​have/forankring

Åste H. Schjølberg, kvalitetsrådgiver 

Hector / Sunn​aashjelmen

Be​hov

Pasienter etter traumatisk hjerneskade må noen ganger fjerne deler av skallebeinet for å la hevelser få tid til å trekke seg tilbake. I denne perioden benytter pasientene en kongeblå, polstret beskyttelseshjelm utviklet for ca 30 år siden. Hjelmen beskytter ikke kraniet godt nok, den har mindre god passform og den kan oppleves stigmatiserende. En del pasienter veger seg av denne grunn å bruke beskyttelsen. 

Effekter

  • Nye materialer for å øke grad av beskyttelse, forbedret passform og et moderne uttrykk for å øke bruk av hjelmen.
  • Å få hjelmen ut i markedet

Stat​us og mulig tilnærming

  • Lege Paal Frøysaas opprinnelige ide og MAstudenter ved produktdesign Oslo Met lagde en prototype og en god rapport. Dernest flyttet lege og studenter hver sin retning og prototypen ble lagt på is. Legen kommer tilbake og ønsker et samarbeid for å få hjelmen på markedet. Hva trengs nå? 
  • Entreprenørskap, produktdesign.

Gründ​er

Paal Frøysaa, lege

Forflyt​ningsvingen

Beh​​ov

Forflytningsvingen er et enkelt, bærbart brett med glatt overflate og uten løse deler til bruk i forflytning. Målgruppen er personer med ryggmargskade og nevrologiske sykdommer som har utfordringer med overflytting.

Effek​​ter

  • ​Økt selvstendighet for pasient
  • Behov for færre hjelpemidler
  • Trygghet og lav risiko for skader ved overflytting mellom stoler.

Status og mulig tilnærming

  • ​Gründer har etter mange år i klinikken lagd egne utgaver av forflytningsvingen, men ønsket å få dette ut i markedet. Semcon Devotek hjalp med formgiving og støpeform, Inven2 ser potensialet, men det mangler fremdeles avklaringer av materialer og god nok analyse av marked og leverandører. 
  • Produktdesign og entreprenørskap eller annet.

Gr​ünder

Unn Svarverud, ergoterapeut 

Å smi​nke seg selv

Beh​ov

Å ha redusert håndfunksjon reduserer ikke nødvendigvis behovet for å sminke seg. Imidlertid er det ikke alltid hjelpere er så flinke, har nok tid eller synes det er en viktig nok oppgave. Hvordan kan teknologi hjelpe helt eller delvis med å påføre sminke?

Effekter

  • Økt selvstendighet og velvære for person som ønsker å være sminket

Status og mulig tilnærming

  • Pasienterfaringer og innspill
  • Erfaringer fra hjelpere i sykehus og kommune
  • Helseteknologi, produktdesign eller lignende
  • At klærne ikke passer

Beh​​ov

Det er ikke alltid det er greit eller ønskelig å stille i klær i lycra eller i mykt collagegenser-stoff. Mange som sitter i rullestol opplever at fabrikkproduserte klær ikke passer så godt; overflødig stoff over magen, stramme bukselinninger, at buksa blir for kort i livet eller at det er unødvendig stor punkt-slitasje. I verste fall kan feil klær gi skade på hud og vev. Kan kropps- scanning kombinert med mønsterprogrammering gi tilpassede mønstre for hobbysøm? 

Effe​kter

  • ​Økt velvære og valgfrihet

Status og mulig tilnærming

  • ​Pasienterfaringer og observasjoner for behov og innspill
  • Sykepleietjeneste for påkledningshjelp
  • Helseteknologi(scanning), datateknologi og tekstilfag

Å ta på støttest​rømpene selv

Be​hov

Mange pasienter etter hjerneslag må ta i bruk støttestrømper (anti-trombose strømper) for å forebygge nye blodpropper og ødemer. Strømpene er svært trange og nesten umulig å få på og av selv. På sykehus kan påkledninghjelp komme raskt, mens hjemme må man vente på pårørende eller kommunens hjemmesykepleie. Kan teknologi gi selvstendighet?

Effek​ter

  • ​Økt selvhjulpenhet hos pasient
  • Redusert behov for offentlig helsetjeneste

Status og mulig tilnærming

  • ​Erfaring og observasjon av pasient(er)
  • Erfaringer og demonstrasjon av sykepleier/ hjemmesykepleie
  • Helseteknologi, produktdesign

Idehave/foran​kring

Anne Kraby/Kristin Sundelius, fag- og systemansvarlig sykepleier ​​

Fant du det du lette etter?