Denne siden oppdateres fortløpende
Prekonferansen 13. september
Bruk av SMART-mål i rehabilitering - fra teori til praksis
Ida Borgen, psykolog, Phd, post doc, Oslo Universitetssykehus
Ida Maria Henriksen Borgen ble utdannet psykolog ved Universitet i Bergen i 2016. I 2017 ble hun ansatt på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus hvor hun begynte som stipendiat i «TBI kommune-prosjektet». I tillegg til å jobbe med de forskningsrelaterte temaene for gjennomføring av studien var Ida en av fire terapeuter som var ansvarlig for å levere hjemmebasert rehabilitering til intervensjonsgruppa i prosjektet. Ida spesialiserer seg i klinisk nevropsykologi ved siden av forskningen. Den 13.05.2022 forsvarte hun sin avhandling med tittelen «A Goal-Oriented Randomized Controlled Intervention in the Chronic Phase of Traumatic Brain Injury: Feasibility, Patient-Reported Problem Areas, and Goal Attainment». I dag jobber Ida fortsatt som forsker i prosjektet på deltid, og hun jobber deltid som postdoktor i et forskningsprosjekt ved Radiumhospitalet på hjernekreft og som forskningsmedarbeider i CICI-studien v/Sunnaas Sykehus.
Ida Borgen
Ingvil Laberg Holthe, spesialist i klinisk nevropsykologi og PhD-kandidat, Sunnaas sykehus HF, og universitetslektor, Psykologisk Institutt, UiO.
Ingvil Laberg Holthe har jobbet med rehabilitering på Sunnaas sykehus siden slutten av 2008. Hun har arbeidet med både voksne og barn med ulike former for ervervet hjerneskade, i tillegg til barn med ryggmargsskade. Siden 2015 har hun jobbet hovedsakelig med barn, og hun har siden 2019 jobbet med forskningsprosjektet The Child In Context Intervention (CICI-studien). Dette forskningsprosjektet undersøker effekten av å jobbe med målrettet rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade og familiene deres i senfase etter skaden, og inkluderer også samarbeid med barnas skoler.
Ingvil Laberg Holthe
Solveig Lægreid Hauger, psykologspesialist, Phd, post doc, Sunnaas sykehus HF, førsteamanuensis-II, psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Solveig Lægreid Hauger er nevropsykolog og Post Doc. ved Sunnaas sykehus HF. I tillegg har hun en bistilling som førsteamanuensis-II ved psykologisk institutt, UIO. Hun har lang klinisk erfaring med rehabilitering etter alvorlig til moderat ervervet hjerneskade. Solveig disputerte med sin avhandling den 10.11.2017, som omhandlet pasienter med bevissthetsforstyrrelse etter svært alvorlig ervervet hjerneskade. I sin Post Doc stilling er hun nå involvert i et forskningsprosjekt som ser på effekten av en hjemmebasert rehabiliteringsintervensjon for personer med traumatisk hjerneskade i kronisk fase, der samarbeid med pårørende og lokalt hjelpeapparat står i fokus.
Solveig Hauger
Hensikten med denne workshopen er å gi en innføring i målbasert rehabilitering med utgangspunkt i pasientens egenopplevde utfordringer etter en hjerneskade. Du vil lære om kunnskapsgrunnlag for bruk av SMART-mål og Goal Attainment Scale (GAS) i rehabilitering.
Du vil også lære om hvordan SMART- mål og GAS er anvendt som konkret rehabiliteringsmetode i to pågående forskningsprosjekter som inkluderer pasienter i kronisk fase etter ervervet hjerneskade. Videre vil du lære om hvordan SMART-mål og Goal Attainment Scale (GAS) kan tilpasses rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade, og hvordan pårørende kan involveres i målbasert rehabilitering.
Underviserne vil dele kliniske erfaringer om hva som har vært suksesskriterier og utfordringer knyttet til SMART-mål i de to pågående kliniske forskningsstudiene.
Kognitiv rehabilitering og målarbeid
Seminaret ledes av Torkil Berge, psykolog ved Diakonhjemmet sykehus, og forfatter av en rekke bøker, blant annet om klinisk helsepsykologi ved somatisk sykdom og skade.
Kognitiv atferdsterapi er et supplement i behandling av en rekke sykdommer og i rehabilitering etter skader. Tilnærmingen er sentral i behandling av langvarige smerter, søvnproblemer og vedvarende utmattelse.
Fire behandlingsopplegg vil bli presentert, for henholdsvis vedvarende utmattelse, søvnproblemer, irritabel tarmsyndrom og langvarige smerter. Arbeidsbok for pasient og veileder for behandler er fritt tilgjengelig på nett. Det legges vekt på verktøy som pasienten selv kan bruke i sin egen rehabilitering, både i form av mentale og atferdsmessige strategier. På seminaret blir særlig tiltak ved vedvarende mental og fysisk utmattelse brukt som eksempel på tilnærmingen.
Torkil Berge, psykolog
Hovedkonferansen 14. september
Plenumsesjon dag 1 - Sammen om fremtidens rehabilitering
Møteleder: Anders Debes, Avdelingsdirektør Somatikk og rehabilitering hos Helse Sør-Øst RHF
Alarcos Cieza, Unit Head at the World Health Organization and responsible for Rehabilitation 2030
MSc, MPH, PhD , Unit Head, Sensory functions, Disability and Rehabilitation, World Health Organization
Dr Alarcos Cieza in Unit Head, Sensory Functions, Disability and Rehabilitation. In this role, she provides strategic leadership, management support and overall direction to WHO’s work on disability, eye care, hearing care, and rehabilitation. Prior to joining WHO in September 2014, she served as Chair and Professor of Medical Psychology at the Faculty of Social and Human Sciences at the University of Southampton in the United Kingdom and led a research unit for over ten years at the Department of Physical Medicine and Rehabilitation and then at the Pettenkofer School of Public Health at the Ludwig-Maximilians-University, Munich, Germany.
Alarcos Cieza
Karl Kristian Bekeng, Statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet
Regjeringens ambisjoner og mål for rehabiliteringsfeltet.
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Lilly Ann Elvestad har vært i FFO siden desember 2015, og har sin brede yrkeserfaring fra både offenltig og ideell sektor. Hun er utdannet statsviter og samfunssøkonom (Cand.polit.) fra Universitetet i Bergen.
Lilly Ann Elvestad
FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende. Vi har 87 medlemsorganisasjoner med til sammen over 350 000 medlemmer.
FFO jobber aktivt for samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede og kronisk syke. Vi er organisert med hovedkontor i Oslo og fylkeslag i alle landets fylker. På vegne av våre medlemsorganisasjoner jobber vi opp mot politiske myndigheter sentralt og lokalt, for kronisk syke og funksjonshemmedes felles interesser. I tillegg til det politiske arbeidet tilrettelegger FFO en rekke møteplasser og arenaer der våre organisasjoner kan samtale og samarbeide om felles interesseområder. FFO er ofte representer i råd og utvalg nasjonalt og lokalt og har en viktig oppgave i å foreslå brukerrepresentanter til alle landets lokale og regionale helseforetak, et mangfold av direktorater og departementer, samt å rekruttere medlemmer til kommunale råd.
Ingrid Elise Sundfør og Sverre Sætre, "Helsefellesskap: Hvilken rolle har rehabilitering i helsefellesskapenes utviklingsplaner?"
Ingrid Elise Sundfør, Spesialrådgiver, master i rehabilitering, Divisjon habilitering, Sykehuset Innlandet HF.
Ingrid har tidligere erfaring som både ergoterapeut og leder innen lunge- og hjerterehabilitering. Jobber nå som spesialrådgiver i Divisjon Habilitering – rehabilitering hvor hun bl.a. har ansvar for koordinerende enhet (KE) og er samhandlingsrådgiver for divisjonen knyttet opp til arbeidet i Helsefellesskap Innlandet.
Ingrid Elise Sundfør
Sverre Sætre, Rådgiver, master i prosjektledelse/gevinstrealisering, stab Helse, Avdeling samhandling og brukermedvirkning, Sykehuset Innlandet HF.
Sverre har tidligere jobbet som fysioterapeut, leder for regionalt næringsråd og kommunalsjef m ansvar for helse- og pleie og omsorgssektoren. Jobber nå i Sykehuset Innlandet som rådgiver i avd. samhandling og brukermedvirkning med ansvar for Helsefellesskap Innlandet og i organisasjonsutviklingsprogrammet som leder for desentraliserte spesialisthelsetjenester.
Sverre Sætre
Helsefellesskap Innlandet ble formalisert i januar 2022. Helsefelleskapet består av 42 kommuner og ett helseforetak, som har virksomhet på 40 steder i Innlandet. Kommunene er inndelt i 7 ulike regioner. Visjonen er «Sammen om vår felles helsetjeneste».
Våren 2022 ble det utarbeidet en strategi for Helsefellesskap Innlandet (2022 – 2026) med 8 ulike strategiske satsningsområder, og med tilhørende handlingsplan for 2022- 2023. Rehabilitering er inkludert i flere at de strategiske satsningsområdene som bl.a. «Samhandling omkring de som trenger det mest», «Likeverdige tjenester» og «Nye digitale tjenester». Det foregår ulike piloter og prosjekter knyttet til rehabiliteringsfeltet og samhandlingen med kommunene. Vi vil presentere noe av dette arbeidet.
Plenumsesjon dag 1 - Fremtidens organisering og samhandling
Møteleder: Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF
Gro Vogt og Øystein Tveite, "Bedre mestring og oppfølging med apper og digital selvhjelp på helsenorge.no"
Gro Vogt, funksjonell arkitekt for HelseNorge, produkteier innenfor området helsedata og eksterne verktøy, Norsk Helsenett.
Gro er spesielt opptatt av brukerperspektivet samt den nytten og merverdien digitale løsninger kan gi totalt sett. Hun har bred erfaring fra utvikling av digitale løsninger og videre oppfølging og forvaltning av disse, både fra privat og offentlig sektor. I tillegg har hun god kjennskap til ulik arbeidsmetodikk og vært innom de fleste ulike roller og perspektiver i slike prosesser. Gro har også spesialisering innen organisasjonspsykologi, endringshåndtering og organisasjonsutvikling.
Gro Vogt
Øystein Tveite, seniorrådgiver i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjonstiltak og digitale tjenester innenfor folkehelse, forebygging og mestring. hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo.
Lang erfaring fra forebyggingsfeltet i Helsedirektoratet – og som kommunikasjonsrådgiver i organisasjoner og næringsliv. Stadig mer opptatt av digitale løsninger – og at nye digitale løsninger må oppleves som nyttige, bærekraftige og brukervennlige for de som skal bruke dem.
Øystein Tveite
Bendik Hegne og Anne Gunvor Nystrøm
Anne Gunvor Nystrøm jobber i Ullensaker kommune. Hun er utdannet sykepleier og har en mastergrad i Helse- og sosialinformatikk fra Universitetet i Agder.
Bendik Hegne er utdannet sykepleier med mastergrad i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi. Han har mange års erfaring som leder på AHUS, han har blant annet vært leder i Akuttmottaket og for Geriatrisk avdeling.
De to prosjektlederne har gjennom samhandlingsprosjektene Mila 1 og MILA 2 gjort seg gode erfaringer med hvordan systematisk og tålmodig innsats over tid kan lykkes med å å få på plass nye løsninger for pasientoppfølging og gode overganger. Ved å ta i bruk kols egenbehandlingsplan som verktøy og kommunale team som arena har de fått til bedre oppfølging av lungesyke etter utskrivelse. Disse erfaringene blir nå videreført på andre pasientgrupper.
Anne Gunvor Nystrøm og Bendik Hegne
Nina Brøyn jobber som prosjektleder i Avdeling Velferdsteknologi og rehabilitering i Helsedirektoratet, for prosjektet Digital behandlings- og egenbehandlingsplan.
På konferansen vil hun orientere om arbeidet med dette prosjektet og om utprøvningen av en ny løsning i Helse nord.
Nina Brøyn
Parallellsesjoner 14. september
Spor 1 - Søsken som pårørende
Møteleder: Cathrine Utne-Sandberg
Rådgiver, ergoterapeut, MSc, Regionalt kompetansesenter for habiliteringstjenesten for barn og unge i Helse Sør-Øst (RHABU)
Cathrine Utne-Sandberg har ergoterapiutdanning fra NTNU og senere masterutdanning innen habilitering og rehabilitering fra OsloMet. Hun har arbeidserfaring både fra rehabiliterings- og habiliteringsfeltet, men har i hovedsak arbeidet i habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialisthelsetjenesten. Har deltatt i flere utviklingsprosjekt innen habilitering. Er nå ansatt som rådgiver i RHABU, en regional kompetansetjeneste som har til formål å bidra til god kvalitet og større likeverdighet i habiliteringstilbudet gjennom formidling av kunnskap og oppbygging av kompetanse.
Hun skal holde et innlegg som gir oversikt over hvilke rettigheter mindreårige søsken har som pårørende.
Siri Brodahl
Spesialvernepleier, forfatter og foredragsholder
Siri Brodahl
Hun arbeider ved SIHF Habiliteringstjenesten, Sanderud med veiledning til foreldre, søsken og personer som arbeider med barn med medfødt eller tidlig ervervet nevrologisk funksjonsnedsettelse. Jobber også med diagnostisk utredning, spesielt innen autismespekterfortyrrelse. Hun holder også foredrag om søskenperspektivet basert på egne erfaringer som søster. Boken ”Gi meg et smil” ble utgitt i 2016. I 2019 ble dokumentaren «Søstera til Silje» lansert.
”Søstera til Silje”. Dokumentaren baseres på dagboknotater som ble skrevet av Siri da hun var 10 år og hennes opplevelser som storesøster til Silje. Dokumentaren viser flere essensielle temaer med et bredt spekter av komplekse følelser.
Torun Vatne, Psykologspesialist og forsker, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Torun har siden 2011 ledet prosjektet Søskenprosjektet som er et samarbeidsprosjekt med forskere ved Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo.
Torun Vatne
Torun og hennes prosjektgruppe ved UiO har utviklet SIBS, en forebyggende intervensjon rettet mot søsken og foreldre til barn med funksjonsnedsettelser. I innlegget vil hun presenterer SIBS og resultatene fra studiene på effekten av intervensjonen. Hun vil også beskrive mulighetene for implementering av tiltaket i norske kommuner slik det fremkom av en nasjonal kartlegging gjennomført i 2019.
Merete Karsrud og Anette Glad
Merete Karsrud, Pasientkoordinator/barnesykepleier, Sunnaas sykehus HF
Merete har jobbet på Sunnaas sykehus gjennom mange år med rehabilitering av pasienter med hjerneskade, både voksne og barn. I 2015 åpnet det egen enhet for barn med 5 senger. Vi har i hovedsak barn med ervervet hjerneskade og barn med ryggmargskade. Startet som pasientkoordinator på RMS -Enhet for barn og unge da enheten åpnet.
Merete Karsrud
Anette Glad, sykepleier, Avdeling RMS med enhet for barn og unge, Sunnaas sykehus HF
Jeg har jobbet som rehabiliteringssykepleier i klinikk på Sunnaas siden 2001. I hovedsak voksne og barn med ryggmargsskader, multitraumer og brannskader. Jeg har jobbet i Enhet for barn og unge siden den åpnet i 2015.
Jeg har vært Barneansvarlig siden lov om Barn som pårørende kom i 2010, og var med og startet det arbeidet som har vært på Sunnaas, for å gjøre sykehuset mer barnevennlig og sikre at barn som pårørende blir ivaretatt.
På Enhet for barn og unge har søsken som pårørendeblitt en naturlig del av arbeidet i klinikken og etablert seg som et ansvarsområde for alle i det tverrfaglige teamet.
Anette Glad
Presentasjonen vil beskrive hvordan vi jobber med denne gruppen av barn og hvordan vi i teamet løser de oppgavene som følger det lovpålagte kravet om ivaretakelse av barn som pårørende.
Spor 2 - hvorfor virker trening?
Møteleder: Rikke Helene Moe, NKRR
Anita Grongstad, PhD, fagansvarlig fysioterapeut, LHL-klinikkene
Anita har lang erfaring med fagutvikling innen lungerehabilitering og skal dele sin innsikt i intensitet i trening for hjerte-og lungepasienter i et innlegg om fysisk aktivitet og trening.
Anita Grongstad
Per Ola Wold-Olsen,Spesialfysioterapeut OUS Rikshospitalet nevrologisk avd. Koordinator og Fagveileder for fysioterapi i ParkinsonNet Norge
Jobbet i 15 år med Parkinsons sykdom. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og klinisk på OUS Rikshospitalet og Ullevål. Innføring og implementering av europeiske retningslinjer for fysioterapi og Parkinson. Pilot og implementering av ParkinsonNet i Norge gjennom HDIR.
Brainchanging excercise - Jeg skal snakke om hvordan trening har innvirkning på hjerne og motoriskfunksjon ved degenerativ hjernesykdom -Parkinsons sykdom.
Per Ola Wold-Olsen
Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut PhD, førsteamanuensis Universitetet i Agder og Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR).
Fysioterapeut, master i idrettsfysioterapi, Doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus (Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering) på temaet trening som behandling ved aksial spondyloartritt. Postdoktor i prosjektet Exercise for Spondyloartritt, ESpA-studien, en randomisert kontrollert multisenterstudie som undersøkte effekten av høyintensiv trening på sykdomsaktivitet og risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer med aksial spondyloartritt.
Silje Halvorsen Sveaas
Trening har en anti-inflammatorisk effekt som er godt dokumentert blant friske voksne. I foredraget presenteres mekanismene for anti-inflammatorisk effekt av trening hos friske voksne og dokumentasjon for effekt av trening på inflammasjon. Deretter vil hovedfokuset være personer med inflammatoriske revmatiske sykdommer, hva er mekanismene og hva er dokumentasjonen for effekten av trening på inflammasjon hos denne gruppen.
T. George Hornby PT, PhD is a Professor of Physical Medicine and Rehabilitation at Indiana University and the director of the Locomotor Recovery Laboratory at the Rehabilitation Hospital of Indiana.
Dr. Hornby has co-authored over 100 research publications in scientific journals. He is Principal Investigator (PI) or Co-PI on several federally funded grants, with both national and international collaborations. He is also the Director of Knowledge Synthesis and was the previous Director of Research for the Academy of Neurologic Physical Therapy. He is also co-owner of the Institute for Knowledge Translation, which delivers continuing education and consultation for physical therapists, neurological rehabilitation programs, and educational programs.
Exercise as an active ingredient in stroke rehabilitation
Physical rehabilitation is currently the only strategy that can improve functional outcomes and mobility post-stroke. A number of different rehabilitation strategies are utilized clinically during the treatment of patients post-stroke. Unfortunately, the available the effectiveness of many of strategies is limited or uncertain. Indeed, exercises provided to patients post-stroke can elicit gains in function and mobility, although therapists should utilize the specific exercises with evidence that they can help maximize outcomes. The present talk will delineate the evidence to support the use of specific exercise strategies that can maximize function post-stroke, using principles of exercise physiology, motor learning, and neuroplasticity. The discussion will focus on strategies that can be utilized to implement these exercise strategies, and recent successes both locally and overseas.
T. George Hornby
Spor 3 - Rehabiliteringsforskning (abstrakt sesjon)
Møteleder: Mari Klokkerud, Leder, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi OsloMet
Utdannet ergoterapeut med master og PhD fra Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Over 25 års kompetanse fra klinikk-, forskning og ledelse i rehabiliteringsfeltet hvor ferden har gått fra Sunnaas sykehus på slutten av 90-tallet via Norges Idrettshøyskole og til Diakonhjemmet sykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering.
Fra 2019 og til sommeren 2022 har Mari Klokkerud ledet regional kompetansetjeneste for rehabilitering. Nylig tiltrådt leder av nytt institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi på OsloMet, et institutt som rommer bachelor- og masterutdanningene til fysioterapi, ergoterapi og ortopediingeniør.
Mari Klokkerud
Innlegget vil innlede abstrakt-sesjonen om rehabiliteringsforskning ved å reflektere over status, muligheter, behov og utfordringer for rehabiliteringsforskning nasjonalt og internasjonalt.
Frank Becker PhD, leder av Rehabiliteringsregisterets fagråd, klinikkoverlege Sunnaas sykehus, førsteamanuensis Universitetet i Oslo
Jeg er legespesialist og forsker med faglig interesse for rehabilitering ved (lang)varige funksjonsnedsettelser - hvordan redusere dem og hvordan man kan ha et best mulig liv til tross for dem. Jeg er både interessert i hvilke tiltak som hjelper den enkelte og hvordan systemet best kan innrettes for å hjelpe flest mulig på en optimal måte. I forbindelse med det siste har jeg de senere år jobbet mye med registre og bl.a. vært med å pilotere Rehabiliteringsregisteret og i en periode vært utleid til Helsedirektoratet for å bidra i videreutviklingen av dette registeret.
.jpg?RenditionID=7)
Frank Becker
Rehabiliteringsregisteret er opprettet av Helsedirektoratet, har blitt pilotert ved 5 norske rehabiliteringsavdelinger siden mars 2020 med nå ca. 1.300 registrerte pasienter. Alle voksne pasienter som ble innlagt til opphold med forventet varighet > 2 uker ble forespurt om samtykke. Det korte generiske pasientrapporterte utkommemål EQ-5D inngår som det sentrale effektmålet. EQ-5D kan brukes på tvers av forskjellige helseproblemer og helsetjenester; det består av fem spørsmål med fem-punkt svarkategorier og en visuell analog skala (EQ-VAS).
Innleggets hovedtema er om EQ-5D har måleegenskaper som gjør det egnet til bruk som kvalitetsindikator innen rehabilitering. Vi presenterer resultater fra pilotfasen av Rehabiliteringsregisteret, og sammenligner med resultater fra et utvalg fra en norsk normalbefolkning med tilsvarende alders- og kjønnsfordeling. Våre analyser viser at den helserelaterte livskvaliteten til pasientene som innlegges til spesialisert rehabilitering skiller seg vesentlig fra normalbefolkningen; rehabiliteringspasienter rapporterer signifikant lavere livskvalitet, med utfordringer spesielt på områdene gange, personlig stell og vanlige gjøremål. De har signifikant lavere skår også for EQ-5D indeks og EQ VAS, og representerer flere ulike helsetilstander. Det er signifikant bedring for alle dimensjoner og for EQ VAS fra innleggelse til utreise.
På bakgrunn av dette konkluderer vi at EQ-5D egner seg til bruk som pasientrapportert kvalitetsindikator i spesialisert rehabilitering.
Ingerid Kleffelgård, fysioterapeut/postdoktor ved Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Hovedarbeidsfelt innen rehabilitering etter traumatisk hodeskade med ph.d. innen vestibulær rehabilitering for pasienter med svimmelhet og balanseutfordringer etter en lett til moderat traumatisk hodeskade.
Ingerid Kleffelgård
Vedvarende symptomer etter en mild-moderat traumatisk hodeskade (TBI) kan inkludere svimmelhet og balanseproblemer som for noen kan være forårsaket av vestibulær dysfunksjon. Vestibulær rehabilitering (VR) er en utbredt behandlingsmetode som innebærer aktive øvelser for å redusere svimmelhet, bedre balansen, bedre evnen til å fokusere, og bedre generell fysisk kapasitet. VR som del av behandlingen for pasienter med TBI rapporteres som lovende i flere studier, men effekten av VR på svimmelhet og balanseproblemer for pasientgruppen er mangelfull.
Resultatene fra en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av en modifisert gruppebasert VR intervensjon til pasienter med mild-moderat TBI vil bli presentert på konferansen.
Janne Evensen, Stipendiat, spesialist i nevrologisk fysioterapi og stipendiat.
Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik, Sykehuset Innlandet
Har jobbet med rehabilitering av nevrologiske pasienter det meste av tiden. Har en master i rehabilitering fra OsloMet i 2015 og er spesialist i nevrologisk fysioterapi.
Janne Evensen
Mål er en kjernekomponent i rehabilitering og bør utarbeides i samhandling mellom pasient og fagperson. Tiltakene i rehabilitering skal være i samsvar med pasientens ønsker, behov og mål slik at pasienten opplever eierskap til egen rehabilitering, noe som igjen er viktig for pasientenes motivasjon for rehabiliteringen og dermed et godt resultat.
I mitt
arbeid som fysioterapeut og koordinator for pasienter med hjerneslag i en sub-akutt fase, har jeg opplevd det som utfordrende å få fram hva som er viktig for pasienten i en målsamtale. Videre, viser gjennomgang av litteraturen at det er behov for et måleinstrument som kan dokumentere og måle endringer i pasientenes rehabiliteringsmål for pasienter med nevrologiske sykdommer. Pasient-spesifikk Funksjons Skala (PSFS) kan være et relevant måleinstrument for dette formålet og en hjelp i identifiseringen av pasientenes mål i rehabiliteringen
Formålet med studien som skal presenteres, er å undersøke måleegenskapene til PSFS for personer med hjerneslag innlagt på en rehabiliteringsavdeling i en sub-akutt fase.
Spor 4 - Innovasjon og digitalisering
Møteleder: Stein Arne Rimehaug, Rådgiver i RKR og Fysioterapeut, BS
Programmet for denne sesjonen er under utarbeidelse. Vi får høre om erfaringer med VR-briller i rehabilitering fra Sykehuset Vestfold og Catosenteret, samt om 3D printing av ortopediske hjelpemidler. Det er mulig det også blir en virtuell hilsen fra David Putrino, leder for innovasjonslaboratorium i New York, om hvordan covid-19 på ulike vis har påvirket og bidratt til innovasjon og digitalisering.
Erling Becker Aarseth, Lege, SiV HF, KLinikk FMR, Kysthospitalet
Erling jobber som Konstituert overlege ved Sykehuset i Vestfold, Klinikk Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Fra tidligere er han spesialist i allmennmedisin og har jobbet i rehabiliteringsfeltet siden 2016. Erling jobber en del med å ta i bruk ny teknologi i rehabiliteringsfaget. og å synes det er spennende å jobbe med å finne nye måter å bruke teknologi på i rehabilitering.
Erling Becker Aarseth
Kort om prosjektet Teknologien Virtual Reality (VR) har hatt en rivende utvikling de siste årene og har også funnet sin etablert plass i helsevesenet, som et hjelpemiddel til annen behandling.
Ved Klinikk Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (KFMR) har vi lang erfaring med behandling av komplekse og sammensatte kroniske smertetilstander. Vi er nå i gang med å utvikle og ta i bruk vår egen VR-programvare som skal basere seg på velkjente behandlingsprinsipper som kognitiv terapi, ACT, mindfullness og forklaringsmodeller for kroniske smerter. Prosjektet skal gjennomføre en pilotstudie på 50 pasienter planlagt ferdig våren 2023 hvor målet er å undersøke effekten av VR- supplert behandling for kroniske smerter.
Thomas DeMora
Thomas er daglig leder for dHealth. Mange er kjent med miljøet rundt Cornelia Ruland, tidligere kjent som Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlings-forskning. Nå heter de Digital Helseforskning (DIG), og er fortsatt en OUS enhet. De har forsket på mange digitale egenmestringsløsninger. dHealth er opprett for å gjøre DIG sine mestringsapper tilgjengelig for bruk i helsevesenter.
Thomas de Mora
Det utvikles og valideres nye e-helseintervensjoner ved Avdeling for digital helseforskning ved OUS, men disse er i liten grad presentert ut i markedet som brukbare løsninger for pasienter. Det ønsker grunder og daglig leder av dHealth AS å gjøre noe med. Vi har derfor startet selskapet dHealth AS sammen med Inven2 AS for å ta nye innovative løsninger ut i markedet.
Første verktøy som er klart, er EPIO – en app for smertemestring. Denne vil bli presentert og vi vil se på hvordan den er mottatt i markedet. Og hvilke tiltak som vil bli gjort fremover.
Scott Leaman
i HOLOCARE vil vise og fortelle om en ganske annen form for virtuell tilstedeværelse
Geir Ove Karlsson
prosjektleder Innovasjon, teknologi og e-helse - Sunnaas sykehus HF er utdannet ergoterapeut med videreutdanning innen ledelse og har 10 års erfaring som avdelingsleder i klinikken i Sunnaas Sykehus. Han er prosjektleder for innovasjonspartnerskapet MAP og jobber nå med ulike prosjekter i Sunnaas Sykehus med fokus på innovative, digitale løsninger med utgangspunkt i kliniske problemstillinger. Sunnaas sykehus har lang erfaring i samarbeid med leverandører og innovatører.Geir Ove forteller om hvordan dette er satt i system, om et prosjekt med Diffia og om det å få fram innovative løsninger for aktivitet og deltakelse.
Geir Ove Karlsson
Spor 5 - Tiltak ved reguleringsvansker etter ervervet hjerneskade
Møteleder: Anne-Margrethe Linnestad, RKR
Sesjonen vil gi en introduksjon til hva som menes med reguleringsvansker, samt en introduksjon til evidensbaserte intervensjoner/tiltak som helsepersonell kan benytte i samarbeid med mennesker som har vansker med regulering av atferd og emosjoner etter en gjennomgått hjerneskade. De mest sentrale strategiene som vi bruker innen kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus vil presenteres.
Metodene som er inkludert i sesjonen, er valgt ut på bakgrunn av at de lett kan benyttes av helsepersonell og av personer som selv har disse vanskene.
Sesjonen ledes av Victoria Nestaas Vogt, Ergoterapeut og Espen Madsen Edvardsen, Psykologspesialist. Begge jobber ved Avdeling for kognitiv rehabilitering ved Sunnaas Sykehus HF (tidligere KReSS).
Victoria Nestaas Vogt og Espen Madsen Edvardsen
Victoria Nestaas Vogt er utdannet ergoterapeut og har arbeidet på Sunnaas i 5 år, hvorav 4 har vært ved Avdeling for kognitiv rehabilitering.
Espen Madsen Edvardsen er psykologspesialist i nevropsykologi, og har arbeidet 8 år ved Avdeling for kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus (KReSS). Han arbeider med mennesker som har fått hjerneskade av ulik årsak, og som plages av kognitive, fysiske og/eller emosjonelle følgevirkninger etter skaden
Victoria og Espen
Les mer om avdeling for kognitiv rehabilitering (kress) ved Sunnaas sykehus HF
Hovedkonferansen 15. september
Plenumsesjon dag 2 - Forstå fatigue
Møteleder: Stein Arne Rimehaug, Regional kompetansetjeneste for rehabilitering
John DeLuca, Ph.D. Professor and Senior Vice President
Med sine 30 års erfaring med forskning på fatigue og over 300 publiserte fagartikler er amerikanske John DeLuca et vandrende leksikon av kunnskap om utmattelsestilstander.
Han er ansatt som Senior Vice President for Research and Training at Kessler Foundation, Professor ved avdelingene for Physical Medicine & Rehabilitation (PM&R) og Neurology ved Rutgers New Jersey Medical School. Han er også en tydelig og kunnskapsrik formidler som har presentert om fatigue på ACRM og andre internasjonale konferanser.
John DeLuca
Vi får høre John DeLuca to ganger, først i en plenumsforelesning der han plukker fra hverandre konseptet fatigue, og prøver å hjelpe oss å forstå hva det er, og så i en parallellsesjon som ser nærmere på oppdatert evidens om hva slags tiltak som kan være virkningsfulle for ulike pasienter.
Glyn C. Roberts, Ph. D, Professor Emeritus of Psychology, Institute for Social Science, Norwegian University of Sport Science, Oslo, Norway
Glyn C Roberts
Glyn C. Roberts retired from the Professorial Chair of Psychology at the Norwegian University of Sport Science in 2012. Previously, he was Professor in the Department of Kinesiology (1973-1998) at the University of Illinois. Roberts received his baccalaureate
from Loughborough University (1963), masters from University of Massachusetts (1966) and his doctorate in Kinesiology from University of Illinois (1969). He has over 300 publications, including 15 books and 78 book chapters, and has made over 350 presentations of his research worldwide.
Professor Roberts has over 100 invited presentations of his research work and has also made over 50 invited keynote presentations at International Congresses of Psychology and Sport Psychology. He has several distinguished scholar awards, and is Past President of several National and International Psychology Associations (including FEPSAC, the European Sport Psychology Association). His research has focused on the motivational determinants of achievement, especially with the motivation of children. Within motivation research, he has focused on how the achievement goals of individuals affects their cognitive, affective, and behavioural responses in sport and physical activity contexts.
Plenumsesjon dag 2 - Samhandling i rehabilitering
Møteleder: Thomas Sebastian Blancafloor, brukerutvalget i Helse Sør-Øst
Informasjon kommer
Heidi Hanssen, brukerrepresentant
"Tenk om det kunne være slik" - om rehabilteringsprosessen som nyretransplantert og tiden etterpå
Heidi Hansen
Anna Svensson-Raskh, Fysioterapeut og postdoktor ved institutt for Neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle. Karolinska Institutet, Sverige
Anna Svensson-Raskh er en svært erfaren intensivfysioterapeut og forsker som i mange år har arbeidet klinisk med akutt kritisk syke pasienter. Hennes doktorgrad (2021) handlet om tidlig mobilisering av pasienter etter elektiv abdominal kirurgi.
Anna har vært involvert i behandling av Covid-19 pasienter på intensiv avdelingen siden pandemien startet i mars 2020, og hun har bidratt til å utvikle Karolinska Institutet sitt senfølgetilbud til Covid-19 pasienter som har vært innlagt på intensiv. Fra tidligere har hun også vært involvert i Karolinska sitt senfølgetilbud til intensivpasienter.
Anna Svensson-Raskh
Anna er invitert for å dele sine erfaringer fra den tidlige rehabiliteringsfasen på intensiv og i overgang til sengepost. Hun vil vektlegge den praktiske tilnærmingen og si noe om bruk av standardiserte kartleggingsverktøy, systematisk dokumentasjon og tanker om hvordan sikre et godt tverrproffesjonelt samarbeid til det beste for pasienten.
Helene Lindtvedt Valaas, Universitetslektor fysioterapiutdanningen OsloMet
Helene Lindtvedt Valaas er fysioterapeut med flere års klinisk erfaring fra rehabiliteringsfeltet og rehabiliteringsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Hun har de siste årene vært tilknyttet Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering, nå REMEDY - Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer, ved Diakonhjemmet Sykehus som doktorgradsstipendiat og innen forskning på samhandling i rehabilitering. Hun er nå tilknyttet fysioterapeututdanningen ved OsloMet som universitetslektor.
Helene Lindtvedt Valaas
BRObygging i rehabilitering – oppfølgingstiltak, egenmestring og måloppnåelse i rehabiliteringsforløp for personer innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer. Resultater fra en landsomfattende multisenterstudie.
Foredraget «BRObygging i rehabilitering» presenterer resultater fra studien i hennes doktorgradsarbeid. Denne studien er en landsomfattende multiseterstudie hvor samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten i rehabiliteringsforløp for personer med revmatiske diagnoser og muskelskjelettplager har blitt observert gjennom pasient-rapporterte rehabiliteringsmål og måloppnåelse, aktiviteter for egenmestring og egeninnsats, og etterlevelse av disse, samt gjennom planlagte og mottatte oppfølgingstiltak i kommunen opp mot behov. Deltakerne i studien har blitt fulgt fra sitt rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og gjennom det første året hjemme etter rehabilitering.
Anders Debes, Avdelingsdirektør somatikk og rehabilitering Helse Sør-Øst
Hvordan jobber det regional helseforetaket for å bedre kvalitet i samhandling rundt pasienter i rehabiliteringsforløp?
Parallellsesjoner 15. september
Spor 1 - Fatigue, hva virker?
Møteleder: Anita Kjeverud, psykolog og PhD stipendiat, Sykehuset Innlandet
John DeLuca, Ph.D. Professor and Senior Vice President
Reducing fatigue – what works?
Les mer om John DeLuca under overskriften "Plenumsesjon dag 2 - Forstå fatigue
Daniel Løke, PhD-stipendiat og psykolog, Sunnaas sykehus.
Psykolog og doktorgradsstipendiat ansatt ved Sunnaas sykehus HF med variert erfaring innen vurdering og rehabilitering av personer med både medfødte og ervervede hjerneskader, samt langvarig smerteproblematikk. En primær klinisk og forskningsmessig interesse er biopsykososial mekanismeforståelse i arbeid med subjektive helseplager som fatigue og smerter. Foruten dette også en bred interesse for nevropsykologi, helsepsykologi og rehabiliteringspsykologi, og krysningspunktene dem imellom.
Daniel Løke
Daniel Løke har nylig levert sin doktorgradsavhandling om biopsykososiale mekanismer ved fatigue etter traumatiske hjerneskader, der også det atferdsgenetiske grunnlaget for fatigue og relevante mekanismer er undersøkt i en tvillingstudie. I den kliniske studien har 103 personer blitt fulgt ved 6 og 12 måneder etter skade, men et siktemål om å bidra til ny kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer ved fatigue, samt hvilke forhold som samvarierer med fatigue over tid. I foredraget vil de viktigste funnene og deres kliniske implikasjoner drøftes.
Glyn Roberts, Prof. emeritus Norges idrettshøyskole.
What can we learn from strategies used by athletes who come back from burnout?
Marte Jürgensen & Gerd Kvale, hhv. overlege i psykiatri og Professor og psykologspesialist, Helse i Hardanger
Marte Jürgensen, PhD, Overlege, Haukeland Universitetssykehus og Helse i Hardanger, leder av behandlingsgrupper for post covid-19 fatigue.
Marte Jürgensen
Gerd Kvale, Professor i klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, psykologspesialist, senior rådgiver Bergen Center for Brain Plasticity og Senior rådgiver i Helse i Hardanger.
Gerd Kvale
Helse i Hardanger har utviklet en ny modell for rehabilitering rettet mot pasienter med kroniske helseplager. I løpet av en liten uke skal pasienter med sammensatte, kroniske helseplager få erfaringer og kunnskap som gjør at de kan ta tilbake hverdagen på en fleksibel måte. I dette foredraget presenteres resultater fra pasienter med post covid-19 fatigue.
Spor 2 - Helsekompetanse i rehabilitering
Møteleder: Kirsten Sæther
Har du noen gang lurt på hvorfor pasienten ikke følger opp tiltakene i rehabiliteringsplanen slik dere ble enige om? Eller hvorfor dine rehabiliteringstiltak ikke fungerer som forventet? I denne sesjonen vil du få noe av svaret på disse spørsmålene. Målet med sesjonen er å gi klinikere innen rehabilitering forståelse for hva helsekompetanse er, og hvorfor dette må taes hensyn til når man planlegger rehabilitering.
Hanne Søberg Finbråten, Førsteamanuensis/postdoktor, Høgskolen i Innlandet og OsloMet.
Hanne er utdannet sykepleier, og har jobbet i flere år på Kongsvinger sykehus. Hun har en mastergrad i Helse, ernæring og ledelse og tatt en doktorgrad i sykepleie ved Karlstads Universitet. Hanne har lang erfaring med formidling og undervisning.
Presentasjonen vil handle om hvordan helsekompetanse kan være nøkkelfaktoren for å lykkes med rehabilitering. I løpet av presentasjonen vil du få svar på spørsmålet «Hvorfor skal jeg som jobber i rehabilitering være opptatt av folks helsekompetanse» og «Hvordan kan jeg som jobber med rehabilitering ta hensyn til personers ulike nivåer av helsekompetanse».
Hennes presentasjon vil suppleres av fakta og eksempler fra den store undersøkelsen om den norske befolkningens helsekompetanse som hun var med på å gjennomføre, og eksempler på hva som kan være konsekvenser av lav helsekompetanse.
Ingun Benno Petterson, Lærings og mestringssenteret, Fagavdelingen, Sørlandet Sykehus
Hvorfor gjør ikke pasienten som vi sier? En konsekvens av varierende helsekompetanse er at rehabiliteringstiltakene ikke alltid fungerer etter hensikten. Men hvordan kan vi som jobber i rehabilitering sikre at pasienter og pårørende oppfatter og forstår informasjonen du gir? I Ingun sin presentasjon vil du få et helt konkret verktøy for å øke sjansen for at pasienten din følger opp rehabiliteringstiltakene som er planlagt.
Spor 3 - Digital hjemmeoppfølging
Møteleder: Hilde Sørli og Stein Arne Rimehaug
Carina Kolnes, Ergoterapeut, Konstituert arbeidsleder, Enhet rehabilitering, læring og friskliv, og Ass. Prosjektleder, Prosjekt Innovativ Rehabilitering, Indre Østfold kommune.
Brenner for rehabilitering, fordi det gjør det mulig for personer å gjenvinne funksjon, mestre aktivitet og delta i hverdaglivet!
Carina Kolnes
Anbud, anskaffelse og faktisk bruk av teknologi. Om erfaringer med digital hjemmoppfølging i overgangen fra prosjekt til fast drift
Elin Johnsen, Spesialfysioterapeut og prosjektleder i innovasjonsprosjektet Pust Deg Bedre, Helse Førde HF.
Har erfaring i arbeid med lungesyke både i kommuner og på sykehus. Jobber i dag med barn og voksne som trenger lungefysioterapi ved akuttavdelingene og poliklinisk ved Førde sentralsjukehus. Har siden 2018 ledet innovasjonsprosjektet Pust Deg Bedre hvor både produktinnovasjon og tjenesteinnovasjon inngår i prosjektet.
Elin Johnsen
Elin skal holde et innlegg om "Pust Deg Bedre", et digitalt verktøy for lungesyke. Her får dere høre om bakgrunnen for og målet med innovasjonen, hva løsningen inneholder og implementeringen, som legger grunnlaget for at verktøyet skal bli en naturlig del av tjenestetilbudet i primær og spesialisthelsetjenesten over hele landet.
Siw H. Myhrer, prosjektleder og seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
Siw har arbeidet i det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet siden 2017, og har hatt ansvar for utprøving av digital hjemmeoppfølging, og nå oppstart av spredningsprosjekt innen digital hjemmeoppfølging. Hun har bakgrunn som sykepleier, med videreutdanning innen aldring og eldreomsorg, psykisk helse og ledelse.
Siw Myhrer
Hilde Sørli, Rådgiver og prosjektleder innen teknologi og e-helse og faglig anvarlig for tjenesteteam digital hjemmeoppfølging på Sunnaas sykehus.
Utdannet fysioterapeut med master i digitalisering og innovasjon i klinisk helsearbeid.
Har hatt ansvar for utviklingsarbeid innen klinisk bruk av videokonferanse generelt på Sunnaas sykehus, og videokonferansegrupper til trening og mestring i rehabilitering spesielt.
Hilde Sørli
Presentasjon om kunnskap og praktiske erfaringer om trenings- og mestringsgrupper på videokonferanse i rehabilitering.
Spor 4 - Strategier for implementering av måleverktøy i praksis (workshop)
Møteleder: Jenni Moore, Rådgiver og PT, DHS, NCS
Jennifer Moore
Jenni er forsker på kunnskapstranslasjon og implementering innen fysioterapi og rehabilitering. Tidligere ansatt på Rehab Institute of Chicago, nå kjent som Shirley Ryan AbilityLab. Mens hun jobbet der ble hun "oppdaget" av Jan Egil Nordvik og RKR på studietur i 2015, og har siden det vært ansatt på RKR, Sunnaas sykehus, og er primus motor for FIRST intensiv gangtrening, Kunnskapsekspert-opplæring, 'Measurement in rehabilitation' opplæring og andre prosjekter.
Julia Aneth Mbalilaki, rådgiver RKR Fysioterapeut PhD
Julia jobber med nettverkskoordinering, kunnskapsinnhenting og -systematisering i RKR, og er Jenni sin støttespillere i flere prosjekter. Hun bruker nå rammeverket CFIR i en studie om barrierer innen rehabiliterings-implementering. Hennes presentasjon i dag er: "Using the Consolidated Framework for Implementation Research to Identify Barriers"
Julia Aneth Mbalilaki
Joakim Moestue Halvorsen
Joakim Halvorsen er fagansvarlig fysioterapeut ved Forsterket rehabilitering Aker, Helseetaten Oslo. Han jobber mest med hjerneslag og har over mange år opparbeidet seg solid erfaring og kunnskap i høy-intensiv gangtrening for den pasientgruppen. Han er også involvert i implementeringsforskning og underviser for andre innen nevrologisk og ortopedisk fysioterapi. Sammen med Martin Moum Hellevik er Joakim podcastvert i «Lateralt og Medialt», en podcast i regi av Tidsskriftet Fysioterapeuten. Joakim er også styreleder i faggruppen NOR (nevrologi, ortopedi og revmatologisk fysioterapi) i NFF.
Joalim Mostue Halvorsen
Magnus Grevskott Hågå
Magnus G. Hågå, Bsc er også fysioterapeut ved Forsterket rehabilitering Aker. Han har i samarbeid med Joakim også arbeidet i flere år med høyintensiv gangtrening og rehabilitering ved hjerneslag, implementeringsforskning, samt i fagfelleundervisning.
Magnus Hågå
Joakim og Magnus skal sammen med Bergheim demonstrere ganghastighetsmåling.
Åse Bergheim, Fysioterapeut 1, Master i fysioterapi - fordypning eldre, Forsterket Rehabilitering Aker, Oslo kommune
Åse ble utdannet fysioterapeut i 1994, og har gjennom karrieren vært ansatt i mange år både ved Oslo universitetssykehus og i Oslo kommune. Hun har hovedsakelig jobbet med opptrening av pasienter med hjerneslag, samt fallforebygging og generell opptrening av geriatriske pasienter.
Åse tok videreutdanning i fysioterapi for eldre i 2014, og bygget senere på denne utdanningen til en master i fysioterapi med fordypning eldre personer.
Åse har vært ansatt ved Forsterket Rehabilitering Aker i om lag 1,5 år, og er i tillegg til klinisk praksis der også en av flere veiledere på kurset «Bruk av standardiserte måleverktøy i rehabiliteringspraksis» som arrangeres i regi av RKR og FRA.
Åse Bergheim
Bidrar på interaktiv workshop som omhandler strategier for implementering av måleverktøy i klinisk praksis.
Ida Dørstad
MSc, Spesialist i somatisk helse ergoterapi, Fagansvarlig ergoterapeut, Forsterket rehabilitering Aker, Oslo Kommune.
Ida Dørstad ble utdannet ergoterapeut i 2007 og fullførte mastergrad i Helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2012, og er spesialist i somatisk helse ergoterapi. Hun har erfaring fra både spesialisthelsetjenesten og kommunal sektor innenfor psykisk helse, nevrologi og ortopedi. Hun har de siste årene spesielt arbeidet med rehabilitering ved nedsatt kognitiv fungering og behandling av nedsatt funksjon i over ekstremiteten etter hjerneslag. Ida Dørstad er for tiden ansatt ved Forsterket rehabilitering Aker i Oslo Kommune hvor hun arbeider klinisk samtidig som hun er faglig ansvarlig for ergoterapien, samt en av kursholderne på kurset «Bruk av standardiserte målverktøy i rehabiliteringspraksis» som arrangeres i regi av Forsterket Rehabilitering Aker og RKR.
Ida Dørstad
Bidrar på interaktiv workshop som omhandler strategier for implementering av måleverktøy i klinisk praksis.
Jonas Nedal Glittum, Fagutviklingssykepleier, Bachelor i sykepleie, Forsterket Rehabilitering Aker, Oslo kommune
Jonas ble utdannet sykepleier i 2017, og har siden den tid vært ansatt ved Forsterket Rehabilitering Aker (FRA) hvor han har opparbeidet seg erfaring og kompetanse innen rehabiliteringsfeltet. Han har hovedsakelig jobbet med opptrening av pasienter med hjerneslag og generell opptrening av geriatriske pasienter. De siste to årene har han jobbet som fagutviklingssykepleier for FRA hvor fokuset de siste årene har vært særlig rettet standardiserte måleinstrumenter og evidensbaserte intervensjoner. I tillegg til fagutvikling og klinisk praksis er han også en av flere veiledere på kurset «Bruk av standardiserte måleverktøy i rehabiliteringspraksis» som arrangeres i regi av FRA og RKR.
Jonas Nedal Glittum
Jonas skal bidra i interaktiv workshop om Strategier for implementering av måleverktøy i praksis, hvor han skal fokusere på PROMIS-29.