Svelgevansker (dysfagi) og livskvalitet

Svelging er en aktivitet vi gjennomfører flere hundre ganger om dagen uten å tenke over det. Måltidene er en viktig del av vårt daglige liv. De gir oss ikke bare de næringsstoffene som er nødvendige for å leve, men spiller en betydelig rolle i vår psykiske og sosiale velvære. Svelgevansker kan ha ødeleggende og langvarige virkninger på menneskers medisinske, mentale og sosiale velvære, og dermed har en negativt påvirkning på livskvaliteten.

Maribeth C. Rivelsrud, logoped, ph.d.-kandidat

maribeth.rivelsrud@sunnaas.no  

Prosjekttittel

Patients' perspectives on quality of life with swallowing disorders (dysphagia)

Følger av svelgevansker

Svelgevansker kan ha ødeleggende og langvarige virkninger på menneskers medisinske, mentale og sosiale velvære, og dermed har en negativt påvirkning på livskvaliteten. Det er kjent at svelgevansker kan føre til underernæring, dehydrering og lungebetennelse. Svelgevansker er spesielt vanlig hos eldre, personer med nevrologiske sykdom eller skade og de som er behandlet for munn- og halskreft. For mennesker med svelgevansker kan måltider være strevsomme, preget av hosting, harking og redsel. Dette fører til forlengede måltider, tap av matlyst, vekttap og sosial isolasjon.

Kort beskrivelse av prosjektet

Delstudie I

Oversette og gjennomføre en valideringsstudie for å vurdere om den norske versjon av spørreskjema «Svelgevansker og livskvalitet» (Swallowing Quality of Life, SWAL-QOL) kan være et gyldig og pålitelig verktøy for kartlegging av personer med dysfagi i Norge.

Delstudie II

Undersøke forholdet mellom de fysiologiske vanskene og pasientens selv-rapporterte opplevelse i en gruppe pasienter med ervervet hjerneskade.

Delstudie III

Vurdere mulige endringer i pasientens oppfatning av deres svelgevansker over tid etter å ha gjennomgått dysfagibehandling.

Vitenskapelig og samfunnsmessig betydning

Denne type dysfagiforskning er sjelden. Kunnskapen vi har om hvordan dysfagi påvirker livskvalitet hos mennesker med ulike diagnoser er begrenset. Resultatene i dette forskningsprosjektet vil være et viktig bidrag til å øke kunnskapen om hvordan dysfagi påvirker livskvalitet hos mennesker med ervervede hjerneskader og bidra til å forbedre pasient-sentrert deltagelse innen dysfagibehandling. Prosjektet støttes av Norsk forening for slagrammede. Involvering av brukerorganisasjoner vil hjelpe til med å sikre at pasientens perspektiv er hovedfokus i studien og det vil sikre brukers medvirkning på å overføre av kunnskap til samfunnet. Intervensjonsstudien vil bidra med viktig evidensbasert informasjon innen bruk av øvelsesbasert behandlingsprogram innen dysfagi rehabilitering. 

Du kan bidra

I første delstudie er det behov for «friske» forsøkspersoner. Deltagelse innebærer at deltagerne svarer på to forskjellige spørreskjemaer om livskvalitet. Hvert spørreskjema er beregnet å ta 15-20 minutter og du kan få hjelp til å fylle ut spørreskjemaene om du ønsker det.

Prosjektdeltakere 

Prosjektleder/hovedveileder: Lena Hartelius, professor ved Gøteborg universitet og gjesteprofessor ved Sunnaas sykehus

Biveileder: Melanie Kirmess, logoped/ førsteamanuensis ved Universitet i Oslo og bierverv ved Sunnaas sykehus

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.