Urinveier - suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølging

Urodynamisk laboratorium

Skal du ha et langtidsliggende kateter som metode for å tømme urinblæren, anbefaler vi at kateteret legges suprapubisk istedetfor via urinrøret. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor forkant av bekkenbenet (symfysen).



Innledning

Et suprapubisk kateter (SPK) er å foretrekke framfor et kateter via urirøret (KAD) fordi:

  • Risikoen for utvikling av urinveisinfeksjoner er lavere med SPK enn med KAD.
  • Faren for at det skal utvikles komplikasjoner reduseres. Eksempel på komplikasjoner vi ønsker å unngå er f.eks. utvikling av strikturer (sammenvoksinger) i urinrøret på grunn av mekanisk irritasjon fra kateterslangen.
  • Du kan holde blærekapasiteten oppe ved å klemme av kateteret og åpne det hver gang blæren skal tømmes.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er vanlig at vi legger inn et kateter gjennom urinrøret i forkant av undersøkelsen. Dette trenger vi for å kunne fylle opp blæren underveis i  prosedyren.

Dersom du bruker noe form for blodfortynnende medisin, må du gi beskjed om dette før kateterinnleggelsen. Det kan være aktuelt å slutte med denne medisinen i forkant.

2. Under

Du får lokalbedøvelse, og skal normalt ikke merke noe.

Et silikonkateter blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet. Kateteret holdes på plass i blæren ved at det fylles glyserinblanding (steril væske) i kateterballongen.

Over innstikkstedet legges en bandasje. Kateteret festes til en steril urinpose, og denne festes igjen til benet ditt.

3. Etter

Vi vil vurdere fortløpende den første tiden hvordan blæren din reagerer på denne typen kateter. Det første kateteret som legges inn skal ligge  fire til fem uker. Etter første kateterskift er det vanlig å bytte kateteret  med seks til ti ukers mellomrom. Vi anbefaler at det ikke blir liggende lengre enn ti uker. Nå kan du også benytte ikke-sterile poser.

Innstikkstedet trenger ikke lengre behandles sterilt. Du må gjerne dusje uten bandasje over, la huden rundt tørke godt, og så legge over en enkel beskytende kompress. 

Bandasje skiftes en til to ganger i uken, men oftere dersom den blir fuktig (f.eks. etter dusj) eller om den blir gjennomtrukket av væske fra innstikkstedet. La bandasjen være på ved dusjing og skift etterpå. Bading i basseng må avklares med lege.

Det er viktig å passe på at det ikke blir drag i kateterslangen. 

Hygiene

For å beskytte deg mot bakterier er god håndhygiene svært viktig. Vask hendene både før og etter berøring av kateterets innstikksted, samt før og etter tømming og skifte av pose.

Urinpose

Urinposen festes til benet. Du må gjerne bytte på hvilket ben du fester posen til, slik at siden på innstikket avlastes regelmessig. Det er viktig at posen ikke festes så stramt at det reduserer blodgjennomstrømningen. Urinposen må alltid festes under blærenivå. Unngå knekk på slangen og tøm posen før den blir full. Det er en åpne/stenge-mekanisme i bunnen av posen. Husk å tørke av urinrester og stenge tappeåpningen etter tømming. Det finnes større nattposer, som kan kjøpes på apoteket, for de som trenger det. For å redusere oppvekst av bakterier må dagposen aldri kobles fra selve kateteret når du skifter til nattpose. Nattposen bør kobles til dagposen (kobles til tappeenden av dagposen). Husk å åpne tappekranen på dagposen. Har du kateter over lang tid, anbefaler vi at du bytter urinposen to uker etter kateterinnleggelse og deretter en gang per uke.

Når kateteteret skal byttes, blir det gjort på sykehuset.

Drikke

Det kan bli litt grums i urinen. Drikk derfor godt,  1,5 til 2 liter væske daglig , hvis ikke lege har gitt annen beskjed. Drikk det du har lyst på, men ta gjerne et ekstra glass vann ved siden av.

Vær oppmerksom

Samme dag som kateteret legges inn må du gjerne ta det litt med ro, men du trenger ikke være sengeliggende. Det kan være greit å ha treningsfri og ikke belaste buk og mage mer enn nødvendig.
Videre er det meningen at du lever som normalt og holder det aktivitetsnivået du selv ønsker.

Mulige problemer, symptomer og tiltak

Hvis du opplever noe av det følgende etter at du er utskrevet fra sykehuset, kan du ta kontakt med fastlege.

Blærekramper

Dette kan oppleves som vannlatingstrang, avføringstrang eller som urinlekkasje. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ta kontakt med fastlege dersom det blir for plagsomt.

Blod i urinen

Dette er ikke uvanlig de første dagene etter kateterinnleggelse. Drikk rikelig for å unngå at kateteret går tett. Kontakt fastlege hvis det varer i flere dager eller tilkommer etter en lang periode uten blod i urinen.

Urinveisinfeksjon

Symptomer kan være feber, grumset, illeluktende urin, blod i urinen, smerter og svie over mage/blæreregionen. Ta med en urinprøve til fastlege. Det er normalt å ha bakterier i urinen når man har inneliggende kateter. Det er kun ved symptomer på infeksjon at det er nødvendig å behandle med antibiotika.


Infeksjon ved innstikkstedet

Hovent og rødt ved innstikkstedet, evt. puss kommer ut. Kontakt fastlege. Sørg for god daglig hygiene.

Tett kateter

Lite urin i posen. Sjekk at kateteret, evt. pose-slangen ikke er klemt sammen. Sjekk at posen er plassert under blærens nivå. Har du drukket nok/rikelig?

Urinlekkasje

Om det siver litt urin ut på magen langs kateteret eller du opplever urinlekkasje i truse/underbukse, informer legen, observer at det kommer urin i posen.

Dersom kateteret faller ut

Hvis dette skjer når du ikke er på sykehus, kontakt sykehus eller legevakt raskt.

Kontakt

Urodynamisk laboratorium
Sunnaas sykehus Nesodden
Besøksadresse
Bjørnemyrveien 11(Google maps)
1453 Bjørnemyr
Besøkstider
Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. Ta kontakt for å avtale besøk.
Telefon
66969000
mandag - fredag 08.00 - 18.00
lørdag - søndag 11.00 - 16.00
Sentralbordet er stengt på helligdager.

Parkering

For parkering kjør av i bunnen av Vardenbakken (Håkonkastet), skiltet mot Sunnaas sykehus. Kjør forbi barnehagen. Her ligger en stor parkeringsplass med 140 parkeringsplasser. Parkering er uten avgift, og krever ikke parkeringsbevis.

Sunnaas sykehus hovedinngang ligger på høyre side, mot riksveien, rett bak matbutikken Rema 1000. Følg skilting ved innkjørsel syd for Rema 1000. For gående er det skiltet gangvei via en liten fiskedam og en liten park, med bil er det innkjørsel etter parken. Det henstilles til at alle pasienter og besøkende benytter hovedinngang ved resepsjonen i bygg B.

Kortidsparkering med synlig HC-bevis finnes ved hovedinngangen ved resepsjonen i bygg B.

Langtidsparkering med synlig HC-bevis finnes på vestsiden/sjøsiden av bygg E. Kjør inn Steinveien, innkjørsel syd for Rema 1000. Herfra er inngangen låst, så avtal parkering med avdelingen eller resepsjonen telefon 66 96 90 00.

Sunnaas sykehus har fem ladestasjoner for elbiler. Parkeringsplassene er reservert kun til elbiler og finnes på vestsiden/sjøsiden av bygg E. De kan benyttes gratis av alle ansatte og besøkende.

Ladepunktene er såkalte semi-hurtigladere. Det betyr at de lader vesentlig raskere enn husholdningskontakter. Kontaktene vi har hos oss passer til alle nye elbiler (Mode-3: Type-2). Passer ikke kontaktene til din bil, kan du kontakte din forhandler for å kjøpe eller få en overgang.

Reis kollektivt

​Å reise til og fra Sunnaas på Nesodden er ofte raskere med kollektiv transport enn med bil.

Det går ferger fra/til Aker brygge og Lysaker. Båten korresponderer med buss. Reisetid fra Aker brygge er 41 minutter. Fra Lysaker brygge 32 minutter.

Bussens stoppested heter Sunnaas sykehus.

Se rutetabell på Ruter.

Reis med bil

​Sunnaas ligger midt på Nesoddens vestside, ca 5 mil fra Oslo sentrum.

Med bil tar du av fra E6 mot Nesoddtangen, RV 156. Følg RV 156 til Skoklefall, ta til venstre i rundkjøringen med hestehodeskulptur. Kjør 1 km, og ta til venstre i neste rundkjøring, RV 157. Kjør ca. 2 km over Vardentoppen til du kommer til en Rema 1000-butikk på høyre hånd. Rett etter denne er avkjøringen til Sunnaas. Følg skilting til hovedinngang. Se parkeringsinformasjon.

Praktisk informasjon

Basseng

Bassengene er åpne alle hverdager for pasienter. De som ikke er pasienter ved sykehuset, kan kjøpe badekort i kantinen i F-bygget. Store basseng er åpent mandag til fredag kl. 08.30 til 12.00, samt mandag og torsdag kl. 13.00 til 14.30. Onsdag og fredag 13.00 til 15.15. Stengt i helger og på helligdager.

For grupper ledet av fysioterapeut i det lille bassenget på ettermiddagen i regi av Nesodden kommune, ta kontakt på
tlf. 66 96 45 41 eller e-post til Møyfrid Stave Hopland, fagsjef for ergo- og fysioterapi til voksne, Nesodden kommune.

 

Store basseng holder sommerstengt fra 25. juni til og med 12. august.

Besøkstider

Besøkstidene varierer fra avdeling til avdeling. For å ta hensyn til pasientenes program på dagtid må besøk avtales direkte med den enkelte avdeling.

Utenfor hovedinngangens åpningstid må du ringe sykehusets sentralbord for å komme inn i sykehuset. Det er en fordel hvis du vet hvilken avdeling du skal besøke før du ankommer.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

​På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Det er frisør på sykehuset. Frisørsalongen holder til i kjelleren i G-bygget ved garderoben til det store bassenget. Time kan bestilles på tlf 957 72 904. Besøkende kan også benytte seg av frisøren.

Hva bør jeg ha med meg?

​Medisiner/legemidler

Ta med egne medisiner/legemidler og en oppdatert liste over legemidler fra din fastlege. Under korte innleggelser kan det være hensiktsmessig at du bruker dine egene medbragte legemidler.

A- og B-preparater må låses inn på avdelingen og brukes kontrolleres av lege/sykepleier.

Dokumenter

Det er viktig at du tar med deg relevante dokumenter fra NAV, tidligere undersøkelser, individuell rapport og rapporter fra aktuelle faggrupper som for eksempel logoped, ergoterapeut, fysioterapeut, psykolog​ hvis du har dette tilgjengelig. 

Treningstøy og badetøy

En del av tilbudet innebærer fysisk aktivitet og trening. Det er derfor ønskelig at du tar med deg treningstøy og badetøy. Sørg også for at du har yttertøy og skotøy til ulike værforhold. 

Kveldsaktiviteter

Shuffleboard
Shuffleboard er en spennende aktivitet som likner på curling. Egnet for alle, både sittende og stående. Shuffleboard kan spilles både inne og ute. Gjennom aktiviteten får man trent på øye-håndkoordinasjon og strategisk tenking.

Bueskyting
Bueskyting kan drives som hobby, trim eller som toppidrett på Paralympicsnivå, alt etter ønske og behov. Det stilles store krav til nøyaktighet og koordinasjon. Rullestolbrukere konkurrerer nesten på lik linje med stående. Det finnes spesialutstyr, som hanske med hake på langfingeren for de som ikke har nok fingerstyrke til å trekke opp strengen. Bueskyting kan læres av alle, og man behøver ikke være fysisk sterk for å bli en dyktig bueskytter.

Bordtennis
Bordtennis er verdens raskeste ballspill passer både for stående og sittende utøvere, og for de med funksjonsnedsettelse i begge armene. Flere bordtennisspillere spiller med racketen i munnen, mellom hake og skulder eller armstump. Bordtennis er en teknisk idrett, med store krav til koordinasjon, reaksjon og hurtighet. Det gir også god balansetrening og er en Paralympicsøvelse.
Vi tilrettelegger slik at alle kan delta, uansett funksjonsnivå og uavhengig om man har spilt før.

Boccia
Boccia er en aktivitet for alle og er et presisjons- og fokusspill. De som ikke kan kaste eller trille kulen kan benytte en renne hvor kulen puffes ned. Boccia spilles enten i lag eller individuelt og er en Paralympicsøvelse.

Turløyper
Det er skiltet fire ulike turløyper i nærområdet som du kan benytte deg av om du ønsker. Løypene er merket og du får kart i servicetorg.

Kveldsbønn
Hver torsdag kveld er det kveldsbønn/gudstjeneste med en enkel liturgi i Stillerommet/kapellet. Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål. Her er det lav terskel for å komme.

Mat, servering og kantine

I kantinen tilbys en rikholdig buffet der pasienter, pårørende, gjester og ansatte kan sette sammen sine måltider.

Kantinen i F-bygget er åpen mandag til torsdag kl. 08.00 - 20.00, fredag kl. 08.00 - 14.00 og søndag kl. 14.00 - 20.00. Stengt lørdager.

Kantinen i H-bygget er åpen hver dag fra kl. 08.00 - 20.00.

Sunnaas sykehus tilbyr et næringsrikt og variert kosthold, om det er medisinske eller kulturelle grunner for det sørger vi for at du får en spesiell diett.

Last ned informasjon om ernæring og rehabilitering.

Nødplan

Her finner du informasjon som kan være nyttig etter hjemkomst:

Når du kommer hjem – forslag til nødplan

Røyking, alkohol og andre rusmidler

Sunnaas er et røykfritt sykehus, røyking skjer på anviste steder.

Det er ikke tillatt å bruke eller være påvirket av alkohol, eller andre rusmidler, så lenge du er pasient ved sykehuset, eller er i permisjon. Sykehuset er ansvarlig for deg også under permisjoner. Brudd på reglene kan få konsekvenser for ditt opphold.

Tilgang til sykehusbygget

​Du får tildelt ditt eget nøkkelkort som du bruker når du skal inn og ut av sykehuset og terassen når hovedinngangen er stengt.

Besøkende som kommer utenom åpningstid følger instruks ved hovedinngangen (bygg B).

Hovedinngangen er åpen og betjent mandag til fredag kl. 8.00 - 18.00, lørdag og søndag 11.00 - 16.00. Stengt på helligdager.  

Tro og livssyn

Ulykker, sykdom og død kan gi mange tanker og spørsmål.
Sykehusprestene er her for å møte pasienters, pårørendes og ansattes behov for samtale, sjelesorg, veiledning og kirkelige handlinger.

Det stille rommet er åpent hele døgnet for stillhet, meditasjon og bønn, og er et all-religiøst rom. Du finner det i underetasjen i H-bygget, til høyre ved trappen.

Prestetjenesten ivaretar også pasienter som tilhører andre kirke-, religions- og livssynssamfunn, og formidler kontakt med aktuelle ressurspersoner.

Tankene kan være mange og ordene få. Uansett hvor man er i livet, kan det være godt å ha noen å snakke med. Ta gjerne kontakt direkte med oss, eller gjennom teamet ditt.

Trådløst nettverk

Du kan bruke egen mobiltelefon og PC på sykehuset, men det er ikke like god dekning overalt.

Det er åpent, gratis og trådløst Internett ved bruk av egen PC/mobil/nettbrett. Logg deg på SykehusGjest, registrer deg med navn og telefonnumer. Du mottar da en registreringskode som er gyldig i 7 dager. Etter dette må du registrere deg på nytt.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

Verdisaker

Oppbevaring av verdisaker skjer på eget ansvar. Ta med kun det du behøver. Utstyr som pc, mobiltelefoner og lesebrett har du ansvar for å oppbevare forsvarlig.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.