Hjerneslag er en plutselig skade på hjernen på grunn av forstyrrelse i hjernens blodtilførsel. I 85 - 90% av tilfellene skyldes slaget et hjerneinfarkt på grunn av at en blodpropp tilstopper en blodåre i hjernen. 10 - 15% skyldes en hjerneblødning - at en blodåre i hjernen sprekker.
Hvert år får mellom 12000 og 15000 nordmenn hjerneslag.
Ved hjerneslag kan blodtilførselen til noen områder i hjernen bli redusert slik at hjerneceller i disse områdene ikke får nok oksygen. For høyt blodtrykk, hjertesykdommer, åreforkalkning og diabetes type 1 og 2, er risikofaktorer for å utvikle slag. Andre risikofaktorer er røyking, fysisk inaktivitet og høyt kolesterol.
Følger av hjerneslag
De ulike områdene i hjernen ivaretar forskjellige oppgaver, og derfor vil følgene etter slaget avhenge av hvor i hjernen blodproppen eller blødningen sitter.
Hjerneslag fører som regel til større eller mindre forandringer hos den slagrammede. Noen av forandringene blir varige, andre kan være mer forbigående. Mest iøynefallende er kanskje de fysiske problemer i form av mindre kraft og lammelser i den ene kroppshalvdelen eller økt muskelspenning som får armen, hånd og fingre til å bøye seg opp mot brystet, mindre kontroll og langsommere bevegelser. Noen får problemer med å snakke eller med å forstå hva som blir sagt. Kognitiv svikt er en "usynlig" skade som gir store utfordringer og problemer med å fungere i hverdagen. Symptomene kan være redusert hukommelse, nedsatt struktur, dårlig planleggingsevne og redusert språkforståelse. Pasientene kan også oppleve endret adferd, redusert initiativ eller manglende innsikt i egen situasjon. Dessverre er sosial isolasjon noe man kan oppleve på lang sikt, sammen med angst, uro og depresjon.